Kilde: Aftenposten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Noen utfordringer for skolene
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
Digital kompetanse i Mat og helse
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Matematikk muntlig på studieforberedende program
STASJONSUNDERVISNING
Digital ferdigheter i alle fag
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2006/2007 Vibeke.
Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving)
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
"God bagasje på livets reise."
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Samling II: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Konkrete eksempler på hvordan det jobbes med IKT i undervisning ved.
Barnehagekontoret Møte for familiebarnehagene 27.oktober 2009.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Verktøy for kreativ og språklig produksjon NKUL etterutdanning Halden september 2009 Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse,
Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving) Vibeke Bjarnø IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A04 - Høst 2004.
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Innlegg på fagdag for øvingslærere
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Skrivepedagogikk POS som metode
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Grunnleggende ferdigheter: å kunne bruke digitale verktøy (Digitale verktøy i arbeid med de fire øvrige grunnleggende ferdighetene.) Tonje Hilde Giæver.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Kilde: Aftenposten. Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Nasjonale.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
”Digitale redskaper kan være gode verktøy i læringsprosesser
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Nå er de revidert!.
Utskrift av presentasjonen:

Kilde: Aftenposten

Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - KULTUR FOR LÆRING I BARNEHAGE, SKOLE OG LÆRERUTDANNING Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Våre planer og vår praksis ved avdeling LU?

St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring En skole for kunnskap, mangfold og likeverd: ”Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære…styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” De ferdigheter som framheves er: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy.

Basiskompetanse – som del av en helhetlig kompetanse: …som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) og sosial kompetanse…(s.31)

Reproduksjon av ulikhet

Hva vil det si å kunne bruke digitale verktøy? …bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon…(s.34) Visjonen i Program for digital kompetanse 2004-2008 = ”digital kompetanse for alle” ”Gjøre digital kompetanse til alles eiendom” Største utfordring: Øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet Utdanning på alle nivåer har et ansvar!

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring side 48)

IKT som en naturlig del av læringsarbeidet Noen føler i dag IKT som påtvunget Andre ser på det som en selvfølge Viktig å fortsette å motivere både tilsatte og studenter til bruk av digitale verktøy Det ene utelukker ikke det annet! – IKT er ikke et eget fag i skolen eller et avgrenset område i barnehagen – integrering i annen aktivitet – krever samarbeid!

Rammeplan for barnehagen – forslag til temahefte fra arbeidsgruppen IKT i barnehagen Det er allment akseptert at dette er et forsømt område som har stort pedagogisk potensial. I forbindelse med utjevning av sosiale ulikheter mellom familiene, kan det være betydningsfullt at alle barn i barnehagen møter og får en viss grunnleggende fortrolighet med IKT. Samtidig vekker tanken om bruk av IKT i barnehagen fortsatt delte reaksjoner blant pedagoger. Det er ubestridt at det mangler dokumenterte erfaringer, kunnskap og kompetanse om bruksmuligheter og begrensninger i praksisfeltet (s.11)

5. 3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i barnehagen – (s 5.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i barnehagen – (s. 49-50) – stikkord: Selvfølgelig del av aktivitetene og temaene i en framtidsrettet barnehage Ta i bruk digitale redskaper dreier seg om barnekultur, utvikle sosiale og kommunikative ferdigheter, likestilling Digitale redskaper i lek og læring – mikrofon og program for lydopptak for å lage sanger, fortellinger digitalt, skrive tall og bokstaver, lage egne spill, lage og prøve ut animasjoner. Barna skal gjennom IKT kunne bruke fantasi, kreativitet og skaperevne. Personalet skal støtte prosessen, interessere seg for hva barna gjør med datamaskinen, veilede. Aktivisere foreldrenes interesse for barnehagen. Lære kommunikasjon og samarbeid med andre gjennom det digital mediet. Oversikt digital kompetanse i utkast til Rammeplan for barnehagen

Kunnskapsløftet - http://www.kunnskapsloeftet.no/ Generell del fra L97 beholdes ”Broen” – Prinsipp og retningslinjer (der det beste om IKT står kuttes ut) erstattes av Læringsplakaten, 11 svært generelle forpliktende punkter. Nye fagplaner – digital kompetanse integrert ”…varierte arbeidsmåter” Hvordan sikre helhet og progresjon i tilknytning til IKT og digital kompetanse? ”Å kunne bruke digitale verktøy” + i målformuleringer Oversikt digital kompetanse i kunnskapsløftet

Eksempel - Engelsk: ”Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.” Mål etter 4 årstrinn: ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst” Mål etter 7 årstrinn: ”bruke hensiktsmessige digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring” ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster” Mål etter 10 årstrinn: ”kommunisere via digitale medier”

Alle planer på alle nivåer viser at vi alle har et felles ansvar både i å presentere studentene for IKT… ….og la de få videreutvikle sin digitale kompetanse gjennom sin utdannelse ved avdeling for lærerutdanning

eNorge-planen Norge er mulighetenes samfunn. Den nye teknologien sprenger grenser og dagens unge er allerede blant de viktigste aktørene i denne utviklingen. SMS-generasjonen er morgendagens verdiskapere. Derfor må vi lytte til og lære av dem.” (Kilde: Odin) Studentene bruker allerede digitale verktøy – Hva kan vi tilby? En helhetlig opplæring – videreutvikle deres digitale kompetanse, systematisere den, vise god didaktisk bruk av digitale verktøy i læreprosesser slik studentene skal praktisere i senere barnehage- og skolepraksis. Utfordring = remediation!

Remediation i betydningen… …the formal logic by which new media refashion prior media forms… Remediation brukes til forskning på nye medier. To strategier for remediation er ”immediacy” og ”hypermediacy” (Bolter og Grusin 2003:273) Eks: en remediering av en thesaurus

Eksempel - ALU: Responsskriving IKT Tekstbehandler: Spore endringer Merknader Sammenligne- dokumenter Stavekontroll LMS: Samskrivings- verktøy Diskusjonsforum Chat Ny didaktikk Remediation Opprinnelig norsk- og IKT-didaktikk Didaktikk Norsk Prosessorientert skriving: Fokus på prosess framfor produkt, Vygotsky, lærer i samhandling Skrivemetodikk, lære å skrive: Grammatikk Ord- og tekstoppbygning Sjanger Fra symbol til lyd… Digital tekstproduksjon godt egnet

Eksempel - ALU: Formler og tegning i matematikk IKT Tekstbehandler: Sette inn objekter Formeleditor Tegneverktøy: Punktgrafikk og vektorgrafikk Digital didaktikk Remediation Matte- og IKT-didaktikk Didaktikk Presise uttrykksformer: Behov for å lage egne oppgaver Arbeide med symboluttrykk Matematikk Formellære: Polynomuttrykk Brøkuttrykk Bruk av likhetstegn Figurlære: Tegning av grafer og andre figurer Digital formeleditor og digitalt tegneverktøy godt egnet

Eksempel - FLU: Gruppen som redskap til læring IKT Tekstbehandler: Skrive en tekst Stiler Fonter Lagre… LMS: Diskusjonsforum Chat/Prat Publisering Digital didaktikk Remediation Samfunnsfags- og IKT-didaktikk Didaktikk Prosessorientert skriving: Vygotsky, Dysthe Sosiokulturell læringsteori, Lære i samhandling med andre Samfunnsfag Utvikle samfunnsvitenskaplige tekster: Sosial ulikhet knyttet til klasse og lagdeling, kultur, kjønn Digital tekstbehandler og læringsmiljøsystem (LMS) godt egnet