Midlertidige ansettelser Økt mulighet for midlertidig ansettelse var et råd fra OECD for økt sysselsetting, spesielt for ungdom. OECD har snudd. Forskning oppsummert av OECD: Ikke flere jobber, men flere midlertidige og færre faste. Større b-lag Større konjunktursvingninger. Svekker investering i ansatte, produktivitet og arbeidsmiljø. Midlertidige har 5 ganger høyere risiko for ledighet enn faste.
OECD: Ikke springbretteffekt av reform I Norge har midlertidige 55 prosent sjanse for fast stilling innen et år. Regjeringen bruker det gode utgangspunktet til å argumentere for mer midlertidighet. Men vanskeligere å få fast jobb om flere midlertidige konkurrerer om færre faste jobber. I følge OECD er regjeringens argument «feilaktig». OECD: En må sammenlikne situasjonen før og etter en reform. Erfaringene er negative. Økt todeling. Færre faste, flere i midlertidige stillinger avbrutt av ledighet.
Andel ansatte år med midlertidig ansettelse. Prosent Kilde: Eurostat 1997 Svensk reform ? 2015
Kvinner rammes Andel av kvinnelige ansatte år med midlertidig ansettelse. Prosent Kilde: Eurostat 1997 Svensk reform
Ledighet i Sverige. Prosent Kilde: Eurostat Under 25 år Over 25 år
Vidtgående reform På toppen av de som kan ansettes midlertidig i dagens regelverk (nå drøyt 8 prosent av arbeidsstokken), kan 15 prosent eller minst en person ansettes midlertidig i en virksomhet virksomheter har 1-4 ansatte. Karanteneregler er en sveitserost. OECD: Slike regler virker ikke. Det viser også erfaringene fra Sverige. Midlertidighet vil øke kraftig. Mye norsk ungdom vil rammes av reformen. Permanent større b-lag. Regjeringen har ikke utredet virkningene. Brutt egen utredningsinstruks.