Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Advertisements

Energibruk i bygninger
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Norconsult A/S i samabeid med Miljøanalyse
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Enova SF Muligheter innen industri, anlegg og ny teknologi. Finansieringsmuligheter rettet mot norsk industri.
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Lån og stipend til utdanning i utlandet
Hva kan Husbanken tilby?
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Gir fjernvarme redusert energibruk?
ARBEIDET MED NYE ENERGIREGLER FJERNVARMEDAGENE
Demonstrasjonsprosjektene En kort gjennomgang. Demonstrasjonsprosjektene • Rehabilitering til nZEB (nesten nullenergi bygg) • Kutter i størrelsesorden.
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
«Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk»
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Energikrav i teori og praksis
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Biogass 11 Ørlandet 8.mars 2011 Enovas støtteprogram for produksjon av biogass Jens Musum Enova SF.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Målprogrammering. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi fortsetter eksempel 10.2, men vil nå se på oppfyllelse av flere mål samtidig. Målprogrammering.
 Ett klubb til klubb utvekslingsprogram  Distrikt/multidistrikt er sentrale støttespillere og koordinatorer  Se
Enova og industrien Sarpsborg 24. oktober 2013
Julemøte i Norsk fjernvarmeforening 2013 Anleggsbidrag i fjernvarmen Fredrik Dahl-Paulsen Markedssjef Akershus Energi Varme Tilknytningsavgift.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Energimerking vs. fjernvarme
Konverteringsprogrammet 2009, fra el til vannbåren varme Fjernvarmedagene i Oslo 29. september 2010 Trond Bratsberg.
Fjernvarmedagene 2011 Hvilke erfaringer har fjernvarmeselskapene med tilknytningsplikten? Akershus Energi Varme AS Berit Lindmo Markedssjef.
Energieffektivisering av bygg mot en riktig investering! -
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Energieffektivisering av bygg mot viktigere enn noensinne! -
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
nZEB Nesten null energi hus
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Enova sin støtteordning for oppgradering av bolig Even Bjørnstad Enova SF 1 COHERENO Business Collaboration Event Trondheim,
Kommunene utfordrer Husbanken Husbanken region Midt-Norge
Enova – bygg & bolig Knutepunkt Edinburgh oktober 2014 Nils Kristian Nakstad Adm. Direktør, Enova.
Enovas kommunesatsing og Framtidens byer 9. mars 2009.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Kundeseminar Enovas støtteordninger for nybygg, ny teknologi og varme Ole Aksel Sivertsen, Frode Olav Gjerstad og Anders Alseth.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
Aktuelle eksempler søknadsomgangen pr Produksjonstilskudd.
REHABILITERING OG OMBYGGING I ET ENERGIPERSPEKTIV 01.april 2014 v/daglig leder Peer Volstad.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Avløpsvann som ressurs
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Utskrift av presentasjonen:

Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015 Øvrige programmer innenfor byggområdet Støtteprogrammene Eksempler Frode Olav Gjerstad

Enovas støtteprogram for bygg Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Støtte til energieffektive nybygg Investeringsstøtte til ny teknologi for fremtidens bygg Støtte til varmesentraler Enovas samlede tilbudsportefølje for bygg- og anleggseiere. I tillegg støttes fjernvarme i et eget program. KLPs Miljøbygg i Trondheim, hvor Enova er leietaker 2

Hva støtter Enova i eksisterende bygg? Investeringsstøtte til fysiske tiltak: Tiltak som reduserer energibruken Rehabilitering til passivhus eller lavenergibygg Omlegging til fornybare energikilder (varmesentraler) Omlegging til vannbåren distribusjon tilknyttet ekstern varmeleverandør (nær/fjernvarme)

Normerte forutsetninger Primært et "støtteberegningsverktøy" Ikke et veldig presist energiberegningsverktøy Byggkategori og byggeår/ombyggingsår!! Normerte forutsetninger som benyttes: Før-tilstand på tiltaket Kvalitetsbedring opp til minstekravet (energibesparelse) Kostnad Energipris Økonomisk levetid Klimadata

Enkel og forutsigbar søknadsprosess Støtte beregnes automatisk Vises under søknadsutfyllingen. Opptil 1,25 kr/kWh Predefinerte tiltak: Tiltaksliste med de "mest vanlige" tiltakene Automatisk beregning av energibesparelse Egendefinerte tiltak: Tiltak som ikke er predefinerte

Søknadsbehandling og søknadsfrister Søknadsfrister: 15. i hver måned unntatt 15. juli. Saksbehandlingstid er ca. 4 uker Søknader med egendefinerte tiltak krever faglig vurdering, noe som kan medføre noe lengre behandlingstid (max 7 uker)

Programkriterier Man må søke før man investerer Søknader med energireduksjonstiltak: minst 10 % energibesparelse. Hvis egendefinerte tiltak: Minst 100.000 kWh/år (samlet for søknaden) Minimum 65 % av energimålet må nås Man må søke før man investerer

