Finansieringssystemet – erfaringer og ønsker Høgskoledirektør Audun Rivedal Dialogkonferanse 16. september 2014

Disposisjon To spørsmål stilt: ›«Hva ønsker dere av finansieringssystemet/finansieringsvirkemidler?» ›«Hva fungerer godt/hva fungerer mindre godt?» Med utgangspunkt i Høgskolen i Bergen sitt perspektiv: ›Noen illustrasjoner/erfaringer ›Noen utfordringer/innspill ›Noen prioriteringer/ønsker

2004–2013: Førstestillinger og professorer, HiB Professorer Førstestillinger

Noen erfaringer Noe har fungert: ›Økning i studiepoengproduksjon har skapt muligheter for vekst Har fungert godt for HiB – uten å gå på akkord med fagligheten ›RBO/forskning har fungert – selv om bare omfordeling ›Motivasjonssystemet fungerer – men incentiver svekkes over tid Noe er ikke ivaretatt i dag: ›Hovedutfordring for høgskolene: Finansiering av forskning ›Manglende transparens – for mye «historie» ›Stimulering av kandidatproduksjon/ gjennomføring ›Stimulering av de gode underviserne – behov for å se på virkemidlene Eksempel: SFU og krav til forskningsmiljø

Underliggende utfordring Felles rammeverk, ulike forutsetninger ›UH-lov og finansieringsvirkemidler gir samme rammeverk for hele sektoren Måles på de samme parameterne, men ulike rammevilkår gir svært ulike muligheter for å realisere målsetningene ›Behov for forskningsprogrammer og andre virkemidler som støtter opp under høgskolenes samfunnsoppdrag: Videreutvikling av profesjonene Kobling mellom samfunn og akademia ›Viktig å ta høyde for dette i utforming av ev. nye virkemidler Konkurranse om nysatsninger, resultatkontrakter? Balanse mot NFR – helhet og sammenheng

Noen konkrete utfordringer (1/2) 1. Underfinansierte fag ›Kostnadskrevende fag – laboratorier, annen infrastruktur Tekniske fag, kulturfag (musikk, drama, formgivning) ›HiB hadde ikke klart seg uten gode lokale mesener ›Behov for å se på kategoriene 2. Rekruttering – «dobbeltkompetanse» ›Høgskolene trenger både praksiskompetanse og teoretisk ballast ›Kontakt med samfunns- og næringsliv: Stimulere næringslivet «Omvendt toerstilling»?

Noen konkrete utfordringer (2/2) 3. Investeringer i bygg – kostnader ›Stor utfordring for HiB – kombinert med arealeffektivisering på ca m 2 Før samlokalisering ca m 2 Nybygget netto m 2 + Møllendalsveien ca m 2 Voksende studenttall de siste årene Nybygget huser 6000 studenter – sektorens mest arealeffektive med 8 m 2 per student ›Husleiekostnadene går opp fra ca. 100 mill. per år til ca. 200 mill. per år 35–40 mill. må dekkes av eget budsjett Budsjettmodell i klemme – strategiske midler forvitrer raskt ›Vil gjelde flere større bygginvesteringer i sektoren fremover – behov for vurdering Eksempler: KHiB i Bergen, NMBU på Ås

Arealsituasjonen for utvalgte U&H-institusjoner + MDV Kronstad

Oppsummering Innspill først og fremst til justeringer ›Incentiver svekkes over tid, men unngå å «tukle» for mye med motivasjonssystem som fungerer ›Likevel flere mulige grep for bedret kvalitet, mangfold og effektivitet Hovedbudskap: Høgskolesektor i vekst, med viktig samfunnsoppdrag ›Fra historiske modeller til virkemidler som stimulerer oppgaveløsning ›Redskaper til å møte sentrale utfordringer: Rekruttering fra og samspill med samfunn og næringsliv Bygg og infrastruktur – bærekraftig finansiering Samfunnsbehov og kandidatproduksjon