Kurs i Lokale forhandlinger

Innhold Tema: Lokale forhandlinger om lønn Innledningsvis om generelle arbeidsrettslige prinsipper Sentrale begreper

Generell Arbeidsrett Hvilke regelverk gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Lover Tariffavtaler (overenskomster) Lokale særavtaler Arbeidsreglement Individuelle arbeidsavtaler

Individuelle ansettelses avtaler Individuelle ansettelses Individuelle ansettelses Særavtale Lov Hovedavtale Overenskomster (Lokale avtaler)

Arbeidsgivers styringsrett Def: Retten til å tilsette og si opp arbeidstakere, og retten til å organisere, lede og fordele arbeidet. Styringsretten begrenses av lover og avtaler. I dagens samfunn: Mer treffende betegnelse: Arbeidsgivers styringsansvar

Arbeidsgivers styringsrett Lover Avtaler - Arbeidsmiljøloven - Ferieloven - Folketrygdloven - Likestillingsloven - Arbeidstvistloven m-fl Tariffavtaler Hovedavtalen Overenskomster: - Verkstedsoverenskomsten - Standardoverenskosten - Overenskomst for tekniske - - funksjonærer - Lederavtalen - Funksjonæravrtalen m.fl Lokale særavtaler Styringsretten gjelder når ikke annet er bestemt. Styringsretten begrenses av: Individuelle arbeidsavtaler

Arbeidstakers resignasjonsplikt Tvister/uenighet skal løses v/organisasjonenes hjelp eller ved domstolene. Betyr: Arbeidsgivers syn skal legges til grunn inntil avgjørelse foreligger. Arbeidstakere kan ikke ”ta seg til rette”

§ 2-1 Organisasjonsretten Et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn Respekt for retten til valgfrihet m.h.t å være organisert el. uorganisert

§ 2-2 Fredsplikt § 2-3 Forhandlinger Tvister om forståelse av tariffavtaler skal ikke løses ved arbeidskamp el. noen form for aksjoner (erstatningsansvar) § 2-3 Forhandlinger Tvister skal søkes løst ved forhandlinger mellom de lokale parter, evt. med organisasjonens bistand.

Arbeidskamp Streik/Lock-out Ved tariffrevisjoner Når forhandling og megling er resultatløs

For øvrig: Fredsplikt Hovedavtalen §2-2 Tvister skal ikke løses ved noen form for kampmidler

Sentrale begreper Forhandle Drøfte Inngå bindende avtale Drøfte Dialog Styringsretten gjelder (Begrepene brukes ofte om hverandre) Protokoll Avtale

Hva skal forhandles lokalt Hva skal drøftes lokalt Hva kan bestemmes (arbeidsgivers styringsrett)

Lokale særavtaler Hovedavtalen kap. IV Regler om oppsigelse av særavtaler mm Hva bør det inngås særavtaler om lokalt Særavtaler contra administrative bestemmelser

Nærmere om sentrale forhandlinger Lokale forhandlinger skjer med hjemmel i overenskomster Mange ulike overenskomster

Tariffoppgjør 2 Hovedoppgjør hvert annet år Forbundsvise oppgjør - hver overenskomst revideres for seg Sentrale oppgjør – LO og NHO forhandler Mellomoppgjør – LO og NHO forhandler Frontfaget i 2010: Verkstedsindustrien, TEKO, Kartonasje, Teknologi- og data og Nexansovernskomsten og med reiseliv og byggfag tett på.

Innledning – sentrale forhandlinger Overenskomstene sies opp til utløp 31.03, 30.04 osv Forhandlingsutvalg nedsettes Forhandlinger innledes Krav og motkrav utveksles Enighet – protokoll - uravstemning

Uenighet - mekling Plassoppsigelse (HA § 3-1) – fare for konflikt Arbeidstvistloven – plassoppsiglese utløser mekling Forbud mot arbeidsstans Bedriften må vurdere: Permittering Evt. varsel til kunder

Mekling Mekling i totalt 14 dager Begjæring om avslutning av mekling (Atvl § 36) Endelig plassfratredelse (HA § 3-1 nr 2 Atvl § 36) Meklingsforslag – uravstemning Konflikt og løsning?

Streik - beredskap De streikende anses fratrådt Må avklare hvem som kan arbeide? Eier, ledere, uorganiserte Bedriften plikter å drive videre hvis mulig Leverandører kan fortsette sitt arbeid Dersom kunden ikke kan motta varer/tjenester pga streik kan bedriften permittere I medias søkelys?

Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger kan starte når bedriftene har fått melding om at det sentrale oppgjøret er vedtatt.

Lokale forhandlinger Vårens vakreste eventyr

Lokale lønnsforhandlinger En gang hvert år Grunnlaget i den enkelte overenskomst Etter at det sentrale oppgjøret er avsluttet Mellom bedriften og fagforeningen Lokal reguleringsdato

Hovedtemaer Alltid Ramme En del overenskomster Profil/fordeling

Lokale lønnsforhandlinger - ramme Grunnlaget for forhandlinger skal være bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter – de fire kriterier Inn i avtalen ca 1990 Endret fokus fra sentrale regler for fordeling til verdiskaping og virksomhetenes utfordringer.

