SGO 2100 – Byers geografi Tema: Levekår og livskvalitet i byer Våren 2004 Per Gunnar Røe

Byer som livsmiljø Det er satt søkelys på byers framtid som livsmiljø for innbyggerne Urbanisering og forverring av enkelte bymiljøer har ført til oppmerksomhet om negative sider ved det å bo i by Forståelsen av forholdet mellom menneske og de urbane hverdagsomgivelsene er helt sentralt i geografifaget Det dreier seg om i hvilken grad en by tilfredsstiller innbyggernes fysiske og psykologiske behov

Ulike mål på bymiljøers kvalitet A.Objektive mål –Er mest brukt –Er basert på primærdata fra survey-undersøkelser eller sekundærdata –Forskningen har bidratt med verdifull innsikt når det gjelder rangering av byer B.”Urban liveability” –Er et relativt begrep (avhengig av tid, sted, hensikt og ekspertens verdisystem) –Kvalitet er ikke en egenskap ved miljøet, men en funksjon av interaksjonen mellom miljø- og personkarakteristika

Rangering av steder og byer Kan ha betydning for en bys evne til å konkurrere om –investeringer –næringsliv –turisme –Innflyttere En god rangering kan underbygge lokale vekststrategier og øke ”bystoltheten” En dårlig rangering kan påvirke den lokale økonomien, fornærme innbyggerne og provosere byens lederskap

Teorier om bymiljøets innvirkning på innbyggerne Den byøkologiske tilnærmingen Den subkulturelle tilnærmingen ”Miljøtrykk” -tilnærmingen Atferdsbegrensnings -tilnærmingen Atferdssettings -tilnærmingen

Den byøkologiske tilnærmingen Wirth (1938): Bymiljøets størrelse, tetthet og befolkningsmessige heterogenitet ga en individuell sosio-psykologisk tilpasning En tilpasning der ”gemeinschaft” sine primære relasjoner erstattes av ”gesellschaft” sine formaliserte, kontraktsfestede, upersonlige og spesialiserte relasjoner Resultatet er atferd preget av anomali (avvik fra normale sosiale regler) og fremmedgjøring (manglende tilknytning til samfunnet) Byen tilbyr få fordeler som kan kompensere for stress, anonymitet, fremmedgjøring og personlig og sosial disorganisering Tilnærmingen er kritisert for dens negative miljødeterminisme

Den subkulturelle tilnærmingen En direkte motsetning til den tradisjonelle byøkologiske modellen Fischer (1984): Bymiljøet gjør det mulig for mennesker med ulike karakteristika, verdier og evner å finne andre lignende individer Byen blir en mosaikk av ulike lokalsamfunn og nabolag basert på etnisitet, yrke, livsstil og klasse Tilnærmingen kan kritiseres for å overse de isolert menneskene som ikke finner sitt miljø

”Omgivelsestrykk” -tilnærmingen ”Overload”-varianten: Urbane omgivelser hindrer folk i å respondere ”normalt” på nye situasjoner fordi de bruker mye energi på å håndtere overflødig omgivelsesinformasjon ”Underload”-varianten: Mange problemer knyttet til omgivelser og atferd (f. eks. vandalisme) skyldes for lite stimuli

Atferdsbegrensnings- tilnærmingen Handler om at man mister kontroll over en situasjon Gjenvinner kontroll (ved å trekke seg ut) Hvis det ikke går, er hjelpeløshet den endelige konsekvensen Hvis gjentatte forsøk ikke fører fram, slutter man å prøve og aksepterer sin situasjon (for eksempel å bo i et fattig strøk) Vedvarende hjelpesløshet kan lede til depresjon

”Atferdssetting” –tilnærmingen En ”atferdssetting” er en avgrenset fysisk enhet (et lokale) der en type atferd finner sted Denne atferden er nokså stabil over tid selv om personene skiftes ut Miljøtettheten er representert ved det antallet mennesker som bemanner settingen Overbemanning skjer når antallet potensielle deltakere overstiger systemets kapasitet I underbemannede settinger er folk mer direkte involvert i relasjonen mellom person og omgivelse (”defensible space”)

Fysiske miljøkonsekvenser Jordsskred og ras (ofte avgrensede, men koster samfunnet mye) Jordskjelv (har betydning for byutvikling: ”zoning”, informasjon og ekspropriasjon) Innsynkning (flom, infrastrukturproblemer, brønnproblemer, bygningsskader, etc.) Byklima (færre fordeler enn ulemper, som det tas lite hensyn til i byplanlegging) Luftforurensning (gasser og partikler) Flom (størrelsen og hyppighetene øker ved byutbygging) Støyforurensning (psykiske effekter, fysiologiske effekter, ytelse, eiendomspriser)

