Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

System for kompetansekrav NRHS – møte
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Utdanning for velferd Ekspedisjonssjef Toril Johansson.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Styrende dokumenter 2013 •Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF • Protokoll fra foretaks- møte i St. Olavs Hospital HF –18. februar 2013 –Krav.
Trondheim Helseklynge
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken 
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
Tone Marie Nybø Solheim, direktør helse og velferd KS
Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer Dialogmøte med kommunene Gjøvik v/Kjell Ivar Iversen.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Kortform: Samspillsmeldingen
Om Kunnskapsdepartementets forskningssatsinger
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
”Regjeringens reformtanker” Statssekretær Lisbeth Normann Bergen
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Helse- og sosialfag ved HiL- kort oversikt og hva er vi opptatt av? Dialogmøte med kommunene NG v/Dekan Kjell Ivar Iversen.
INTRO 2 år – regjerings mål for arbeidet Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Dialogmøte om kompetanse- behov og gjennomførings- modeller innen helse og omsorg - Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta NGLMS, den 22. mars.
NAV, Side 1 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse  2007 – 2012  Bygger på erfaringer fra Vilje Viser Vei satsingen i NAV og opptrappingsplanen.
EVU i samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Seniorrådgiver Helge Halvorsen NHO Avdeling arbeidsliv Miniseminar NRØA.
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Kunnskapsbasert endring Kort om Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål/oppgave fokus vs. Struktur Felles ansvar – ulike roller… Relevant kompetanse.
Prosjekt Felles innhold
Møte i NFE-HS Tor Rynning Torp
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
1. Virksomhet Samfunnshelse og integrering – etablert Avdelinger: o Integrering og migrasjonshelse o Seniorsentrene o Opptrening og rehabilitering.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Utdanning for velferd 1. 2 Mål om å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Flere store reformer er begrunnelsen og bakgrunnen.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
1 Framtidige kompetanse- og utdanningsbehov i samfunnet generelt og i helsesektoren spesielt. Hvordan skal NTNU møte dette? Hvilken betydning vil nytt.
Mandat og rammeverk for evalueringen
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Samisk barnehagekonferanse i Karasjok
Styrende dokumenter 2013 Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF Protokoll fra foretaks-møte i St. Olavs Hospital HF 18. februar 2013 Krav og rammer.
Organisering av fagskolesektoren
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis Dialogmøte med kommunene i NG 22.03.2013 ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer

Mål og visjoner fra meldingen Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente velferdsarbeidere som samarbeider godt, som lytter til deres behov og ønsker og som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp.

Reformene som utgangspunkt og nye kompetansebehov NAV-reformen Reformen i barnevernet Samhandlingsreformen Nye kompetansebehov: Helhetlig tenking og samhandling på tvers av etater og profesjoner-helhetlige tilbud til brukerene Flerkulturell kompetanse Kunnskap om arbeidsmarked og arbeidsliv Veilednings- og oppfølgingskompetanse Sterkere orientering mot de kommunale tjenestene Samhandling, tverrfaglighet, folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning

Innspill fra fagfeltet om styrking av utdanningene Evne til tverrprofesjonelt samarbeid; kommunikasjons- og samarbeidskompetanse, mellommenneskelig kompetanse, evne til etisk refleksjon og profesjonell yrkesutøvelse, veiledningskompetanse Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene for tjenesteutøvelse; sentrale perspektiver i utvikling av velferdstjenestene, system og organisasjonskunnskap, brukerorientering og mestringsperspektiv, bruk av IKT Kompetanse i å arbeide med sammensatte behov; forebyggende arbeid/folkehelsearbeid, oppvekst, vold og overgrep, omsorgssvikt, psykisk helse og rus, habilitering og rehabilitering, arbeidslivsrettet kvalifisering, migrasjonshelse

Samspill med praksisfelt og arbeidsliv Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes: Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene; Samarbeidsarenaer lokalt og sentralt etc. Vi etablerer samarbeidsorganer med kommunene i regionen, samarbeidsorgan med NAV Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene; praksis skal kvalitetsstyrkes og evt lovfeste plikt, + prosjektarbeid m.v. Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifiseringen til yrket etter endt utdanning; Dialog for drøfting av forventninger til hverandre, klargjøring av ansvarsdeling Kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse må styrkes gjennom praksisnær forskning i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet

Samspill mellom utdanninger og utdanningsnivå Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes: Studentene skal lære sammen på tvers av utdanningene- tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Fagmiljøene skal samarbeide om utdanningskvalitet og forskning Studenter på ulike nivåer innenfor samme fagområde bør ha elementer av felles praksis Kompetanse opparbeidet på et ett nivå skal kunne bygges videre på på neste nivå – ingen blindveier i utdanningssystemet

Om høgskoleutdanningene Brede grunnutdanninger, - helhetsforståelse, fokus på grunnlag for livslang læring og utvikling Dobbel identitet, felles for helse- og velferd og profesjonsspesifikk; felles innhold, tverrprofesjonell samarbeidslæring God integrering mellom teoretisk undervisning, prosjektarbeid og praksis i yrkesfeltet Spesialisering på Master og videreutdanningsnivå, kobling mellom Master og videreutdanning Vurdere veiledningsordninger for nyutdannede kandidater Styrking av praksis; kvalitet og relevans: lovfesting av plikt til yrkesfeltet?,avtaler, veiledning, flere praksisplasser i kommunene, NAV m.v Internasjonalisering

Forskning Økt fokus på praksisrettet forskning i samarbeid UH - praksisfelt Helhetlig nasjonal strategi for bruk av ressursene til forskning og utvikling innenfor helse- og sosialfag gjennom koordinering og sam-arbeidsarenaer på tvers av sektorene. Øke kvaliteten på forskningen ved å legge til rette for felles forskningsinnsats på tvers av fagmiljøer og institusjoner Etablere et forskningsprogram i Norges forskningsråd for å utvikle helse- og velferdstjenestene og de helse- og sosialfaglige utdanningene. Prioritere helse- og velferdsområdet innenfor forskningsprogrammet Strategiske høyskoleprosjekter (SHP). Etablere flere nasjonale forskerskoler som knytter sammen stipendiater innenfor samme fagfelt ved ulike institusjoner.

Oppfølging - hva skjer nå? Etablert et nasjonalt samarbeidsråd for helse- og sosialfag Etablerer nasjonale samarbeidsorganer på NAV-området og Barnevern, revitaliserer på helseområdet. Eget nasjonalt prosjekt for BSV-området-klargjøre felles kunnskapsgrunnlag og særpreg (avsatt 3 mill) Kriterier for kvalitet i praksis Definere felles innhold, vurdere rammeplaner Ute på høgskolene: Mye arbeid med TPS Fokus på å etablere egnede samarbeidsfora.