Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet Jeg heter Hilde Nymoen fra Fou-avdelingen Tittelen på foredraget vårt er: Ved psykolog Knut Solberg og klinisk sosionom Sarah Werpen fra Døgnseksjon Frognerlia og cand.polit. Hilde Nymoen fra FoU-avdelingen

Rus- og psykiatriprosjektet VV-HF Prosjektet er igangsatt og ledet av FoU-avdelingen Et samarbeidsprosjekt mellom: Døgnseksjon Frognerlia, Avdeling rus og avhengighet Utredningsseksjonen for unge, Psykiatrisk avdeling Lier Avgrensning i foredraget Frognerlia TSB & UFU Psykisk helsevern Avgrensning: Ikke si noe om UFU - Interessant arbeid om miljøterapi – Valgt å avgrense til Frognerlias arbeid iforedraget for å kunne gå mer i dybden.

Bakgrunn for ROP-prosjektet Faglig strategi – Strategiplanen 2007-2010 til gamle Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud ”Mestring, familie og nettverk” Patogenese og salutogenese Sykdoms- vs. mestringsperspektiv Diagnose vs. subjektiv opplevelse av helse Hvordan behandle sykdommen? vs. hvordan leve med lidelsen og møte utfordringer? Begrepene er komplementære A. Antonovsky teori om salutogenese Professor B. Lindström, Folkehälsan i Helsinki Historisk sett: Pategonese i psykiatrien -dreining mot salutogense

Prosjektmål Hovedmål: Bidra til at pasientene opplever et salutogent fokus i møte med seksjonene Delmål: Etablere kunnskap om salutogenese blant medarbeiderne ved de to seksjonene Forsterkning av en salutogen tilnærming i pasientarbeidet Bedre samhandling og mer felles faglig forståelse mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling

Ramme for ROP-prosjektet Varighet: 2008-2011 Prosjektorganisering Fellesundervisning for alle ansatte i de to seksjonene, FoU-avdelingen Felles kompetanseteam Pasientrettende tiltak ute i seksjonene Evaluering Publisering: Artikkel i Drammenstidene, to høgskoleforedrag, masteroppgave, lederutdannning.

Salutogenese Hva gir god helse? Velvære livskvalitet Psykisk helse Fysisk helse Andre forhold Pategonese: Hva gjør folk syke. Salutogenese- Hva holder folk friske? Helse i et helhetsperspektiv, vekt på livskvalitet. Studie av overlevende etter tyske konsentrasjonsleirer Studerte helsemessige senvirkninger av belastningene de hadde opplevd. Etter hvert mer interesser i de det gikk bra med Hva kjennetegnet de som mot alle odds hadde god helse?

Opplevelse av sammenheng (OAS) Livsanskuelse ”briller” 1) Begripelighet Å kunne forstå situasjonen 2) Håndterbarhet Tro på å finne løsninger 3) Mening Finne god mening i å forsøke det Det som kjennetegnet de som klarte seg bra i konsentrasjonsleiren var at de hadde god opplevelse av sammenheng. Global holdning, innstilling til livet – pasientens opplevelse, av sammenheng. Aaron Antonovsky

Frognerlias vei fra teori til praksis Bilde av en som har litt problemer med å mestre tilværelsen Nå vil jeg gi ordet til Knut og Sarah som vil fortelle om hvordan de har operasjonalisert salutogenesebegrepet og impelementert det i praksis ved Frognerlia.

ARA Døgnseksjon Frognerlia Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Målgruppe: Personer med behov for samtidig behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser (ikke alvorlige pågående psykoser). Opprettet i 1992 som en av landets første med denne målgruppen. 10 døgnplasser for pasienter over 18 år, av begge kjønn. Også dagpasienttilbud. Kombinasjon av miljø-, gruppe- og individual-terapi. Behandlingsforløpet har tre faser. Behandlingsopphold (døgn) inntil et halvt år.

