Målrettet miljøarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Terje Gundhus Atferdsavtaler innenfor kriminalomsorgen. Motivasjon, endring og selvstendiggjøring.
Advertisements

Fra prøving og feiling til
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Pedagogisk analyse.
Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Trinn 2 Barnets første leveår.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Diagnose – forståelse eller merkelapp
Mangfold og fellesskap
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
Torbjørn Torsheim, Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
De ansatte opplever å bli hørt og anerkjent, og føler dermed trygghet og lojalitet. Bedriften får utnyttet unik kompetanse. Økt bevissthet til HMS-arbeidet.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Fritid med Bistand.
Opplæring i ADL-ferdigheter
Opplæring i ADL-ferdigheter
Grunnprinsipper i Avtalestyring
Veileder for risikovurdering
Opplæring i ADL-ferdigheter
Velkommen til fagdag i Hedalen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Opplæring i ADL-ferdigheter
Hafjellseminaret våren 2012
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Håndtering av utfordrende atferd.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
BASISREGISTRERING.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
MÅLRETTET MILJØARBEID
MÅLRETTET MILJØARBEID
Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.
Målvalg Mål for hvem? …etiske og faglige vurderinger
Skolen som lærende organisasjon NFFL
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Målrettet miljøarbeid Grunnkompetanse i omsorg og miljøterapi U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Omsorg i døgnbaserte tjenester Tilrettelegge for at tjenestemottakerne får dekket grunnleggende behov. Herunder døgnrytme, kosthold og hygiene som det primære. Sekundært ivareta trygghet, sosiale relasjoner samt aktiv og meningsfull fritid Ivareta de behov som tjenestemottakerne grunnet funksjonhemming ikke mestrer Ivareta individets behov for spesielle helsemessige eller somatiske tiltak U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Miljøterapi Virksomheten skal tilstrebe å anvende positive strategier for å forebygge, endre og etablere atferd hos den enkelte beboer Det skal anvendes metodikk som er anerkjent og dokumentert effektive på det aktuelle område Alle programmer skal baseres på prinsippene i målrettet miljøarbeid. Det vil si kontinuerlig observasjon, kartlegging og analyse. Alle programmer skal underlegges streng datainnhenting og evalueres kontinuerlig ut fra disse. U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Målrettet miljøarbeid - definisjon Hovedmålsettingen er at brukeren skal mestre sine omgivelser bedre som følge av miljøarbeidet! Å mestre sine omgivelser bedre kan bidra til et bedre liv ”Å mestre omgivelsene” vil si å påvirke og bli påvirket av miljøet rundt en U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Er du en målrettet miljøarbeider? Kunnskap om fag Det må være dokumentert sammenheng mellom behandlingsform og resultater som oppnåes Kunnskap om profesjonalitet Kunnskap om holdninger Helhetlig tilnærming: Omsorg – Opplæring – Behandling Praktiske ferdigheter som tilrettelegger Praktiske ferdigheter som bistandsyter Praktiske samarbeidsferdigheter Kunnskap om lovverk U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Grunnforutsetninger Individuelt tilrettelagte jf aktuelt lovverk En organisering av arbeidet som tilrettelegger for systematisk arbeid i et langt perspektiv Kvalitetssikring av informasjonsflyt Forenlig/ lik praksis U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Hva er ”Forenlig praksis” Enhetlig omsorgs- behandlingstilbud Tjenesten som formidles er fundamentert i kollektive mål og metoder ”Like konsekvenser på lik atferd” U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Hvorfor tilstrebe forenlig praksis Sikre den enkeltes rett til en enhetlig behandling (jfr. LOSO) Sikre ”like konsekvenser på lik atferd” Skape grunnlag for evaluering av anvendte metoder Skape forutsigbarhet Gjenkjennelse Raskere læring Forebygge atferdsavvik U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Hvordan etablere forenlig praksis Kollektiv enighet om målsettingen på det enkelte opplærings- behandlings- omsorgsområde Definere seg selv som en del av et ”verktøy” og ikke som en autonom omsorgsyter Lære miljøet å observere det samme ved å; Definere sentrale områder/ begreper på en slik måte at språklige, kulturelle og individuelle erfaringer ikke påvirker tjenesteformidlingen Det vil si å benytte en induktiv tilnærming U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

