Formidling av forskning til brukere: Nettportalen «Sunn Skepsis» Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis 12. februar 2013 Astrid Austvoll-Dahlgren, Forsker Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

En bedre folkehelse

Nye roller, rettigheter og krav Fra paternalisme til deltakelse Partnerskapsmodellen er fremtredende –Delt informasjon –Delt ansvar –Beslutningen tas i fellesskap Forskning er for alle!

Ønsker folk å delta? Ja! –Alder –Utdannelse Deltakelse er også viktig for: –Respektere pasientens autonomi – gode helsetjenester og pasientsikkerhet Skjermbildefotografering 1948

Mona forteller

Tiltak for å bedre folks tilgang til pålitelig helseinformasjon Forskere og fagfolk formidler Automatiske søkemotorer eller filter Kvalitetsstempel gitt av (u)avhengige aktørerer f.eks HONcode Opplæring/ bevisstgjøring i form av kurs, sjekklister og andre ressurser for kritisk vurdering

Helserelatert kompetanse (health literacy): Mål for helsefremmende arbeid Helserelatert kompetanse av Zarcadoolas 2006: Funksjonell kompetanse Forskningskompetanse Samfunnskompetanse (f.eks media, helsesystem og helseforvaltning, pasientrettigheter) Kulturell kompetanse (f.eks forståelse for roller og terminologi)

Hva betyr dette i praksis? I konsultasjonen: –Å kunne forstå pakningsvedlegget –Riktig legemiddelbruk –Å følge opp behandlingen På egen hånd: –Hvordan vi velger å leve livet vårt –Å kunne navigere i informasjonsflommen –Innsikt i helsesystemet –Innsikt i helsepolitiske beslutninger

En skreddersydd intervensjon Web-portal Spørreskjema av pasienter Fokus grupper av helsepersonell og pasienter Kvalitativ brukertesting med pasienter X 2 Randomisert kontrollert studie- virker det? Litteratursøk

Hva hindrer? Å kunne forstå helseinformasjon –Kausalitet og uttrykk for effekt –Sannsynlighet/ risiko –Gjelder det meg? Å vite hva man kan stole på og hvor man kan finne pålitelig helseinformasjon –Hvor skal man gå? –Hvordan vet man at noe er pålitelig? Å få tilstrekkelig informasjon i konsultasjon med helsepersonell –Ukjent med rettigheter –Blir ikke involvert –Vet ikke hva man skal spørre om

Utvikling av portalen Valg av innhold: tre strategier –Hva er praktisk gjennomførbart? –Valg av verktøy som er kunnskapsbasert Presentasjon av innhold: –Partnerskapsmodellen og grunntanker innen kunnskapsbasert praksis har formet språk og vinkling, men også valg av verktøy –Strukturert som en verktøykasse –Bruk av eksempler fra virkeligheten for å gi innsikt i forskningsmetode

Et systematisk søk av litteraturen etter verktøy Medline, Embase, Cochrane methods register + Google Inklusjonskriterier for verktøy og ressurser: –Generiske –Kvalitetssikret/ oppfylle krav innen sin kategori –Rettet mot lekfolk –Sikre en informert beslutning i samsvar med preferanser, ikke komme med anbefalinger –Gratis tilgjengelig

Sjekkliste helsenyheten Verktøyet vi valgte å inkludere er DISCERN. En internasjonal standard for pasieninfromasjon om behandling utviklet basert på metodologisk forskning I samarbeid med pasienter, helsepersonelll, forskere og andre. Bruker kvalitetskriterier, ikke anbefalinger eller ekspertuttalelser Vurderer påliteligheten! Den er ikke rettet mot en spesiell diagnose eller behandling og kan brukes på alle typer helseinformasjon Validert, gratis og på norsk!

Sjekkliste konsultasjonen Generisk- alle typer konsultasjoner Følger den internasjonale standarden for decision aids (IPDASI criteria) Omfatter helsetilstanden, behandling eller undersøkelsesalternativ og hjelper brukeren å tydeliggjøre sine egne preferanser Gratis

De inkluderte databasene Informasjonen basert på empirisk data (ikke for eksempel ekspert uttalelser) Reflektere en informasjonspyramide og inkludere ikke bare ulike studiedesign men også nivå av abstraksjon (primær studier, systematiske oversikter, oppsummeringer) Kilder til oppsummert kunnskap med eksplisitte kriterier for hvordan denne oppsummeringen er utført

Noen designprinsipper Formålet: å forbedre helserelatert kompetanse –”Less is more” –Ikke et kurs men en samling verktøy –Ulike typer formidlingsteknikker –Omfatter både ”skolemedisin” og ”komplementær medisin” –Rettet mot både pasienter og friske –Til bruk på egenhånd eller i samarbeid med helsepersonell –I tillegg til, ikke istedenfor helsepersonell –Transparens (godkjent av HONcode)

Hva skiller et slikt tiltak fra opplæring rettet mot helsepersonell? Veldig lite! Relevante faktorer; lengde utdannelse, type utdannelse, alder, kjønn, internettbruk Språk KBP frivillig ikke et krav Relevans eksempler: –Hvorfor diskuterer forskere i media? –Hvorfor varierer forskningsresultater? –Skolemedisin eller alternativ medisin? –Det virker for meg!

I dag Prosessevaluering og effektevaluering Lavkostnadstiltak Fritt tilgjengelig Lenkes til fra andre nettsider: –Pasientorganisasjoner –Helsebiblioteket.no –Helsetilsynet

I tillegg til å lage systematiske oversikter, forsker vi også på gode måter å formidle forskning på

Takk!