Prosjektets utfordring: Hvordan «oversette» en nokså abstrakt og overordret teori om salutogenese til konkrete og praktiske terapeutiske verktøy? To hovedinspirasjonskilder: Acceptance and Commitment Therapy (ACT) Corey Keyes’ tokontinuumsmodell for livskvalitet (subjective well-being), og teori om «blomstring» (flourishing) Begge har et sterkt helsefremmende fokus, og gjør det mulig å forstå at vi kan ha en god livskvalitet på tross av våre plager, og at vi ved å fokusere på å hjelpe pasienten å styrke sin livskvalitet også kan «gå bakveien» til symptomlette. I tillegg til det vi har valgt å presentere her i dag, har prosjektet også medført omfattende endringer i organiseringen av vårt arbeie. Også metodikkendringene er mer langt mer omfattende enn de mest sentrale elementene vi vil trekke fram i dag. Kort om ACT: Betrakter seg som en videreutvikling av Kognitiv Atferdsterapi, men har også en sterk opplevelsesorientert tilnærmning, på samme måte som fenomenologisk, eksistensiell og humanistisk terapi. En nær slektning av Dialektisk Atferdsterap. Kort om Keyes: Hans modell ser på mental helse som en dimensjon delvis uavhengig av mental sykdom. Mental helse dimensjonen framstilles som et kontinuum fra «blomstring» (flourishing) på den ene siden, til «visning» (languishing) på den andre.

SELVREGULERINGSTREKANTEN Tre ferdigheter som påvirker hvor godt vi regulerer oss selv i møtet med en mulighet eller utfordring (indre eller ytre): Verdivalg: Vår vurdering av hvorvidt vi vil velge å la det situasjonen tilbyr ha verdi for oss, dvs. om det er viktig for oss å gjøre bruk av mulighetene eller møte utfordringene vi står overfor. Og hvis det har en slik verdi: Om denne verdien er forenlig med det vi har valgt å være våre mer sentrale eller langsiktige verdier. Innsikt: Vår evne til å oppleve og forstå situasjonen og de mulighetene eller utfordringene den tilbyr (inkl. mindfulness-ferdigheter). Mestring: Vår evne til å ta i bruk ferdigheter som kreves for å kunne forholde oss hensiktsmessig til de mulighetene eller utfordringene vi står overfor (inkl. akseptering som mestringsstrategi). Meningsfullhet  Verdivalg, Forståelighet/Begripelighet  Innsikt, Håndterbarhet  Mestring I kartleggingen av «Opplevelse av Sammenheng» (Sense of Coherence) synes Antonovsky å betrakte hvor velutviklede disse tre faktorene er som en form for nokså stabile personlighetsvariabler. I en terapeutisk sammenheng synes det mer hensiktsmessig å betrakte dem som noe som kan læres eller utvikles – som selvreguleringsferdigheter. Verdier: Noe som vi tillegger en kvalitet som positivt viktig for oss (som godt, sant, vakkert, interessant osv.). Det kan være indre kvaliteter som å være omsorgsfull eller tolerant, eller ytre kvaliteter som nærhet til naturen eller oppleve fremmede kulturer. Verdivalg som sentral, stabiliserende og retningsgivende faktor (jfr. Antonovskys «meningsfullhet») Verdivalg som styret på en sykkel. Våre verdivalg gir livet retning, og det er vanskelig å holde balansen hvis vi ikke vet hvilken vei vi skal sykle, selv om vi har innsikt i hvor vi er og mestrer kunsten å sykle...

