Mer praksis – bedre lærere?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Impulssenteret Et dynamisk veiledningssenter i Vaskerelven, Bergen.
Advertisements

Høgskolen i Oslo Hvordan matcher studenters trening i kunnskapsbasert praksis med yrkeslivets krav? ved Anett Kristin Kolstad, 1. bibliotekarstipendiat.
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Noen utfordringer for skolene
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Pilotprosjektet så langt
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
2B: Nåværende empirisk analyse
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Startkurs rådgivere 30 min. om Karrieresenter Telemark:
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
MAPO ( MATEMATIKK I PRAKSISOPPLÆRINGEN ) Samarbeidsmøte GLU Januar 2013.
Praksisoppfølging i GLU Organisering, ressurser, fordeling… Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Vibeke Bjarnø
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
Prosjektledersamling oktober Holmenkollen Kommunenes erfaringer Våren 2012.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Didaktiske analysekategorier
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Organisering og arbeidet i kommunene
RUD SKOLE.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Lokal arbeidstidsavtale
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Praksiseksempel fra Lørenskog
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Prosjekt - studenttett post av Kirsten Halse. Hensikten med presentasjonen... å informere om hvordan prosjektet er utviklet og spesielt å gi en forståelse.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Studentundersøkelse 1.årsstudenter 2012 Høgskolen i Buskerud.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet
Skolebasert kompetanseutvikling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Overgang for elever med spesielle behov
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

