Oslo kommune Kommuneadvokaten Forholdet mellom kommunens ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens ansvar for psykisk helsevern

Emnet Oppsplitting på flere forvaltningsnivåer medfører vanskelige avgrensinger av det offentliges ansvar og pasientenes rettigheter Særlige utfordringer for personer med psykiske lidelser Hvilket forvaltningsnivå har (alvorlig) sinnslidende rettskrav på helse- og omsorgstjenester fra?

Problemstillingen i praksis Borgarting lagmannsretts dom av 18. mars 2013 (LB-2011-204302 ) langvarig psykisk lidelse (paranoid psykose, schizofreni med mulige maniske komponenter og dyssosial personlighetsforsyrrelse). mange langvarige opphold i psykiatriske sykehus – bruk av tvang Tidvis vurdert som farlig for omgivelsene

Noen bakenforliggende årsaker Særegent sykdomsbilde og hjelpebehov Utakt mellom politiske mål og lovgivningen? Nedbygging av langtidsplasser i psykiatrien Forskjellene i forvaltningsnivåenes virkemidler ”Budsjettkamp” innen det offentlige

Betydningen av ny lovgivning om helsetjenester Pasient- og brukerrettigheter uendret Samhandlingsreformen innebærer en viss forskyving av ansvarsfordelingen for Finansieringsordninger deler av helsetjenesten Ingen generell ansvarsreform Ansvaret for psykiatrien videreført

Velferdsrettens rettighetsbegrep Uensartet rettighetsbegrep Rettskrav Fordeling av begrensede goder Ikke nødvendigvis samsvar mellom det offentliges plikter, tjenestetilbud og den enkeltes individuelle rettigheter / rettskrav Fritt skjønn, forsvarlig minstestandard og Rt. 1990 s. 874 (Fusa)

Oversikt over ansvarsfordelingen ”plikt-siden” Førstelinjen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Andrelinjen / spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesteloven Lov om psykisk helsevern Helsepersonell har ansvar uavhengig av nivå, jf. helseperonelloven §§ 4 og 7

Oversikt over ansvarsfordelingen ”rettighet-siden” Lov om pasient- og brukerrettigheter ”rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen”, jf. §2-1a ”rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.” jf. §2-1b.

Oversikt over ansvarsfordelingen ”rettighet-siden” (forts) Tidsfrist for oppfyllelse av retten til nødvendig spesialisthelsehjelp, jf. §2-1b, fjerde ledd ”Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

Oversikt over ansvarsfordelingen ”rettighet-siden” (forts) Retten til helsehjelp fra andre linjen nærmere regulert i Prioriteringsforskriften (2000-12-01-1208) Innholdet i rettigheten § 2 Brudd på tidsfrist § 6 Klagerett § 7

Oversikt over ansvarsfordelingen ”rettighet-siden” (forts) Prioriteringsforskriften §2: ”Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.”

Det psykiske helsevernet Lov om psykisk helsevern §1-2 ”Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens 1 undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever.” Frivillig psykisk helsevern, jf. phvl. kap 2 Tvungent psykisk helsevern / fravær av samtykke etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4

Kommunens ansvar for bo-tilbud til personer med psykisk lidelse I utgangspunktet ikke rettskrav på egen bolig, sml. hol §3-7 Plass i kommunal institusjon etter §3-2 nr. 6 bokstav c sjelden hensiktsmessig, jf. definisjonen av kommunal institusjon i forskrift av 16. desember 2011 nr. 1254

Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

Hjemmebaserte tjenester til personer med psykisk lidelse helsetjenester i hjemmet, jf. § 3-2 nr. 6 a personlig assistanse, jf. § 3-2 nr. 6 b Særlig om private boformer med tilhørende omsorgstjenester Neppe rettskrav på slik bolig Fremveksten av samlokaliserte private institusjonslignende boliger og siktemålet om desentraliserte tjenester

Spesialisthelsetjeneste til psykisk lidende utenfor institusjon ”Normalsituasjonen” Poliklinisk behandling (terapi, samtaler osv) Medisinering Sjelden problemer med ansvarsfordeling i slike tilfeller Forutsetter frivillighet

Behov for tvang overfor personer med psykisk lidelse Helse- og omsorgstjenester fra kommunen forutsetter frivillighet – ingen tvangshjemler Eks. på tvang: phvl. kap 4 Heller ikke spesialisthelsetjenesten kan anvende tvang i særlig grad utenfor psykiatrisk institusjon Psykiatrien kan anvende tvangsmidler også under frivillig institusjonsopphold

Vilkår for tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. §3-3 Hovedvilkår: Alvorlig sinnslidelse Rt. 2001 s. 1481 (Psykisk helsevern II) Minst ett tilleggsvilkår Behandlingskriteriet forbedringsalternativ eller forverringsalternativ Rt. 2001 s. 752 (Psykisk helsevern I) Farekriteriet (reell og kvalifisert fare) Skjønnsmessig helhetsvurdering

Hvordan løse uenighet om overføring av pasienter? Regelverket om individuell plan Samhandlingsorganer og samarbeidsavtaler Kommunelegens kompetanse til innleggelse for observasjon, jf. phvl. § 3-6 Kommunelegens klageadgang, jf. phvl. §3-2 og §3-3 Ansvaret for øyeblikkelig psykiatrisk hjelp.

Oppsummering