HVA KJENNETEGNER OSLOREGIONEN UTVIKLINGSRETNINGER EIRIK VATNE NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI SEKSJON FOR ØKONOMISK GEOGRAFI.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vi gir mennesker muligheter
Advertisements

Sist oppdatert august Tallene i presentasjonen bygger på regnskapsdata hentet Brønnøysundregistrene. Bedriftene som er med i utvalget er innen de.
Litt mer om PRIMTALL.
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet for UiA og HiT, 4. juni2013
Sørlandet Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Søgne, Mandal, Vennesla, Songdalen, Marnardal, Audnedal, Lindesnes.
Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Innlandet
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn
Presentasjon på pressekonferanse, 25. mai 2005 Partnerne bak Næringsbarometeret: Utdrag og tillegg til publikasjon Hordaland, 26. mai 2005.
Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen.
NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvinner og arbeidsliv Kick-off ”Kvinnebygg AS” 10. april 2007
Entreprenørskap og SMB
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Befolknings- og næringsutvikling i norske regioner
NORSK EKSPORTBAROMETER Nasjonal konkurranseevne: mer enn kroner og øre! Foredrag av Carl Arthur Solberg Handelshøyskolen BI Trondheim 6. Februar 2003 SINTEF’s.
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Regional FoU-strategi for Oslo og Akershus Ås 13. oktober 2010.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
REGION NORD : 1.Sterk økning i FoU 2.EU-medlemsskap 3.Arktisk tiltakssone (risikokapital) 4.Utbygging av petroleums- virksomheten 5.Samferdsel – øst/vest-
NHOs Kommune NM, Arbeidsmarkedsanalyse og Eksportanalyse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Maritim visjon 2020 v/ Lars Peder Solstad Haugalandskonferansen 2010.
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
NOU 2011:3 om Kompetansearbeidsplasser Dialogseminar, Bodø 30. mars 2011 Karstein Bye Seniorrådgiver.
Sist oppdatert november 2013.
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Senter for operativ virksomhet i nord NMI Årskonferanse 22.okt.2008 Kristine Lind-Olsen, senterleder Møte mellom forskning og næringsliv.
Samdata 2012 Somatikk.
Telemarksforsking-Bø Figur 1: Utvikling av folketallet i Innherred. Data fra SSB.
Innledning ved BioHus konferansen
Kompetansesituasjonen i Rogaland innen bioenergi per 2020
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Hvordan kan offentlig sektor – kommuner, fylker, stat – jobbe for små og mellomstore bedrifter– trenger vi en ny regionalinndeling ? Innlegg av kommunal-
© 2003 Deloitte & Touche 1 Vidar Nilsen, partner Deloitte & Touche.
Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Storbyene som økonomisk kraftsenter Eirik Vatne Institutt for samfunnøkonomi Norges Handelshøyskole.
Oppdraget  Initiativtakere: Oslo kommune og samarbeidsalliansen Osloregionen  Prosjektarbeidet startet fur jul i fjor.  Arbeidet utføres av Osloregionens.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Næringslivets økonomibarometer Resultater for NHO Vestfold- 4. kvartal 2014.
SWOT-analyse for hovedstadsregionen
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Fra gamle til nye tanker i næringspolitikken? Innlegg om innovasjonspolitikken Ekspedisjonssjef Morten Berg Nærings- og handelsdepartementet EVA-forums.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Regjeringens regionaliseringspolitikk Regionalisering av næringspolitikken utviklingsaktører og virkemidler Kommunal- og regionalminister Erna Solbergs.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Strategiplan for kulturnæringer og kulturbaserte næringer Oppland Festivalkonferanse
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Omstillingskonferanse Karlsøy Inge Berg Nilssen, Seniorforsker, Norut Alta: Omstillingsbehovet i Karlsøy Rapport:
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Utdanning Lister En presentasjon.
Grenseløs Attraktivitet.
Hovedstadsregionens rolle for nasjonal og regional utvikling
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Utskrift av presentasjonen:

HVA KJENNETEGNER OSLOREGIONEN UTVIKLINGSRETNINGER EIRIK VATNE NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI SEKSJON FOR ØKONOMISK GEOGRAFI

