Kilde: Aftenposten. Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Nasjonale.

Presentasjon om: "Kilde: Aftenposten. Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Nasjonale."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kilde: Aftenposten

2 Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Nasjonale læreplaner for alu og flu? Hvordan er våre planer i tråd med de nasjonale? KULTUR FOR LÆRING I BARNEHAGE, SKOLE OG LÆRERUTDANNING

3 St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring En skole for kunnskap, mangfold og likeverd: l ”Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære…styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” l De ferdigheter som framheves er: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy.

4 Basiskompetanse – som del av en helhetlig kompetanse: l …som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) og sosial kompetanse…(s.31)

5 Reproduksjon av ulikhet Barnehagen

6 Hva vil det si å kunne bruke digitale verktøy? …bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon…(s.34) Visjonen i Program for digital kompetanse 2004- 2008 = ”digital kompetanse for alle” ”Gjøre digital kompetanse til alles eiendom” –Største utfordring: Øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet –Utdanning på alle nivåer har et ansvar!

7 Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring side 48)

8 Digital kompetanse def ift kompetanseområdene l Snakk med Tonje….

9 IKT som en naturlig del av læringsarbeidet l Noen føler i dag IKT som påtvunget l Andre ser på det som en selvfølge l Viktig å fortsette å motivere både tilsatte og studenter til bruk av digitale verktøy l Det ene utelukker ikke det annet! – IKT er ikke et eget fag i skolen eller et avgrenset område i barnehagen – integrering i annen aktivitet – krever samarbeid!

10 Rammeplan for barnehagen – forslag til temahefte fra arbeidsgruppen IKT i barnehagen Det er allment akseptert at dette er et forsømt område som har stort pedagogisk potensial. I forbindelse med utjevning av sosiale ulikheter mellom familiene, kan det være betydningsfullt at alle barn i barnehagen møter og får en viss grunnleggende fortrolighet med IKT. Samtidig vekker tanken om bruk av IKT i barnehagen fortsatt delte reaksjoner blant pedagoger. Det er ubestridt at det mangler dokumenterte erfaringer, kunnskap og kompetanse om bruksmuligheter og begrensninger i praksisfeltet (s.11)

11 5.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i barnehagen – (s. 49-50) – stikkord: l Selvfølgelig del av aktivitetene og temaene i en framtidsrettet barnehage l Ta i bruk digitale redskaper dreier seg om barnekultur, utvikle sosiale og kommunikative ferdigheter, likestilling l Digitale redskaper i lek og læring – mikrofon og program for lydopptak for å lage sanger, fortellinger digitalt, skrive tall og bokstaver, lage egne spill, lage og prøve ut animasjoner. l Barna skal gjennom IKT kunne bruke fantasi, kreativitet og skaperevne. Personalet skal støtte prosessen, interessere seg for hva barna gjør med datamaskinen, veilede. Aktivisere foreldrenes interesse for barnehagen. Lære kommunikasjon og samarbeid med andre gjennom det digital mediet. l Oversikt digital kompetanse i utkast til Rammeplan for barnehagen Oversikt

12 Kunnskapsløftet - http://www.kunnskapsloeftet.no/ 1. Generell del fra L97 beholdes 2. ”Broen” – Prinsipp og retningslinjer (der det beste om IKT står kuttes ut) erstattes av Læringsplakaten, 11 svært generelle forpliktende punkter. 3. Nye fagplaner – digital kompetanse integrert ”…varierte arbeidsmåter” Hvordan sikre helhet og progresjon i tilknytning til IKT og digital kompetanse?

13 Kunnskapsløftet l ”Å kunne bruke digitale verktøy” + i målformuleringer OversiktOversikt digital kompetanse i kunnskapsløftet

14 Eksempel - Engelsk: ”Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.” Mål etter 4 årstrinn: ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst” Mål etter 7 årstrinn: ”bruke hensiktsmessige digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring” ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster” Mål etter 10 årstrinn: ”kommunisere via digitale medier”

15 Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003 l Arbeids- og vurderingsformer: ”Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene…..bruker IKT i barnegrupper og i administrasjonen av barnehager…” (s15) l Andre relevante sitater: l ”IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring (s16) l ”Studentene skal…vise innsikt i og kunne reflektere over bruk av leketøy, spill, IKT og andre tekniske hjelpemidler…” (s29 knyttet til matematikk) l ”Studentene skal…kunne arbeide kreativt og kritisk med bruk av IKT sammen med barn og som redskap i ledelse av barnehagen” (s34 knyttet til norsk) l ”Studentene skal…utvikle norsk tegnspråk gjennom selv å prøve ut metoder, læremidler og ulike former for IKT i undervisningen” (s42 knyttet til norsk tegnspråk)