Sosiokulturelle konsekvenser Trengsel (subjektiv erfaring, har vært koblet til avvikende atferd) er knyttet til: –det fysiske miljøet –det sosiale miljøet –”formålet” med miljøet –Individuelle karakteristika ”Lesning” og orientering (har vært knyttet til ”mental mapping”-tradisjonen)

Felles behov som byutforming kan påvirke (Zeisel 1975) 1.Sikkerhet (trygghet i boligområder) 2.Tydelighet (som letter bevegelser i og ”lesning” av omgivelser) 3.Privatliv (regulering av kontakt med andre) 4.Sosial interaksjon (omgivelser som legger til rette for ønsket interaksjon) 5.”Praktiskhet” (hvor lett det er å gjennomføre daglige gjøremål) 6.Identitet (stedsfølelse – forholdet mellom ”selvet” og omgivelsene)

Problemene med Pruitt Igoe 1.Mangelen på halvoffentlige rom og fasiliteter der naborelasjoner kunne utvikles 2.Høyhusene gjorde det vanskelig for mødre å holde øye med barna sine 3.Trappeoppganger og heiser ga muligheter for kriminelle og andre antisosiale aktiviteter

Newmans ”Defensible space” Fokuserer på fysiske utforming av boligområder Skal redusere de ”rommene” der kriminalitet foregår Skal skape en territoriell tilhørighet og samhørighet Skal føre til økt ansvar og engasjement i nærmiljøet Tilnærmingen er kritisert for sin fysiske determinisme og for mangelen på sosiale strategier

Graden av tilfredshet med boligområdet Er avhengig av sosiale og kulturelle forhold Francescato (1980) fant at beboere legger vekt på –privatliv i forhold til innsyn og støy –mulighetene for å gi boligen et personlig preg –variasjon i bygninger og landskap –tilgjengelighet til bakkenivå og parkering –å ha et stykke land som man kan kalle sitt eget –utbyggingens størrelse En måte å tilfredstille varierende preferanser på, er å øke den folkelige medvirkningen

Byens underområder Sosialt konstruerte underområder: –Etniske enklaver –Livsstilsenklaver –Gjengområder –Slumområder –Eksklusive forsteder –Høystatusområder Subjektive områder knyttet til frykt kan begrense menneskers bevegelser i byen

Kvinners by ”Kjønnet” byutvikling (maskulin bias): –Separasjonen av hjem og arbeid (forsterket av suburbanisering) –Skillet mellom menns og kvinners arbeid –Distinksjonen mellom offentlig og privat rom Mobilitetsforskjeller: –Menn reiser mer og lengre –Kvinner kombinerer arbeidsreiser med andre gjøremål –Kvinner reiser mer med kollektivtransport –Kvinner har andre fritidsaktiviteter

Viktige sider ved bostedet for eldre 1.Tilgjengelighet til apotek og lege 2.Deltagelse i gruppeaktiviteter 3.Nærhet og tilgjengelighet til kjøpesentre 4.Sikkerhet, trygghet og ”vennlighet” i nabolaget

Barnas by Behovene er avhengig av barnas alder og utvikling Landemerker er viktige for barns orientering i landskapet Barns bevegelser kan hemmes av foreldres frykt for overgrep Barns og særlig tenåringers bruk av områder kan gå på tvers av voksnes forventninger

De funksjonshemmedes by Det er som regel stort avvik mellom funksjonskrav og fysisk utforming i byen Det er utviklet en rekke utformings- og planleggingsprinsipper for å ivareta ulike gruppers behov Planleggerne tar imidlertid ofte ikke hensyn til disse prinsippene Dette representerer en institusjonell diskriminering (som kan henge sammen med økonomi og synet på funksjonshemmede i samfunnet)

Den gode (”liveable”) by Forslag når det gjelder bystørrelse: –Platon: innbyggere og borgere –Howard: –New Towns: –Le Corbusier: 3 millioner –Ohmae: 3 millioner –Goodman: 6-8 millioner Vanlige kriterier for ”liveability”: –Økonomisk fokus (arbeid, bolig, skole, innkjøp, transport og byøkonomi) –Sosiale fokus (forurensning, trengsel, dårlige boliger, ”overload” og et variert bomiljø for ulike grupper)