Mangfold og fellesskap Dhayalan Velauthapillai Kompetansegruppe for opplæring av minoritetsspråklige elever Bergen kommune

Definisjoner og tall 1.1.2010 • Innvandrere: er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre: 459 000 personer • Norskfødte med innvandrerforeldre: barna innvandrerpar får etter ankomst til Norge (tidligere kalt etterkommere): 93 000 • I alt 552 000, 11 prosent av befolkningen • Fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa minus EØS (kalles her: Asia, Afrika etc.) – 261 000 innvandrere og 80 000 norskfødte – 7 prosent av befolkningen

Mister innvandrerdefinisjon mange innvandrere? 1.1. 2009: • Én av foreldrene er innvandrer: 230 000 personer – Fire av fem har bakgrunn fra Europa • ”Tredjegenerasjon”: Rundt 200 personer – Finnes i noen av Oslos sandkasser • Barn av én norskfødt med innvandrerforeldre og én innvandrer: 3 400 personer – 2 000 med bakgrunn fra Pakistan, 400 fra Tyrkia

500 000 flere på 40 år: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1970-2010

Ikke veldig stor andel utenlandsfødte i Norge i OECD-sammenheng. 2006 Kilde: OECD Factbook 2009

Flest med bakgrunn fra Polen 1.1.2010

Nettoinnvandring 2008-09

Flere har kommet pga familie og arbeid de siste årene

… men flest etablerer familie med en uten innvandrerbakgrunn 1990-2008: 63 000 familieetableringer – 24 000 til innvandrer – 2 000 til norskfødt med innv.forelder – 37 000 til ”øvrige befolkningen”

Innvandrerbefolkningen, etter landbakgrunn2 (de 20 største gruppene), 2008 Oslo Bergen Stavanger Bærum I alt  139 878 23 682 16 636 14 293 Pakistan 20 313 Polen 2 022 Storbritannia 1 337 1 442 Somalia 9 708 Irak 1 535 1 272 Sverige 1 221 8 118 Vietnam 1 229 Tyrkia 1 104 Danmark  900 Sri Lanka 7 127 Chile 1 201  669 Iran  823 6 581 1 061  727 6 104 Tyskland  915  601  724 5 715 Storbritan  843  576  547 Marokko 5 566 Bosn-Her  805  552 Filippinene  523 5 197  799  522  499 4 984  751 Bosnia-Hercegovina  489 Afghanistan  379 3 480  674  488 Russland  368 India 3 407  628 USA  475  366 3 398 Thailand  549  417  337 2 547  543  364  332 2 387  493  341  292 Kina 2 037 Frankrike  335  277 2 035  476  325  262 1 916 Filippinen  470  319 Finland  209 1 896  388 Kosovo  308  177 1 795  348 Nederland  273  173

Bergen I alt 23 682 Polen 2 022 Irak 1 535 Vietnam 1 229 Chile 1 201 23 682 Polen 2 022 Irak 1 535 Vietnam 1 229 Chile 1 201 Sri Lanka 1 061 Tyskland  915 Storbritan  843 Bosn-Her  805 Sverige  799 Somalia  751 Danmark  674 Iran  628 Thailand  549 Tyrkia  543 USA  493 Russland India  476 Bergen

Barn 0-17 år sortert etter de 10 hyppigst forekommende nasjonalitetsgruppene. 1. januar 2008 Gutter Jenter I alt  104 624 53 543 51 081 Somalia 9 640 5 003 4 637 Pakistan 9 240 4 719 4 521 Irak 8 792 4 492 4 300 Vietnam 5 852 2 998 2 854 Sri Lanka 4 927 2 513 2 414 Tyrkia 4 590 2 381 2 209 Kosovo 4 258 2 180 2 078 Polen 3 734 1 899 1 835 Bosnia-Hercegovina 3 570 1 840 1 730 Iran 3 551 1 845 1 706

Utdanning

Barnehage 21 909 minoritetsspråklige barn i barnehage, andelen har økt med rundt 10 prosentpoeng de siste fire årene (nesten en dobling av antallet) 1373 barnehager ga i 2008 særskilt språkstimulering mot 1226 i 2007 932 barnehager rapporterte i 2008 at de samarbeidet med andre tjenester om dette, mot 834 i 2007