16 Rammeplan for allmennlærerutdanningen 2003 l Arbeids- og vurderingsformer: Arbeids- og vurderingsformer: ”Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene…arbeider med IKT og andre læremidler og vurderer læremidlene kritisk” (s15) l Andre relevante sitater: l ”IKT som hjelpemiddel for kommunikasjon og læring” (s16) l ”…kunne analysere et utvalg av bilde- og faktabøker, skjønnlitteratur, IKT-baserte hjelpemidler og andre læremidler og kunne bruke slikt materiell i begynneropplæringen(s21 knyttet til arbeid med lesing, skriving og matgematikk i og på tvers av fag) l ”…kunne benytte IKT som redskap og vurdere bruken av dette redskapet i et etisk perspektiv” (s24 knyttet til KRL) l ”…kunne ta i bruk IKT og ulike typar læremiddel i norskfaget” (s28 knyttet til norsk)

17 l ”Bruk av IKT og andre medium er viktig i engelskfaget, både for å få informasjon frå engelsktalande kulturar, i produksjonen av undervisningsmateriell og i den aktive bruken av språket…ha røynsle i å bruke og vurdere IKT og andre medium i undervisninga” (s31 -32 knyttet til engelsk) l ”…kunne bruke og vurdere IKT som verktøy og virkemiddel i skapende arbeid” (s37 Kunst og håndverk) l ”…kjenne til og kunne vurdere ulike arbeidsmåter, eksperimentelt utstyr og IKT” (s41 natur- og miljøfag) l ”…kunne bruke og kritisk vurdere ulike arbeidsmåter og kildebruk gjennom arbeid med IKT og massemedier” (s43 Samfunnsfag)

18 l ”…kunne delta i utviklingen av faget gjennom at de selv utvikler og prøver ut metoder, læremidler og ulike former for IKT i fagundervisningen og i praksis (s51 Norsk og tegnspråk) l ”..kunne bruke ulike veilednings- og vurderingsmåter, arbeide kreativt og kritisk med bruk av IKT i tegnsspråkfaget og legge til rette for arbeid med varierte tegnspråkfaglige mål i tema- og prosjektarbeider” (s52 Norsk og tegnspråk)

19 Høgskolen i Oslo Sitatene viser at vi alle har et felles ansvar både i å presentere studentene for IKT… ….og la de få videreutvikle sin digitale kompetanse gjennom sin utdannelse ved avdeling for lærerutdanning

20 eNorge-planen Norge er mulighetenes samfunn. Den nye teknologien sprenger grenser og dagens unge er allerede blant de viktigste aktørene i denne utviklingen. SMS-generasjonen er morgendagens verdiskapere. Derfor må vi lytte til og lære av dem.” (Kilde: Odin) Studentene bruker allerede digitale verktøy – Hva kan vi tilby? En helhetlig opplæring – videreutvikle deres digitale kompetanse, systematisere den, vise god didaktisk bruk av digitale verktøy i læreprosesser slik studentene skal praktisere i senere barnehage- og skolepraksis. Utfordring = remediation!

21 Remediation i betydningen… …the formal logic by which new media refashion prior media forms… Sammen med ”immediacy” og ”hypermediacy” er remediation en av tre trekk ved Bolter og Grusins forskning på nye medier (Bolter og Grusin 2003:273)

22 Remediation IKT Norsk Didaktikk Ny didaktikk Eksempel - ALU: Responsskriving Tekstbehandler: Spore endringer Merknader Sammenligne- dokumenter Stavekontroll LMS: Samskrivings- verktøy Diskusjonsforum Chat Skrivemetodikk, lære å skrive: Grammatikk Ord- og tekstoppbygning Sjanger Fra symbol til lyd… Prosessorientert skriving: Fokus på prosess framfor produkt, Vygotsky, lærer i samhandling Opprinnelig norsk- og IKT-didaktikk Digital tekstproduksjon godt egnet

23 Remediation IKT Matematikk Didaktikk Digital didaktikk Eksempel - ALU: Formler og tegning i matematikk Tekstbehandler: Sette inn objekter Formeleditor Tegneverktøy: Punktgrafikk og vektorgrafikk Formellære: Polynomuttrykk Brøkuttrykk Bruk av likhetstegn Figurlære: Tegning av grafer og andre figurer Presise uttrykksformer: Behov for å lage egne oppgaver Arbeide med symboluttrykk Matte- og IKT-didaktikk Digital formeleditor og digitalt tegneverktøy godt egnet

24 Remediation IKT Samfunnsfag Didaktikk Digital didaktikk Eksempel - FLU: Gruppen som redskap til læring Tekstbehandler: Skrive en tekst Stiler Fonter Lagre… LMS: Diskusjonsforum Chat/Prat Publisering Utvikle samfunnsvitenskaplige tekster: Sosial ulikhet knyttet til klasse og lagdeling, kultur, kjønn Prosessorientert skriving: Vygotsky, Dysthe Sosiokulturell læringsteori, Lære i samhandling med andre Samfunnsfags- og IKT-didaktikk Digital tekstbehandler og læringsmiljøsystem (LMS) godt egnet

25 ”Digital Literacy” l Et begrep som anvendes for å definere og beskrive både grunnleggende IKT- ferdigheter og innovativ bruk av IKT i læringsarbeidet.