På hvilke områder bør forenlig praksis tilstrebes Alle områder det skal gis tjenester på Jo mer kompleks opplæringen/behandlingen er, jo viktigere med forenlig praksis Generelt kan en si at behovet/kravet for forenlig praksis øker proporsjonalt med ambisjonene om å øke grad av selvstendighet/mestring hos tjenestemottaker U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Målrettet miljøarbeid Observasjon Kartlegging Målvalg Metodevalg Registrering Evaluering Metoden er faglig og etisk forsvarlig Anerkjent og naturvitenskapelig dokumentert Helst basert på funksjonelle analyser Så for å få til dette trenger vi verktøy!!!! Atferdsanalyse er verktøyet vi i hovedsak bruker på U34 U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Grunnlagsarbeid forut for individuelle tiltak Her følges prinsippene i målrettet miljøarbeid; Observasjon/ kartlegging Målvalg Metodevalg Registrering Evaluering Fagadm U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Gruppeoppgave Grupper à ca 3-4, kjent klient, moderat bistandsbehov Kartlegg på minst 2 områder i basisreg Fyll ut tiltaksplan Velg en ferdighet og fyll ut en handlingskjede U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Generell kartlegging Primære ADL - ferdigheter Sekundære ADL – ferdigheter Sosiale ferdigheter Observere funksjonsnivå, bistandsnivå eller bistandsformidling her Forsterkere ADL = selvhjelpsferdigheter U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Topografisk beskrivelse av atferd En presis beskrivelse av en atferds utseende Beskrivelsen skal være så presis at det gir lite rom for fortolkning som mulig Derfor må man unngå følgende; Samlebetegnelser eller ord med emosjonelt ladede begreper Eks: « aggressivitet» Samlebetegnelser for en rekke symptomer som for eksempel Eks: «paranoid», «psykotisk» U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Særlig vesentlig ved Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Definering av utfordrende atferd- når er atferd et problem? Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Kartlegging av utfordrende atferd Krever presise beskrivelser Gjøre atferden gjenkjennelig Atferdsproblem U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Definert selvhjelpsferdighet Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter dusj- ferdighet Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke del- handlinger klienten har et bistands- / opplærings -behov på U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Målvalg 1 Målvalget må være i tråd med overordnede målsettinger Målvalget skal om mulig gjenspeile hvilke betingelser som normalt er operative ved ferdigheten Husk at dette kun er et ”trinn i trappen” U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Tips når mål skal prioriteres Bryt ned hvert mål i delkomponenter, slik kan du identifisere eventuelle pre-rekvisitter Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Metodevalg Metoden må velges ut fra målformuleringen, det vil si under hvilke betingelser ferdigheten skal fremvises Vær klar på hva som skal jobbes med, praktisk handling eller språkforståelse Et eksempel er; Dusjing er for de fleste en privat ferdighet Dette må gi konsekvenser for bistands- opplæringsteknikk som velges Sosialt betingede teknikker bør dermed unngås, for eksempel vokale instruksjoner U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Dokumentasjon Målinger/innhenting av informasjon om atferd må foretas Før igangsetting (baseline) Kan påvirke metodevalg Under gjennomføringen Danne grunnlag for løpende evaluering Etter avslutning av behandling/opplæring Måle effekten av tiltakene og danne grunnlag (baseline) for eventuell nye tiltak U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Valg av registreringsmetode Det må velges registreringsmetode som gjør det mulig å evaluere arbeidet opp mot målvalg Datainnhentingen må være pålitelig Datainnhentingen må gjøres over tid Den mest pålitelige registreringsmetoden er måle forekomst pr. tidsenhet. Antall forekomster deles på observasjonstiden. Dette kalles RESPONSENS RATE (Skinner) Bør velges når observasjonstiden varierer fra dag til dag U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Ulike registreringsmetoder Ved utfordrende atferd Frekvensregistrering Situasjonsregistrering Intervall- registrering Varighets- tidsregistrering U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

Ulike registreringsmetoder Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Design Det bør velges et design Dette vil bidra til å måle effekten av det enkelte tiltak og samtidig danne baseline for de neste trinn De mest vanlige i klinisk virksomhet er AB –design og ABC – design Det bør velges et design Dette vil bidra til å måle effekten av det enkelte tiltak og samtidig danne baseline for de neste trinn U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Atferdsreduksjon U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad

U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad Evaluering Innhentede data (registreringene) må bearbeides i grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene U34, Terje Fredheim og Jonny Finstad