Elever med særskilt norskopplæring Elever med morsmålsopplæring1 og særskilt norskopplæring, etter fylke. 1. oktober 2007 Elever i alt Elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring Elever med særskilt norskopplæring Heile landet  616 388 22 084 39 856 01 Østfold 34 398 1 931 2 542 02 Akershus 73 426 2 223 3 879 03 Oslo 53 725 4 302 12 176 04 Hedmark 23 517  545  895 05 Oppland 23 129  627  869 06 Buskerud 31 919 1 298 2 462 07 Vestfold 29 875 1 289 1 710 11 Rogaland 58 989 2 159 3 325 12 Hordaland 62 172 1 996 2 788 14 Sogn og Fjordane 15 056  343  610 15 Møre og Romsdal 33 521  561 1 252 16 Sør-Trøndelag 36 536 1 476 1 825 17 Nord-Trøndelag 18 184  256  399 18 Nordland 31 805  424  886 19 Troms Romsa 20 729  338  465 20 Finnmark Finnmárku 10 135  218  303 Svalbard  198 - 23

Grunnskole Skoleåret 2008/2009 41 024 elever fikk særskilt norskopplæring 22 178 elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring 15 075 elever fikk opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Flest elever på barnetrinnet får særskilt opplæring og opplæring etter planen i grunnleggende norsk

Tospråklig opplæring i Bergen 1592 elever som mottar tilbud om morsmålsundervisning/to-språklig fagopplæring. I tillegg er det 390 står som søkere.

Måling av læringsutbytte Nasjonale prøver Internasjonale undersøkelser: PISA TIMSS PIRLS Standpunktkarakterer og eksamen

Skårer dårligere på nasjonale prøver Nesten halvparten av innvandrerelevene på laveste mestringsnivå i regning

Svake resultater innen lesing Om lag 48 prosent av innvandrerelevene på femte trinn lå på det laveste mestringsnivået i lesing, mot i underkant av 25 prosent av elever uten innvandrerforeldre.

Total skår på leseprøvene for majoritets- og minoritetsspråklige elever på fjerde trinn i PIRLS 2006 Tabellen viser total skår på leseprøvene I PIRLS 2006 for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i de nordiske landene som deltar som har et visst omfang av minoritetsspråklige elever. Island deltar også i undersøkelsen, men ikke Finland. Den største forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige finner vi i Norge (58 poengs forskjell), minst forskjeller finner vi i Sverige (35 poeng) og Danmark ligger nær Sverige med 39 poengs forskjeller i resultatet for minoritet og majoritetselever.

PIRLS undersøkelsen (2006) for fjerde trinn viser…. …at elever med god støtte i hjemme i forhold til leseopplæringen som tilgang til bøker, leseaktiviteter på fritiden og som hadde voksne som de kan snakke norsk med hjemme, oppnådde bedre resultater enn elever som ikke hadde slik støtte.

Prestasjoner i de tre fagområdene for majoritetselever og minoritetselever i PISA 2006 Figurene viser at de nordiske landene noe lavere skår i PISA for sine majoritetselever enn Tyskland. Forskjellene mellom majoritetselever og minoritet finner vi i alle de fire landene. Det er mindre forskjeller mellom de majoritet og minoritetselever i Norge enn i Danmark. I Sverige skårer særlig 2. generasjons innvandere godt i lesing.

Variasjoner i karakternivå Første generasjon innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn oppnår et karaktersnitt som er langt lavere i norsk, engelsk og matematikk både i standpunkt og til avgangsprøven enn elever med norsk bakgrunn Andre generasjon innvandrere med vestlig bakgrunn, oppnår derimot en god del bedre karakterer i grunnskolen i engelsk enn elever med norsk bakgrunn, og de har også noe bedre resultater i matematikk Det er stor samanheng mellom foreldres utdanningsnivå og oppnådde resultater

Gjennomsnittskarakterer i skiftlige fag for avgangelever fra grunnskolen 2006 Dette kan leses ut av tabellen her, som også viser andre generasjons innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn oppnår lang bedre karakterer enn første generasjon.