Støtte til energieffektive nybygg

Betydelig utvikling og kompetansebygging Årlig areal Merk!: Tallene er ikke akkumulerte. Figuren underbygger budskapet om at nybyggmarkedet er i endring. Passivhus bygges i alle kategorier i alle deler av landet. I grunnlaget inngår boliger, barnehager, kulturbygg, sykehjem, sykehus, idrettsbygg, skoler, kontorbygg, hotell og forretningsbygg. Vi har til og med støttet Oslos hovedflyplass, Gardermoen, som blir Norges best besøkte passivhus med over 20 000 000 besøkende i året. Bak tallene skjuler det seg også en massiv kompetansebygging hos arkitekter, rådgivere, entreprenører (inkl. håndverkere) og hos brukere. Prosjektene som er støttet i 2013 utgjør anslagsvis 25 % av et årskull nybygg i Norge. Dette betyr at de vil endre tilgjengeligheten til energibygg betraktelig etter hvert som de ferdigstilles. År

Energieffektive nybygg Støtteordningen skal fremskaffe forbildeprosjekter for energieffektive nybygg bygge ny kompetanse bidra til kostnadsreduksjon og markedsspredning for ambisiøse løsninger Støtte Støtte fra 1 – 10 kr/kWh, avhengig av lønnsomhet og ambisjonsnivå Støtten skal være utløsende for høy energiambisjon Lerkendal hotell: Voll Arkitekter AS/ Vizwork AS

Ambisjon, netto energibehov Beregning av energiresultat Energiambisjon ENERGIRESULTAT Reduksjon i netto energibehov TEK 10 Ambisjon, netto energibehov produksjon Egen- Lokal produksjon eller gjenvinning til egen bruk FØR: Passivhusprogrammet: Netto energibehov NÅ: Ny nybyggprogram: Både reduksjon i energibehov og fornybar produksjon eller reduksjon i levert energi resultatføres.

Smartere planlegging, bygging og områdeutvikling Helhetlig byutvikling med fokus på energisparing. Normalt kjølevarme til kråkene. Vi gjenvinner, ved å levere kjøling – og dermed varme i andre enden. Tar betalt i begge ender!

Minstekrav Bygningskropp Tekniske system Energiforsyning Minstekrav til bygningskropp tilsvarende lavenerginivå, med unntak for kontorbygg der det stilles krav om varmetapstall minst på passivhusnivå Minstekrav til distribusjons-virkningsgrad bedre enn 92 % for småhus og 96 % for yrkesbygg / boligblokker, samt romvirkningsgrad bedre enn 90 %   Minstekrav til tekniske system tilsvarende lavenerginivå Fornybarandelen skal være bedre enn kravet i TEK og hhv 65 % for bygg >500m² og 60 % for bygg<500m² Overskuddsproduksjon krever avtale om avsetning til nærliggende bygg og anlegg eller lagringsløsninger Minstekrav yrkesbygg: SD anlegg og EOS. Måling yrkesbygg: Både energibærere og energiposter Måling bolig: Måling energibærere og forenklet energipost-oppsett

Prioritering av søknader Spredningseffekt Innovasjonsgrad Geografi Demonstrasjonseffekt Involverte aktører Støtte pr kWh Prosjekter med lav støtte pr. kWh prioriteres foran de med høy støtte pr. kWh Illustrasjon: powerhouse.no

Ny teknologi for fremtidens bygg Nye Deichmanske hovedbibliotek: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo

Solceller på Powerhouse Kjørbo Solenergi er også på veg framover. Dette bildet er fra kontorbygget Powerhouse Kjørbo i Bærum, et prosjekt som Enova har investert 15,8 MNOK i gjennom vårt teknologiprogram. Dette er Norges største solcellepark med et samlet areal på 1556 m2, og en forventet produksjon på 229,3 MWh. Likevel: solceller er ennå for dyrt som energikilde for folk flest. Prisen kan bli nesten tre kroner for kilowattimen i bolighus.

Wergelandsveien 7, Oslo Qbiss fra Trimo

UNIL / ASKO Våler i Østfold

Andre prosjekter "Energieffektive nybyg"

Nybyggmarkedet øker forspranget Entra har bygget bygget til Miljødirektoratet i Trondheim. Krevende leietaker. 4,7 mill i støtte. Et leiemarked i utvikling. Brattøra. Offentlige aktør "Det er de store leietakerne som er pådriverne for grønnere bygg. Mange av dem har jo et spesielt samfunnsansvar for dette. Skal du være konkurransedyktig er det på tide å tenke nytt. Leietakerne blir mer og mer kresne". Anders Rennesund, partner i DTZ Realkapital Eiendomsmegling, www.smartcities.no/ "Miljøbygg blir vinnere". Rolf Thorsen, NCC Development, styreleder NGBC, www.estatenyheter.no/    "DNB Næringseiendom tror på en sterk sammenheng mellom høy miljøstandard og konkurransekraft". Erlend Kaland Simonsen, Teknisk Direktør DNB, Basalerapport 2.halvår 2012