OSLOREGIONENS NASJONALE BETYDNING SOM BOSTED OG ARBEIDSSTED

0.26 0,34 0,21 0,48 0,32 Bosatte i storbyregioner NORGESVERIGE 16,8 % 14,9 % 16,5 % Vekst Andel av hovedstad Vekst Andel av hovedstad 18,8 % 14,9 % 23,6 % 14,9 % Andel landet 22 % Andel landet 19 %

Noen viktige karakteristikker Overvekt av kunnskaps- og informasjonsbearbeidende yrker og foretak Senter for overordnet strategiutvikling og beslutninger i privat og offentlig sektor Høyt utdanningsnivå Høy innpendling dagtid Overskudd på flyttebalanse med resten av landet, spesielt for høyt utdannet arbeidskraft

FRA HURTIG VEKST TIL UTFLATING, DIFFUSJON ELLER REVITALISERING?

Arbeidstakere etter arbeidssted

Vekst i tjenesteytende næringer GJENNOMSNITTLIG VEKST I ANTALL ARBEIDSTAKERE I PERIODEN 18,5 % KIFT-NÆRINGER KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING

Endring i næringsstruktur 2000 – 2003 Sysselsatte etter arbeidssted I perioden forsvant 32 % av tilveksten i KIFT-jobber for perioden

Utdanningsmobilitet Sysselsatte etter bosted og arbeidssted

Brutto regionalprodukt BNPR. Utvalgte fylker

Hva skjer? Bobla sprakk – tilbake til et bærekraftig nivå KIFT-næringene vokser først fram i hovedstadsregionen for deretter å spres til andre større byer Tilbakegangen i KIFT er et midlertidig tilbakeslag, men nå kommer en videre vekst i kunnskapsintensive tjenester

OSLOREGIONENS NÆRINGSSTRUKTUR DYNAMISK VEKSTREGION ELLER HJEMMEMARKEDSAVHENGIG?

Regionens andel av landets verdiskaping Gj.sn ,6 %

Regionen er spesialisert i tjenesteproduksjon Andel av landets arbeidsplasser 2000 Andel av landets sysselsatte

Utfordringer Den industrielle basis forvitrer – opprettholdelse av produksjonskompetanse viktig for FoU-basert nyskaping De fleste næringer i regionen bortsett fra utenriks skipsfart, er hjemmemarkedsorientert – vekst krever større og internasjonale markeder Variabel dynamisk vekst i utpekte klynger: maritime næringer, el.energi, IKT, bioteknologi, finansielle tjenester, turist/opplevelse Utenlandske investeringer er det mye av – problemet er at disse er markedsorientert ikke ressursorientert

REGIONENS NYSKAPENDE/KREATIVE EVNE

Noen observasjoner – industriell nyskaping Kunnskapsintensive næringer overrepresentert i regionen Regionen har en overvekt av landets nyetableringer – noe forklares av næringsstrukturen Relativt større nyetablerings- og nedleggingsrater tyder på noe større dynamikk Tvil om regionen utmerker seg med mange vekstforetak Generelt sett er næringslivet i regionen ikke mer nyskapende enn i resten av landet Likevel tendens til større aktivitet i radikal nyskaping Bedre tilgang til risikokapital enn andre steder i landet – men risikofinansiering fortsatt et problem Regionens næringsliv synes å være flittigere brukere av kunnskapsintensive tjenester enn i resten av landet Tendens til større grad av lokal samhandling og konkurranse Store FoU og utdanningsressurser – spesielt innenfor samfunnsfag, svakere på teknologi

OSLOREGIONEN ET KRAFTSENTER FOR HVA?

Tre roller Osloregionen kan spille for nasjonal økonomi Hovedstadsrollen  Nasjonalt administrasjons- og distribusjonssenter  Møtested for kompleks kunnskapsdeling og spredning av etablert, men nyere kunnskap Kreativt sentrum  Koplingssentral for FoU, prosjektutvikling og kommersialisering og senter for organisatorisk og teknologisk nyskaping  Etterspørsel etter ”nye løsninger” – testarena for nye produkter åsted for utvikling av nye kulturelle uttrykk Internasjonal lokalitet  Base for internasjonalt orientert og eksportbasert virksomhet – norsk og utenlandsk  Tilbyder av ressurser – human, sosial og finansiell kapital