Selvmedfølelse – viktig for livskvalitet hos barn, foreldre og lærere Psykolog, PhD, Lene Berggraf 2015

Psykiske lidelser i befolkningen: 50 % av befolkningen vil i løpet av livet få symptomer som kvalifiserer til en diagnose 25 % strever med angst og depresjon Mange barn strever med angst, depresjon, lav selvfølelse, stress, tretthet

Barn, ungdom, voksne rapporterer: Bekymringer hva andre tenker og synes om dem Høyt press om å bli likt og være populær Man ønsker å være sexy, hot, kul, dyktig osv Misfornøydhet med utseende og kropp Frykt for å ikke være god nok Det er travelt og man er med på mange ting Merkevare press, reisepress, interiørpress osv MÅLET: være vellykket og populær

Selvmedfølelse hjelper mot Angst- og depresjonssymptomer (Krieger, Altenstein, Baettig, Doerig, & Holtforth, 2013; MacBeth & Gumley, 2012; Raes, 2011; Werner et al., 2012) Grubling, bekymring, unngåelse (Neff et al., 2007; Neff, 2003a; Raes, 2010) Stress (Arch et al., 2014; MacBeth & Gumley, 2012) Utbrenthet (Amrani, 2011, Ringenbach, 2009) Selvkritikk (Neff, 2003a)

Selvmedfølelse hjelper for Velvære (Hall, Row, Wuensch, & Godley, 2013; Neely, Schallert, Mohammed, Roberts, & Chen, 2009; Neff, 2011; Wei, Liao, Ku, & Shaffer, 2011) Lykke, optimisme og positive følelser (Neff et al., 2007; Neff & Vonk, 2009) Stabil følelse av verdi (Neff & Vonk, 2009) Positive mestringsstrategier (Allen & Leary, 2010) Trygg tilknytning og lavere grad av tilknytningsangst (Wei, Liao, Ku, & Shaffer, 2011, Neff & McGehee, 2010) Kreativitet (Zabelina & Robinson, 2010) Positiv helseatferd (Kelly, Zuroff, Foa, & Gilbert, 2010, Terry & Leary, 2011)

”Hvis din medfølelse ikke inkluderer deg selv, er den ufullstendig… ”Hvis din medfølelse ikke inkluderer deg selv, er den ufullstendig….” – Siddharta Gautama

Er det å syns synd på seg selv? Er det å være selvopptatt? Hva er selvmedfølelse? Er det å syns synd på seg selv? Er det å være selvopptatt?

Er det dette det handler om???

Hva har barn/voksne behov for?

(Selv)medfølelse er: 1) En persons evne til å realistisk forstå egne/andres styrker og svakheter uten overdreven positiv eller kritisk vurdering. 2) Dette innkluderer evnen til å erfare egne/andres følelser, som kan variere fra behagelige til ubehagelige følelser 3) med motivasjon til å gi verdi og omsorg for selv/andre 4) og at dette kommer frem gjennom kroppspråk og andre handlinger (Berggraf) 2014

Hva det IKKE er: Forvente at alt må være perfekt Ikke ta vare på seg selv Selv-angrep, selv-skading, klandre seg selv hele tiden, selv-kritikk Å føle seg skyldig når man unner seg noe man har lyst på, at man finner det egoistisk å ta vare på seg selv Show “The Castaway” 2012

Hva det IKKE er: Å tro at andre er bedre og vet/kan bedre enn deg Å tillate ubehagelig behandling, grense overskridelse Arroganse: “Jeg er BEST – bedre enn DEG” Selvtillit Example: When your child says they hate school and don’t want to go and you say, “No problem! No school! How do you work with your child in a compassionate way versus an indulgent way?

Barn er sensitive: Barn trenger tid for å bygge identitet og trygghet på seg selv De rundt er de som fungerer som speil for barnet, og derfor er andres tilbakemeldinger svært kraftfulle og påvirker sterkt hvordan barnet ser seg selv….. Gode rollemodeller/speil er avgjørende!! Hvilke rollemodeller har elevene?