Elevene oppnår i gjennomsnitt 44,2 skolepoeng ved avgang fra grunnskolen Har en av foreldrene mer enn 4 års høyere utdanning, oppnår elevene i gjennomsnitt 50,3 skolepoeng Har begge foreldrene kun grunnskole oppnår elevene i gjennomsnitt 37,5 skolepoeng Første generasjon innvandrere oppnår i gjennomsnitt 40,1 skolepoeng Andre generasjon innvandrere oppnår i gjennomsnitt 42,3 skolepoeng Innvandrergutter der begge foreldrene kun har grunnskole oppnår i gjennomsnitt 33,6 skolepoeng

Den klassedelte skolen Elever ved de «hviteste» Osloskolene er vinnere på eksamen på ungdomsskolen. Elever ved innvandringsdominerte skoler er taperne! Dagsavisen, 03. juni 2009 I norsk er snittet 3,9 ved «hvite» skoler, mot 2,9 ved skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever. I matematikk er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8. I engelsk er snittkarakteren 4,5 ved de «hvite» skolene mot 3,6 på motstykket

Minoritetselevenes situasjon i skolen - ”i motbakke med driv” Forskning om elever med minoritetsbakgrunn i flere land viser at de har svakere faglige resultater enn majoritetselever Minoritetselever bruker gjennomsnittlig mer tid på skolearbeid enn majoritetselever De oppgir også større bruk av læringsstrategier og større motivasjon for å lære

Videregående skole Skoleåret 2008/2009 Elevene i Vg 1 6,3 % av var ikke-vestlige innvandrere 3,3 % var ikke-vestlige etterkommere 88 av 460 vg skoler hadde over 11 % elever med innvandrerbakgrunn I Oslo hadde tre vg-skoler mer enn 60 % elever med innvandrerbakgrunn Færre elever i vg enn i grunnskolen får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk

Fullføring av videregående i løpet av fem år. 2001-kullet ”Førstegenerasjon” og ”etterkommer” har ikke-vestlig bakgrunn. ”Skandinav” er etnisk norsk, dansk eller svensk. Gjelder alle figurer om videregående

Fullføring i løpet av 5 år. Begynt i studieforberedende

Fullføring av videregående i løpet av 5 år. Begynt i yrkesfag

Fullføring, studieforberedende, etter foreldres utdanningsnivå (beregnet)

Høyereutdanning Økning fra 4000 – 7000 i antall studenter (19-24 år) med innvandrerbakgrunn fra 2000- 2005 Ca 18 % av alle ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere tok høyere utdanning (01.05.2005) 32,4 % av alle ikke-vestlige etterkommere tok høyere utdanning – mot 31 % i hele befolkningen

Åtte av ti fullfører videregående Aftenposten 20. juli 2009: Åtte av ti fullfører videregående Det er veldig hyggelig med en gladnyhet, sier Dunia Bouyambib med marokkanske foreldre (t.v.) og Sidrah Iqbal med foreldre fra Pakistan, som begge studerer på Blindern. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

Innenfor hvert karaktersjikt har minoritetsungdom, og spesielt etterkommerne, mye større tilbøyelighet til å begynne på elitestudier enn etnisk norske. Det samme gjelder når vi ser på ulike nivåer på foreldrenes utdanning. Samtidig, på andre typer utdanninger, som ingeniørutdanning og økonomi og administrasjon, finner vi forholdsvis flere av minoritetsungdom enn av majoritetsungdom med relativt svake karakterer. Begge deler er uttrykk for høye ambisjoner: Kommer en inn på elitestudier, velger en det i større grad enn etnisk norsk ungdom gjør. Har en svake eller middels karakterer, så begynner en likefullt i høyere utdanning (hvis mulig), og da for eksempel ofte på ingeniørstudier.

Beregnet gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon per år

Læreplaner i norsk for språklige minoriteter Alders og trinn basert <-> Hovedmomenter <-> Mål – Lytte og tale, Lese = og skrive, Kunnskap om språklæring, Kunnskap om språk og kultur Kunnskapsløfte Aldersuavhengig og Nivåbasert (3 nivåer tilpasset CEFRL) Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Hovedområder : Lytte og tale, Lese og skrive, Språklæring, språk og kultur