1 Børs og katedral - kan forskning kommersialiseres? Øivind Enger

2 Hovedtemaer: Patentering av forskningsbaserte oppfinnelser Organisering av kommersialiseringsaktiviteten i Bergen Hvorfor kommersialisere?

3 Patentering av forskningsoppfinnelser eller ”Hjelp, jeg er redd jeg har gjort en oppfinnelse!”

4 Er dette en oppfinnelse? Fant nye fiskearter Forskerne er sikre på at de har funnet nye arter fisk og blekksprut under det norskledede toktet med forskningsfartøyet « G. O. Sars» i sommer. Olav Rune Godø, leder av forskningsprosjektets første del, forteller at ett av funnene er en dyphavsbreiflabb (bildet) med kjennetegn som skiller den klart fra andre beskrevne arter: Breiflabben har blant annet en svært uvanlig «fiskestang» med agn på hodet.

5 Enn dette?

6 Oppdagelse - oppfinnelse Oppdagelse: Erkjenne at et gitt materiale finnes i naturen Erkjenne en ny egenskap hos et kjent materiale Oppfinnelse: Utnyttelse av ”erkjennelsen” kan utgjøre en oppfinnelse i patentrettslig forstand

7 Oppdagelse - oppfinnelse Oppdagelse (ikke patenterbar): Erkjennelse av at noe, ikke tidligere kjent, foreligger i naturen Oppfinnelse (patenterbar): Isolert/bearbeidet/modifisert materiale som kan løse et teknisk problem

8 Eksempel på oppfinnelse:

9 Patent en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt Produkter - kjemiske produkter -apparater Fremgangsmåter -Produksjonsmåter -algoritmer Anvendelser -Terapeutiske Effekter av kjente stoffer Oppfinnelse

10 For å få patent på en oppfinnelse må den: være ny (ikke tidligere kjent) skille seg vesentlig fra kjent teknikk være ”non-obvious” være industrielt anvendbar

11 Hva kan patenteres? Nesten alt –Mikroorganismer –Celler –Gener –Proteiner Isolerte og bearbeidede organer og vev Ikke ting det vil være ulovlig å utføre (embryonale stamceller i Norge og USA) Ikke mennesket (men noen har prøvd…..) Ikke ting som strider mot den allmenne moral

12 Kan jeg publisere hvis jeg patenterer? Fullt mulig å både patentere og publisere –men pass på rekkefølgen!!!! Publisering gjøres i samråd med patentkontor Ofte direkte ønskelig at oppfinnelse publiseres

13 Hvem er oppfinnere? Medforfattere er ikke nødvendigvis medoppfinnere! Må har gitt et oppfinnerisk bidrag Ikke medoppfinner for gammelt vennskaps skyld Ikke medoppfinner i takknemmelighet for godt utført teknisk arbeid

14 Verdenspatent? Verdenspatenter finnes ikke! Må søkes særskilt i hvert enkelt land Internasjonale samarbeidsordninger om søknadsbehandlig og granskaning (EPO, PCT)

15 The world according to EPO……

16 Hva kan patenter brukes til? Et patent er et stykke ”fast eiendom” –Kan selges –Kan leies ut (lisensieres) –Kan brukes for å skaffe investorer –Kan brukes for å skaffe forskningsoppdrag –Kan brukes for å skaffe tilgang til andres teknologi –Kan brukes til å ”skremme” bort brysomme konkurrenter

17 Hva gjør jeg hvis jeg ”er redd” jeg har gjort en oppfinnelse i min forskning? Plikt til å informere arbeidsgiver arbeidstakeroppfinnelsesloven Ikke publiser! Ikke presenter! –Abstracts? –Seminarer? Ta kontakt med BTO! (

18 Verdikjeden BTO UiB, HB, HI, HIB SARSIA SEED (Såkornfond) SARSIA Life Science Fund (VC fond)

19 Venture phase ProjectCompany Seed phase IPO ”BERGENS MODELLEN” Sarsia Seed 334 mill Sarsia Seed 334 mill Fin. runde: A B C D E F Proof of concept Introduction / Sale Product- ification Proof of principle UiB HB HI BTO Sarsia Life Science Fund 337 mill Sarsia Life Science Fund 337 mill FORNY SIVA INNOVASJON NORGE

20 Investeringsområder Fondsstørrelse Fondsoppsett Investeringsstørrelse Eierandel Investeringsperiode Førstegangsinvesteringer Oppfølgingsinvesteringer Diversifisering Geografi Kommitert periode EnergiOljeGass og BioLifeScience Totalt 333,5 mnok. Norsk aksjeselskap Min. 50% av kapitalen eies av private · 25% av privat kapital er aksjekapital · 75% av privat kapital er ansvarlig lån. Maks. 50% (inntil 166,75 mnok ) er ansvarlig lån fra Innovasjon Norge 166,75 mnok hvorav 25% tapsfond). Carry : 20% av superprofit ut over 7% ”hurdle” MNOK 1-4 pr. investering Foretrukket 20-50% i såkornfase og med ambisjon om å opprettholde relevant eierposisjon gjennom oppfølgende investering frem til exit. 5-7 år. Investeringer i prosjekter/selskaper over 5-7 år. Oppfølgende investeringer i venture fase i 5-8 selskaper. Inntil 10% av fondet i et enkelt selskap. Norge. Inntil 15 år – antar 12 år med mulighet for år besluttet av styret i Fondet Sarsia Seed Fund as

21 De største aksjonærer i Sarsia Seed Hydro Statoil BKK Sparebanken Vest DnB Sarsia Innovation UiB

22 Regionale hotbeds: BioLS og Energi Internasjonalt ledende forskningsmiljøer Utviklingsgap En fortjeneste- mulighet ved å lukke gapet Internasjonalt biofaglig miljø UiB Havforskningsinstituttet Helse Bergen Fiskeri- og havbruks- industri Næringsmiddel industri Mange ideer og prosjekter stopper opp pga mangel på kapital Kapital i senere faser mangler gode investeringsobjekter. Mangel på erfaring med målrettet kommersialisering Investorer med tung teknologisk og industriell kompetanse og med kapital nær forskningsinstitusjonene kan kostnadseffektivt bygge såkorn- bedrifter. Et fortjeneste potensial som kan realiseres gjennom fokusert og langsiktig strategi. Internasjonalt olje og gass miljø UiB, Centre for Petroleum Research (CIPR) Christian Michelsen Research AS (CMR) Stor lete-, produksjon- og leverandør-industri NorDiag på Børs Epsis på vei

23 Hva vi gjerne ser etter 10 X 10 Unik teknologi/ide PRODUKT / TJENESTE Skalerbar FORRETNINGSMODELL Attraktivt/vekst MARKED Forretningsorientert Grunder / Entreprenør TEAM Synliggjort MILEPÆLER OG EXIT

24 Grunnforskning vs. kommersialisering Bare en liten del av grunnforskningen produserer resultater av kommersiell relevans, men: De resultatene som har kommersiell relevans har ofte svært stor verdi og kan bygges inn i forretningsmodeller av skalerbar natur = finanscase drevet av forventninger og ikke av omsetning og cashflow

25 Grunnforskning vs. Kommersialisering -felles interesser? Påstand 1: -Grunnforskning har et større kommersielt potensiale enn anvendt forskning Påstand 2: -Den beste måten å styrke kommersialiseringen ved universitetene på, er å styrke grunnforskningen Påstand 3: -Penger tilbakeført fra kommeresialiseringsprosjekter er snart de eneste frie forskningsmidler som er helt ”frie”