De fire kriterier Bedriftens lønnsevne – de fire kriterier økonomi produktivitet konkurranseevne fremtidsutsikter Utfordringen: Beskrive de fire kriterier på en forståelig og troverdig måte Felles virkelighetsforståelse

De fire kriterier Grunnlaget for tilbud ….Men også grunnlaget for krav!!!

Økonomi Hvilke ”størrelser” beskriver denne bedriftens økonomiske situasjon? Regnskapsposter Krav fra eiere Konserproblematikk (avtaler tar utgangspunkt i den enkelte virksomhet) Risikoen ved å investere Annet? MAO: Hvilke poster bør med og hvorfor?

Produktivitet Mengde og kvalitet på det som produseres, sett i forhold til forbruket av innsatsfaktorer (arbeidskraft, råvarer/energi og kapital) Omsetning/resultat per årsverk Lønnskostnad per produsert enhet/levert tjeneste Punktlighet for leveranser Utnyttelsesgrad (utnyttelse av maskiner, utstyr og arbeidskraft) Sykefravær, eventuelt bruk av vikarer

Produktivitet I går: Løpe fort? I dag: Løpe smart? Transporteksempel: Oppfylle kundens behov… Transporteksempel: Drivstofforbruk Vedlikeholdsutgifter Produktivitet for grupper vs bedriften

Konkurranseevne Bedriftens evne til å konkurrere med produkter/tjenester i sitt marked. Kostnadseffektivitet Tilgang til arbeidskraft/kompetanse (nå/fremover) Medarbeidertilfredshet/lojalitet Driftssikkerhet/punktlighet Evne til omstilling/fornyelse Goodwill hos oppdragsgiver og kunder

Konkurranseevne Hva betyr lønnskostnadene for bedriftens konkurranseevne? Transporteksempler: Standard/vedlikehold av kjøretøyer ”Markedsandel” i forhold til andre transportalternativer Evne til å hevde seg i anbudskonkurranser

Fremtidsutsikter Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i fremtidsperspektiv Eventuelle vesentlige forhold som ikke er berørt ”tidligere” Budsjett EU/EØS, regelver Fleksibilitet/omstillingsevne (holdning til endring) Tilgang til kompetent arbeidskraft Nasjonalt og internasjonalt

Andre forhold (funksjonæravtalene) Bedriftsmessige/geografiske: Statistikk (lønnsnivå) vs Hvilket arbeidsmarked konkurrerer bedriften i For ulike medarbeidere? Bransje: Hvordan ligger vår bedrift an sammenlignet med bransjetall?

Bruk av statistikk Statistikk En del av bakgrunnsinformasjonen Men hva inneholder den? Stillingsendringer? Tillegg for dyktighet? Ingen kobling mellom lokale avtaler og statistikk!!! Ingen ønsker å ligge under snittet…

Forhandlingsresultatet Er x % i fjor lik x % i år? Et femte kriterium?

Lokale forhandlinger - profil Noen overenskomster: Partene skal forhandle/søke å komme frem til enighet om de prinsipper og retningslinjer som legges til grunn for fordeling av tilleggene… Skal vi gjøre noe annet enn å fordele alt ”likt”?

Tvister Krav om reelle forhandlinger Brudd kan bringes inn som tvist mellom organisasjonene men Bedriften avgjør normalt nivået – ingen lokal streikerett på lønn Unntak VO+ Bedriften gjennomfører oppgjøret til tross for tvist

Reelle forhandlinger Når har det vært ført reelle forhandlinger?

Ramme - fordeling De fire kriterier er grunnlag for rammen Men – hvordan skal den fordeles…

Hvordan skal lønnstilleggene fordeles? Lønnsdifferensiering skal tilstrebes foretatt så rettferdig som mulig og fortrinnsvis knyttet til en prosess med systematisk Stillings- Dyktighetsvurdering. Det skal tas hensyn til den enkeltes Arbeids- og ansvarsområde, kompetansekrav måte å utføre arbeidet på

Stillingsvurdering …arbeids- og ansvarsområde Stillingens kompleksitet (relativ tyngde) Kompetanse, selvstendighet, ansvar… Fra instruks til formål, hovedoppgaver og kritiske egenskaper for stillingsinnehaver

Person-/dyktighetsvurdering Ansiennitet? Kompetanse? Formell og real Resultatoppnåelse? Adferd?

Belønning av individuelle forhold Objektivt grunnlag Fagbrev? Fleksibilitet Lastebil og buss? (Kunne det, gjøre det…) Mekaniker og sjåfør? Opplæringsansvar for andre? Skjønnsmessig vurdering Serviceinnstilling Samarbeidsevne

Lokal lønnspolitikk De fleste overenskomstene gir vide rammer for å håndtere lønnsspørsmål Lokal lønnspolitikk Lokal systematikk for å oppfylle lønnspolitikk Mulighet til å skape sammenhenger mellom lønnssystemet og andre systemer/prioriteringer i virksomheten

Individuell lønnsfastsettelse Suksesskriterier: Systematikk (verktøy) Kriterier for vurdering/fordeling Medarbeidersamtaler Ledelse Og gjerne en god ramme…

Lederjobben: Hvordan opplever (mellom)ledere å vurdere sine medarbeidere? Hvilke konsekvenser får dårlig håndverk for lederen?