Hva betyr sensitivitet? Ansiktet avslører følelser i løpet av mikrosekund Barn er fra spedbarn av trent på å lese informasjon av ansikt, stemmebruk og kroppspråk og de får en direkte opplevelse Vi voksne forsøker å dekke over følelser Det lurer ingen, i hvertfall ikke barn Det du sier kan ha liten betydning… Barn får med seg ”alt” og infoen lagres….

Barn lager egne tolkninger: Når det du sier ikke står i stil med stemme, og kroppsspråk så er du forvirrende og vanskelig å tolke barn lager egne slutninger som de ikke nødvendigvis sier direkte til deg eks: den andre liker meg ikke lengre, er ikke glad i meg, jeg er dum, jeg er et fælt barn, de har ikke tillit til meg, jeg gjør bare feil, alt er min skyld

Hvor det går galt….

Jeg er ikke et snilt barn Jeg er dum, får ikke ting til Ikke pen, slank og trent nok Ikke verdt så mye som andre Andre er bedre enn meg Jeg må være tøff, ikke sårbar Jeg må få ting til perfekt, ellers svikter jeg meg og andre Hvis jeg bare blir snillere så blir andre mer glad i meg Jeg er skyld i mor og fars skillsmisse, at de krangler, at de… Jeg må være populær for å ha verdi – jeg må ha riktige ”ting”

Når mor og far er glad så er jeg glad Jeg blir ikke sint, men trekker meg unna Jeg blir er irritert/urimelig/vrang Jeg føler meg lei meg, men jeg burde ikke være det, jeg må skjule det Jeg stoler ikke på at noen er glad i meg Jeg har vondt i magen eller hodet, jeg er trett, jeg er urolig… Det er som en klump i brystet mitt Det er kaos inni meg Jeg er sur – alt er dumt

Jeg må gjøre noe hele tiden Jeg orker ikke gjøre noe Jeg vil bare være på data Jeg må ha riktige klær, venner, aktiviteter…. Jeg må være kul/populær og texte, henge, ringe osv… Jeg unngår alt jeg synes er vanskelig, inkludert mor og far, søsken, skolearbeid osv Jeg slanker meg, røyker osv Jeg mobber andre – da ser ingen hvor liten og sårbar jeg er…..

For oss voksne: Jeg unngår det jeg synes er ubehagelig Jeg er streng/sint/utålmodig Jeg har dårlig samvittighet Hvis ikke jeg gjør noe da blir jeg rastløs/får ubehag..derfor jobber jeg mye, trener mye, bygger ting, kjører på ungene, er i verv, i frivillighetsarbeid, er på nett og på diett…

Hva er det barn/voksne trenger? Føle seg verdifull Bli sett og anerkjent for den de er ikke hva de gjør Kjenne seg trygg i sin hverdag Oppleve mestring på noen områder Bli akseptert av viktige andre Utvikle sin nysgjerrighet og problemsløsningsevne Leke og le Få klem, kyss, ros og varme/smilende øyne på seg

Kjærlighet er smittsomt!

Bygge indre vennlig stemme:

… MEN visste du at voksne og barn kan være REDD for det som kjennes godt ut?

Vennlighet er nifst:

Forskning: for bli mer medfølende må vi føle mer av de sunne følelsene Berggraf, et al. (2014)

Følelser er kompasset vårt Vi trenger sinne/selvhevdelse for å ivareta egne behov – beskytte oss å sørge når vi mistet noe viktig å kunne ta i mot andres omsorg å gi omsorg til andre å være stolte over oss selv å følelse av verdi

Det er avgjørende å kjenne til følelsenes funksjon Mestring /defensive reaksjoner Følelsesmessige bremser/ inhiberende følelser Humor, raseri, passiv aggressivitet, overkompansering, selvkritikk, selvskading, unngåelse Uro, skam, skyld, smerte Affects can be used for multiple functions. Note that anger can be healthy and activating, self attacking and inhibiting, or violent and rageful when defensive. Likewise, sorrow can be healthy when grieving, inhibitory when par of emoitonal pain, or defensively self pitying. All the affects can take these various functions. “Emosjonell gasspedal” VITAL LIVSENERGI – aktiverende følelser Sinne, sorg, nærhet/tilknytning selv-empati

Alle disse følelsene kan assosieres med ubehag gjennom læring Hvis vi opplever sann glede/entusiasme og vi blir møtt med kritikk eller sjalusi  uro og skam Når vi søker trøst og omsorg og blir møtt med avvisning eller krenkende atferd  skam, frykt Når vi gråter og blir møtt med ”store jenter og gutter gråter ikke”  skam, angst for å vise sårbarhet Når rettmessig sinne blir ugyldiggjort eller man blir straffet  frykt for sinne: ”jeg er en dårlig person”

Del 2 Hvordan hjelpe våre barn (oss selv) til å bli mer (selv)medfølende?

