Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard

Diskursanalyse Diskursanalyser av fire saker om kommunale velferdstjenester som er behandlet i Stortinget. To case om barnevernet: St.meld. nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet og Ot.prp. nr. 64 ( ) som foreslår å endre lover om barnevern og sosiale tjenester. To case om omsorgstjenestene: St.meld. nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene og St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. De respektive innstillingene til Stortinget og Odelstinget samt referat fra debattene i Stortinget og i Odelstinget er også gjennomgått.

Definisjon Tredelt definisjon av ”helhetlighet” og ”langsiktighet”: Bærekraft: Hensynet til kommunesektorens langsiktige evne til å opprettholde og videreføre tjenestetilbudet. Her er det hensyn til økonomi, dekningsgrad, administrativ kapasitet og tilgjengelig arbeidskraft som står sentralt. Fleksibilitet: Hvordan vedtak angående en tjeneste har konsekvenser for andre tjenester med hensyn til kommunens lokale handlefrihet og tilpasningsevne når det gjelder ressursallokering og valg av organisatoriske løsninger. Fokus: Avgrensningen av hensyn som tas i betraktning. ”Helhetlige hensyn” vil si at man tar i betraktning et forholdsvis bredt spekter av tjenester som har med hverandre å gjøre, for eksempel ved at de retter seg mot brukere med sammensatte tjenestebehov.

Hovedresultater Hensynet til kommunenes evne til å levere velferdstjenester drøftes i stor grad, men sjelden med referanse til perspektivmeldinger eller langtidsprogram. Vektleggingen av fleksibilitet har i flere tilfeller å gjøre med partipolitiske forskjeller i synet på balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal likhet. Selv om hensynet til sektorovergripende samordning ofte fremheves, problematiseres sjelden kompleksiteten i slik samordning.

Hvordan kan helhetlige og langsiktige hensyn ivaretas? Avveining mellom økt helhetlighet og mulig lavere beslutningsdyktighet Kan økt helhetlighet på nasjonalt nivå hemme lokal fleksibilitet? Enkeltstående hendelser eller permanente ordninger? Ordninger for hele kommunesektoren generelt eller ordninger som slår inn i den enkelte sak?

Tredelt strategi Kort sikt: Innføre en ny type konsekvensanalyse for kommuneøkonomien ved større statlige reformer Mellomlang sikt: Fireårig planhorisont for større reformer – slik som Nasjonal Transportplan Lang sikt: Nasjonal foresight-prosess om kommunal velferdsproduksjon