Bygg – og eiendomsbransjen viser vei Energieffektiv og fornybart Norge Starten på en grønn revolusjon Karakter: Excellent TEK 10 Passivhus TEK 15 Utvikling 2005-2013 Energi og miljø får et stadig større fokus Samspill mellom virkemiddel – stat og bransje. Utfordring: opererer i et marked der det blir bedre og bedre standard på nybygg, mens eksisterende bygg henger etter. Forskriftskrav, + større ambisjoner blant nybyggere mot PH/LE gjør at nybygg har betydelig bedre kvalitet, inneklima m.m. Det er Watrium Eiendom AS som skal bygge kontorlokaler i Sandstuveien 70 i Oslo. De har inngått leieavtale med Schneider Electric AS. Bygget er på totalt 9800 m2 oppvarmet BRA. Bygget er planlagt med energimerke A, passivhusnivå og BREEAM excellent J   Enovastøtte: Utredningsstøtte: kr 50 000,-. Sid 11/732 Investeringsstøtte: kr 3 430 000,-. Sid 12/344 (vedtak juni 2012) Schneider Electric har inngått leieavtale med Watrium om leie av ca 60 % av byggets areal. Selskapet, som i dag er spredt på fire steder i Oslo-området, samles under ett tak i et nytt bygg som blir et av Norges mest energieffektive. Kontorbygget i Sandstuveien 70 er planlagt for energimerke A, passivhusnivå og BREEAM excellent. Bygget er et rent kontorbygg med 2 underliggende underetasjer for parkering, garderober og teknisk rom. Det oppvarmede arealet (BRA) for hele er bygget beregnet til 9800 m2 og oppvarmet volum 30 600 m3. Parkeringskjelleren er ikke oppvarmet, men teknsike rom og garderober i kjelleren er det. De sistnevnte rom er ikke medtatt i energiberegningene vedlagt, derfor er oppvarmet areal i beregningene noe lavere. Bygget skal ha gjennomarbeidede arkitektoniske, bygnings- og fasademessige løsninger som sikrer gode dagslysforhold, god solavskjerming og godt utsyn. Fasaden har fast solavskjerming med bygningsmessige "foiler" som er tilpasset solvinkler. Over disse "foilene" er det dagslysvinduer. Klimaskjermen er godt isolert, har høy tetthet og lav kuldebroverdi for å redusere oppvarmingsbehovet. Det vil benyttes få og lavemitterende materialer som glass, betong, gips, tre, stein, fliser, etc. Dette gir lave emisjoner av gasser til innemiljøet og enklere avfallshåndtering ved rehabilitering. Anleggene for varme, ventilasjon, kjøling og belysning er energieffektive og skal sammen sikre et tilfredsstillende inneklima ved et lavt energiforbruk ihht. indre og ytre belastninger. Det er planlagt bruk av energieffektive PC’er, kontorutstyr og belysning. Ventilasjonen planlegges med innblåsning via insatallasjonsgulv med behovsstyrt på romnivå med itilstedeværelsessensor og høy varmegjenvinningsgrad med roterende gjenvinnere, kortere kanalstrekk, som gir lav SFP-faktor. Tilluften kan kjøles eller oppvarmes etter behov. På romnivå benyttes radiatorer. Bygget er planlagt med kombinert varme- og kjøleanlegg basert på grunnvarmebrønner. Varmen hentes fra b orehull (energibrønner) i fjellet vha en varmepumpe. Varmepumpen dekker med dette 100 % av varmebehovet. Bygget ligger i fjernvarmekonsesjonsområde. Som miljøklassifiseringsverktøy kjennetegnes BREEAM av: En kvalitetsreferanse egnet for utvikling, klassifisering og sertifisering av oppnådd kvalitet Troverdig dokumentasjon gjennom 3.dje parts sertifisering Frivillig og markedsdrevet Uavhengig og faglig troverdig Helhetlig Bruker og byggeier i fokus Emnebasert BREEAM har utviklet ulike evalueringsverktøy og manualer for ulike typer bygg. Disse kan anvendes for såvel eksisterende bygg som nybygg. Bygningens miljøprestasjon bedømmes ut i fra et antall ulike områder. Det finnes minimumskrav for å oppnå poeng innenfor bla. prosjektledelse, bygningens energibruk, inneklima slik som ventilasjon, belysning, beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon, valg av materialer og avfallshåndtering.For hvert område regnes det så ut hvor stor del av de totale poengene man har oppnådd, og dette blir således satt sammen til en totalsum som igjen resulterer i oppnådd karakter. De ulike karakterene er: PASS, GOOD, VERY GOOD, EXCELLENT og OUTSTANDING.

Enovas støtteprogram innen yrkesbygg Ta direkte kontakt med Enovas rådgivere Les programtekstene nøye Opprett bruker på Enovas web-portal (Søknadssenter) Start med å lage en "kladdesøknad" "Gode søknader" fremmes av rådgiver og eies av byggeie! Papirbredden II, Drammen. Entra Eiendom. Arkitekt: LPO arkitekter 23