Mer praksis – bedre lærere? Noen erfaringer fra pilotprosjektet ”Skolebasert lærerutdanning” ved Høgskolen i Telemark Nasjonal konferanse på Hafjell, 15. og 16. januar 2009 Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Plan for presentasjonen av ”Skolebasert lærerutdanning” (oppstart 2007) Mål Organisering Status Erfaringer Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Mål for prosjektet Bedre samhandling og kommunikasjon mellom høgskole og praksiskoler Tilby studentene to likestilte læringsarenaer Styrke sammenhengen mellom teoretisk og praktisk kunnskap i utdanningen Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Aktiviteter - praksisskolenes lærere deltar i læringsarbeidet i høgskolen - høgskolens lærere deltar i studentenes læringsarbeid i praksisskolene - de to partene planlegger, utvikler oppgaver og vurderer studentene sammen - trepartsamtalen benyttes som et viktig redskap Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Organisering av prosjektet Prosjektleder Styringsgruppe (to rektorer, fire faglærere, praksiskoordinator) Storgruppemøter Praksisseminar/fagdager Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Organisering av praksis 1. studieår: 2 uker á 5 dager (høst) 10 dager fleksibelt (vår) Barnetrinn 1-7 2. studieår: 11 uker á 3 dager (høst) 14 uker á 3 dager (vår) 3. studieår: 4 uker praksis Ungdomstrinn 8-10 Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Følgeforskningsoppdraget til Telemarksforsking-Notodden ”Følgeforskning må forsøke å få fram hvilke sider av prosjektet som fører til bedring av studiekvaliteten, og om det eventuelt er sider som kan virke negativt inn for eksempel på studentenes grad av fagforståelse og/eller yrkesforståelse”. (fra søknaden til Kunnskapsdepartementet fra Høgskolen i Telemark) Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Følgeforskningsaktiviteter Kartlegging av status tidlig i prosessen Analyse av endringsprosesser Dialog og erfaringsinnhenting Dokumentering av prosessen (Lindøe, 2001) Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Problemstillinger 1. Organisering og arbeidsmåter: Er organiseringen av prosjektet tjenlig for måloppnåelsen i lærerutdanningen? Hvordan fungerer samarbeidet (innad i organisasjonene og mellom organisasjonene)? Har denne måten å organisere allmennlærerutdanningen på overføringsverdi til allmennlærerutdanning generelt? Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Problemstillinger 2. Faglig utbytte/kompetanseutvikling: Hvilket faglig utbytte har deltakerne (studenter, praksislærere, høgskolelærere) i prosjektgruppa? Hva er studentenes erfaringer med skolebasert lærerutdanning? I hvilken grad har deltakerne utviklet et felles ansvar for å utdanne den kompetente lærer? Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Delundersøkelsene i 2007/2008 Delundersøkelse I: Studenterfaringer (intervju) Delundersøkelse II: Samarbeid i prosjektgruppa (dokumentanalyse, observasjon) Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Delundersøkelsene i 2008 - 2009 Delundersøkelse I: Samarbeid i prosjektgruppa Intervju høgskolelærere (h-2008) Intervju høgskolelærere (v-2009) Observasjon/dokumentstudier Delundersøkelse II: Erfaringer i praksisfeltet Intervju øvingslærere (h-2008) Intervju av øvingslærere (v-2009) Delundersøkelse III: Studenterfaringer Observasjon av studenter i praksis Intervju av studenter Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden H - 2009 Delundersøkelse IV: Kompetanseoverføring HiT Spørreundersøkelse (evt. kombinert med intervju) Delundersøkelse V: Kompetanseoverføring øvingsskoler Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Studenterfaringer (h-2007) Svært positive til tidlig praksis i utdanningen Visste lite om ”Skolebasert lærerutdanning” ved studiestart I hovedsak fornøyde med at de hadde valgt Høgskolen i Telemark (HiT) som studiested Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Om skolebasert lærerutdanning Har ikke tenkt over dette. Men det er jo naturlig at jo mer du er ute, jo raskere finner du ut om du passer som lærer Jeg er veldig fornøyd. Dette er veldig mye bedre, det er praksisrelatert. Mer oppfølging. Det virker som lærerne ved HiT er spesielt plukket ut for dette studiet Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Studentenes tanker om mål og verdier i skolen høsten 2007 (spørsmålene gjentas i intervju v-2009) Skolen må bygge opp elevenes selvfølelse – at de får tro på seg selv. Lære elevene at det skal være plass for alle, respekt for hverandre og at de ikke skal mobbe. Lære å bli sosiale mennesker. Følge opp elevene. Legge et grunnlag for livet. Elevene skal lære å være sammen med andre og utvikle kunnskaper. At de skal lære det grunnleggende for å få et bra liv og en bra jobb, og at de blir trygge mennesker. Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Erfaringer – praksislærere/rektorer Enige i målet for pilotprosjektet God oppfølging fra høgskolen Deltakelse i prosjektet gir faglig påfyll Studentene lærer mye ”ekstra” om lærerollen ved å være tilstede over tid (om det daglige lærersamarbeidet, skole-hjem-samarbeid, elevforutsetninger, samarbeid med PPT, barnevern, om lokalmiljøet m.m.) Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Utfordringer Lite fornøyd med bruk av fronter (høgskolens system) som kommunikasjons- og informasjonssystem Usikkerhet om beslutninger i styringsgruppa når ut til alle skolene Praksislærerne må være villige til å gå inn i en søkende og utforskende rolle. Prosjektet er i stadig utvikling Krevende å veilede studentene over så lang tid (ivareta progresjon, fagdidaktisk og pedagogisk) Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Erfaringer – faglærere ved HiT Bedre kjennskap til og bedre kommunikasjon med praksisskolene Har minsket eventuell ”teorifientlighet” ute i skolene Lettere å få til en god sammenheng mellom undervisning på høgskolen og oppgaver i praksis Bedre og tettere samarbeid mellom faglærerne som deltar i prosjektet Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden Utfordringer Nært samarbeid mellom praksislærer og faglærer, men to ulik roller som skal ivaretas Skifte av lærere i prosjektet Ulik grad av engasjement Informasjon og kommunikasjon – hvordan nå ut til alle? Den faglige progresjonen for studentene Utvikling av Trepartsamtalen Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Oppsummering – underveis i prosjektet Organiseringen av prosjektet har skapt nye kommunikative møteplasser for de tre partene – studenter, høgskolelærere og praksislærere Høgskole og praksisskole har tatt et felles ansvar for planlegging, utarbeiding av oppgaver og vurdering av studentene Studenter og praksislærere opplever utvidet praksis som svært positivt Aktuelle spørsmål: Ser studentene relevansen av teori/fagkunnskaper i forhold til egen praksis? Hvordan vil utviklingen av teori- og refleksjonskompetanse komme til syne? Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden

Mer praksis – bedre lærere? ”Ikke mengden praksis, men typen praksis vi prøver å få til som kjennetegner prosjektet” Åse Streitlien, Telemarksforsking-Notodden