«Frognerliamodellen» vs. sykdomsmodellen: Livskvalitetfokus framfor symptomfokus Terapi som ferdighetsbygging, mer enn helbredelse Bruk av «ikke-logiske» erkjennelsesferdigheter Med mindfulness søker vi ikke å endre negative tanker og følelser, men måten vi forholder oss til dem på. Bruk av «ikke-instrumentelle» mestringsferdigheter Uønskede indre fenomener styrkes ofte hvis vi prøver å endre dem. Aksept som det motsatte av unngåelse eller kamp. Bevisstgjøring av verdier og verdivalg som motivasjon Verdivalg er noe vi gjør, mens motivasjon er noe vi har. Forteller hva vi ønsker at livet vårt skal dreie seg om. Fremme verdiledet (framfor målrettet) atferd Å handle i tråd med sine verdier er sin egen belønning – ikke et middel til å nå et mål. - Aksepteringens paradoks: Å akseptere noe smertefullt kan sett over tid synes som et effektivt middel til å lette disse symptomene, men som ferdighet er aksept kun mulig hvis vi her hvis vi her-og-nå er villig til å møte smerten akkurat slik den er. Verdivalg vs. Motivasjon: - Verdivalg er et mer aktivt begrep (Verdivalg er noe vi gjør, mens motivasjon er noe vi har). - Motivasjon er et begrep med sterke biologiske assosiasjoner (sult, seksualitet m.m. som grunnleggende motiver), mens verdivalg er noe vi kan gjøre uten at det er ”lystbetont”. Verdivalg er et begrep med sterkere eksistensiell appell, da det sier noe om hva vi ønsker at livet våres skal dreie seg om – hva som kan skape en retning i livet. Oversatt til «verdispråket» blir dermed det å drive motivasjonsarbeid med rusavhengige: Å hjelpe våre pasienter til å klargjøre sine verdier, og undersøke om disse lar seg etterleve med fortsatt rusbruk. Verdiledet handling: Verdier er i prinsippet uoppnåelige. Hvis det f.eks. er viktig for noen å være empatisk eller å uttrykke seg musikalsk, så er dette noe man aldri kan bli fullt ut ferdig med. Å handle i tråd med sine verdier er sin egen belønning – ikke et middel til et mål (selv om våre verdier kan generere konkrete målsetninger).

LIVSKVALITETSHJULET and into your life» «Get out of your mind Modellen er inspirert av ACT og Keyes’ teori om blomstring, og viser hvordan vi over tid kan bruke våre selvregulerings-ferdigheter til å ivareta og øke vår livskvalitet. Ut fra modellen har vi utviklet, tilpasset eller lånt arbeidsverktøy som er samlet i en pasientperm: «Arbeidsverktøy for livskvalitet». I arbeidet med disse verktøyene søker vi: - En bevisstgjøring av pasientens verdier og verdivalg. - Å utlede mulige verdiledede handlinger og mål fra disse verdivalgene. - Å utforske om noen utfordringer står i veien for å utføre disse handlingene, og i så tilfelle søke å utvikle ferdigheter til å møte disse. - Å undersøke hvilke frukter (konsekvenser) utførelsen av handlingen gir. - Å bevisstgjøre pasienten på hvordan det å utfordre seg selv til å handle i tråd med det som er viktig for ham/henne, bidrar til å styrke ressurser og selvtillit. «Get out of your mind and into your life»

ROSE- METAFOREN B.A.

ACCEPT CHOOSE TAKE ACTION I forsøk på løsning av indre problemer kommer vi fort inn i onde sirkler - vi tråkker og tråkker, men setter oss ofte mer og mer fast, og livet dreier seg tilslutt om leting etter løsninger på uløselige problemer…. På vei mot et meningsfylt og verdifullt liv…. Om vi blir oppmerksom på og aksepterer det som har skjedd og skjer i oss, og lærer å leve mer i tråd med våre egne verdier - slik vi ønsker å være - kan vi komme inn i en ny og positiv sirkel, som vi selv kan bevege i retning av hva som er verdifullt for oss… ACCEPT CHOOSE TAKE ACTION

«ARBEIDSVERKTØY FOR LIVSKVALITET» Verdibevisstgjøringsskjema Handlingsskjema Ukelogg for livskvalitet CSIW-1 (Rushistorie) CSIW-2 (Konsekvenser av rusbruk) Bare de tre første er foreløpig under implementering (sep. 2011)

Slutt