Hjelpemidler www.nho.no publikasjoner lønn Utvikling av et lønnssystem – en prosessbeskrivelse Lønnsfastsettelse for funksjonærer Medarbeidersamtaler og dyktighetsvurdering Kvalifikasjonslønn

Hva er forhandlinger En resultatorientert prosess To eller flere parter møtes med ulike standpunkter arbeider for å finne løsninger Kan det ligge noe (viktig) bak standpunktene?

Forhandlinger og styringsrett Drøftelser Reelle lønnsdrøftelser – lønnsforhandlinger? Hva skiller lønnsforhandlinger fra andre forhandlinger? Hvorfor brukes begrepet forhandlinger?

Forhandlingsprosessen Faser i forhandlingsprosessen Forberedelsesfasen Åpning Gjennomføring Presentasjon av krav og tilbud Kjøpslå/lete etter løsningsmuligheter Avslutning

Forberedelser Hva signaliserer dårlig forberedelse? Forhandlingsleders ansvar!!!

Hva skal forberedes? Aktuelle bestemmelser i overenskomsten De fire kriterier Innhold og presentasjonsmåte Motpartens argumenter vårt mål med forhandlingene Hva skjer hvis vi ikke blir enige?

Hva skal forberedes - delegasjon Bedriftens forhandlingsutvalg (1-3) Balanse i forhold til motparten Antall/ ”kompetanse” Kompetanse og fordeling av roller Ledelse av forhandlingsutvalget Innrømmelser Nytt tema Særmøter Notater Har bedriftens øverste leder en rolle i de lokale lønnsforhandlingene?

Hva skal forberedes Innledende kontakt med klubben(e) Avklar fremdriftsplan med klubbene(e) Felles presentasjon av de fire kriterier? Størst er først?

Åpning Velkommen Praktiske avklaringer? Skape atmosfære Praktiske avklaringer? Spesielle forhold som skaper utfordringer i år…

Gjennomføring Presentasjon av de fire kriterier Pedagogikk – skape forståelse Troverdighet Tillitsvalgtes kommentar/vurdering av de fire kriterier Mål: Felles virkelighetsoppfatning

Gjennomføring Presentasjon av krav fra fagforeningen Oppklarende spørsmål til kravet reaksjon på kravet Absolutte formuleringer? Lytte- og notatteknikk

Gjennomføringen Tid for særmøte? Bedriftens tilbud Styres av forhandlingsleder!!! Bedriftens tilbud Hvor skal dette ligge? Forhandlingsrom Flere forhandlingstemaer?

Gjennomføring Klubbens reaksjon Hvordan håndtere kritikk? Hvorfor er bedriftens tilbud en bra løsning – også for klubben?

Gjennomføring Bruk (rimelig) tid Særmøter kan kreves på et hvert tidspunkt Behov for å diskutere med egen delegasjon ”Timeout” – dempe gemyttene Forhandlingslederne møtes på gangen for å justere prosessen?

Forhandlingsklima? Humor Ironi Hva er deres erfaringer?

Avslutning Vurdere løsningsmuligheter Oppsummere og formulere enighet eller uenighet Sikre felles forståelse Siste tilbud Betinget enighet – ”her og nå”

Avslutning Protokoll Undertegnes av begge parter Formuleringene binder… Undertegnes av begge parter Ved uenighet: Begrunnelse i protokollen?

Avslutning Svarfrist Utbetaling - etterbetaling Avstemming i klubben Anbefalt forslag? Hva kan (bør?) et nei fra klubben innebære for de tillittsvalgte? Utbetaling - etterbetaling

Etter forhandlingene Følg opp forpliktelser og forventninger som er skapt Evaluere Hva gjør vi bedre neste gang

Forbedringspotensiale??? Hva kan arbeidsgiversiden i bedriften forbedre/bidra med for å få enda bedre forhandlingsprosesser?

Hva preger en god forhandler …sammenlignet med en ordinær forhandler? Studie av Rackham 1993 (i Rognes 1997) Definisjon på en god forhandler Vedkommende en forhistorie med svært gode forhandlingsresultater Forhandlingsresultatene var iverksatt på en god måte De ble vurdert som effektive av andre forhandlere

En god forhandler Håndtering av prosessen Provokasjoner Motforslag Argumenter Stille spørsmål Teste forståelse Argumentasjonsform Evaluering

Hva preger en god forhandler? Gode forhandlere Ordinære forh. Provokasjoner Få Mange Motforslag Etter en stund Umiddelbart Argumenter Få Mange Stille spørsmål Ofte Sjeldent Teste forståelse Ofte Sjeldent Argumentasjonsforum Årsak Konklusjon Konklusjon Årsak Evaluering Ja Nei