Igjen: Hva er selvmedfølelse? Å ha bevissthet om kroppslige signaler og evne til å respondere Retten til hevde å egne ønsker og behov Evnen til å føle dette for seg selv: sympati, empati, bekymring, kjærlighet, forståelse, ømhet, selv-tillit, sunn selvhevdelse og ikke dømme/kategorisere

Spesifikke måter å øke selvmedfølelse: Barnet bør øve på å snakke til seg selv med vennlighet – hele tiden! Barnet må hjelpes til å kjenne kjærlighet/nærhet og tro på det! Hjelpes til å starte en ny aktivitet, være mer sosial… Begrens overdreven aktivitet Barn må sette grenser; Nei er et viktig ord Mindfulness = Øyeblikkets oppmerksomhet Fokus på våre sanser, uten kritikk, bedømmelser – være fullt tilstede

TIPS: Lytt! Gi gode og tydelige tilbakemeldinger Ikke skjul følelser for barna, du vil bli avslørt Barn kan tilgi de voksnes feil og mangler, spesielt hvis du er ærlig og oppriktig Si unnskyld når du går for langt/gjør feil! Voksne som ”vet alt” er plagsomt Minn barnet på gode opplevelser/ ”mimring”

Triks når barn er vanskelige å nå: Snakke positivt om barnet når det ”tyvlytter” Minn barnet på gode egenskaper ”Snike inn” positive tegn: kiling, ruske litt i håret, vennlig klapp på skulder/ ryggen, smile med øynene når du ser på barnet Bruke trygg humor når man skal gi en tilbakemelding Positiv oppmerksomhet er motiverende

Kartlegg stress situasjoner: Hvilke situasjoner er det barnet mestrer spesielt godt? Hvilke situasjoner/oppgaver kjenner barnet seg hjelpeløs? Hvilke situasjoner/oppgaver kjenner barnet på håpløshet?

1)Hva tenker barnet om seg selv? Hva er dine ressurser? Hva er din grunnleggende verdi? Hva er dine verdier (eks. viktig med ærlighet, rettferdighet, være snill osv)? Hva har du i verden som er av viktigst betydning for nettopp deg?

2) Hva er behagelige følelser? Hvordan vet du at noe kjennes bra ut? Legg merke til kroppen når du har det bra Roligere pust Lettere i bryst, mage, hode og skuldre Varme i bryst og mage regionen ”Kiling” –sommerfugler i magen Latter fra magen Fredfullt -lett-varmt-gode tårer-smil-aksept

3) Hva gjør du på? Hvilke aktiviteter liker du? Hva er gøy? Hvordan føles det å gjøre disse? Hvilken aktivitet gir deg følelse av å glemme tid og sted – ”bare fint”? Hva får deg til å smile, le og føle deg fri? Hva skulle du ønske du kunne gjordt mer av som er bra for deg?

4) Husker du en situasjon du…. Fikk noe til og følte deg stolt? Gjorde noe som gledet noen? Hvor du trengte trøst og fikk det? Hvor du var på et sted du likte veldig godt? Gjorde noe feil men at det ikke var farlig? Hvor du ønsket deg noe og fikk det?

På skolen: Stimulere til vennlig/inkluderende kultur Oppmuntre barn til å se hyggelige ting ved hverandre og hjelp til å kunne ta i mot og uttrykke dette på en mer komfortabel måte Belønn vennlighet og medfølende hendelser Fokus på mestringsopplevelser – den voksnes oppmerksomhet vil virke forsterkende Medelever er ofte de beste rollemodeller Husk: en del barn tåler godhet dårlig, de blir urolige/utagerende fordi det er ukjent/vondt!!

Takk for oppmerksomheten!