Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag 20.3.2012.  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
UU og Fylkesmannens rolle
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Ferdige veiledere høring fra –
Ny saksbehandlingsforskrift
AREALPLANLEGGING ETTER PBL
5. september 2013 Overingeniør Geir Sjøli Arbeidstilsynet Midt-Norge
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Saksbehandling i ht Plan- og bygningsloven
Byggesaksbehandling Klage Dispensasjon
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA
Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene
Samspill mellom de nye plantypene
Lill Hildonen seniorrådgiver i kommunalavdelinga
Ny plan- og bygningslov
Reguleringsplaner.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Kurs for søkere 2013.
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Byggesakskolen 2. september 2008 Frode Grindahl.
1 Ketil Krogstad, KRD BE-dagene 2005, Storefjell Tidsfrister en liten oppklaring.
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Planbestemmelser.
Ot.prp. Nr. 32 ( ) Plan- og bygningsloven (plandelen)
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Rollen som ”ansvarlig søker”
Ansvarlig søkers oppgaver og funksjon Byggesaksseminar
TILSYN.
Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Markaloven og Maridalen Fem fylker – 19 kommuner 310 km2 i Oslo 850 km2 i Akershus 325 km2 i Buskerud 210 km2 i Oppland 5 km2 i Østfold Til sammen 1700.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
BEdagene Flere enkle tiltak, flere meldinger og 3 ukers frist – og hva med unntakene? Magnar Danielsen Kommunal- og regionaldepartementet.
PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOVEN HAR BESTEMMELSER OM Arealformål
En detaljreguleringsplan blir til.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Rehabilitering søknadsplikt – forskriftskrav Byggesaksseminar Tromsø 16. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver.
Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
O.prp. nr ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Dispensasjonspraksis i Tromsø kommune
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Massehåndtering og kulturminner
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Plan- og bygningsloven
Ny plan- og bygningslov
Bærekraftig boligbygging
Fylkesmannen i Buskerud
Seksjon byggesak.
Utskrift av presentasjonen:

Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag

 Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og 24. april på brannstasjonen i Røyken fra kl til Kurset er for deg som skal søke kommunen om tillatelse til oppføring av mindre byggetiltak.  Du kan selv stå som søker for mindre tiltak jfr plan og bygningsloven § 20-2, søknad om tiltak uten ansvarsrett. Med mindre tiltak menes blant annet:  Et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.  En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m². Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.  Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet.   Program:  Enkel servering  Felles opplæring  Individuell hjelp til utfylling av søknadsskjema   Ta med (hvis du har):  Kartutsnitt av tomt/situasjonskart  Enkle tegninger av tiltaket  Bestemmelser som gjelder for din tomt 

Agenda  Velkommen  Plan- og bygningsloven med forskrifter – særlig forståelsen av § 20-2  Søknadens innhold  Plan  Dispensasjon  Kontroll og tilsyn  Veiledning

Plan- og bygningsloven

Forventninger til kurset?

Lovens hovedinndeling Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Byggesaksdel Femte del: Håndheving- og gebyrregler Sjette del: Sluttbestemmelser

§ 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Grunnstruktur og hovedstruktur  Et spor – søknad med og uten ansvarlig søker § 20-1 og § 20-2  Mer logisk og oversiktlig  Bedre tilrettelagt for IKT  Følger byggesakens gang

Søknadssystemet Fire kategorier: 1. Søknadsplikt med krav om ansvarlige foretak - § Søknadsplikt uten krav om ansvarlige foretak - § Unntak fra krav om søknad og tillatelse - § Tiltak som behandles tilstrekkelig etter annet regelverk - § 20-4

Pbl § 20-2 § Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver  Følgende tiltak som er søknadspliktige etter § 20-1, er unntatt fra reglene i § 20-1 andre ledd: a) mindre tiltak på bebygd eiendom b) alminnelige driftsbygninger i landbruket c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i § første ledd bokstav j og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år d) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Departementet gir forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

SAK10 kapittel 3 – tiltak som kan forstås av tiltakshaver § 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom  Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd: a) et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m 2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. b) En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m 2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. c) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet. d) Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m 2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade. e) Antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

§ 3-2. Alminnelige driftsbygninger i landbruket  Bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift, anses som driftsbygning.  Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i landbruket, er:  a) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m 2 bruksareal (BRA). b) Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m 2 bruksareal (BRA).

Søknadens innhold – SAK kapittel 5  Hva skal søknaden inneholde:  Situasjonskart  Tegninger  Nabovarsling  Gjennomgang søknadsskjema,  Grad av utnytting

Plansystemet  Kommuneplanen  Kommunedelplan  Områderegulering  Detaljregulering  Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter har generelle regler om bygging.  Kommuneplanen har bestemmelser som gjelder for bygging i vår kommune.  Kommunedelplan, områdereguleringsplan og detaljregulering har bestemmelser som gjelder for det aktuelle området de er gjeldende for.

Dispensasjon pbl kapittel 19 § Dispensasjonsvedtaket  Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.  Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.  Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.  Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.  Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.

Hva kan det søkes dispensasjon fra  Plan- og bygningslovens bestemmelser, ikke saksbehandlingsreglene  Teknisk forskrift – ikke målereglene  Arealplaner og bestemmelsene til disse  Det kan ikke dispenseres fra andre lovverk  Eksempler:  Formål – for eksempel påbygg hytte i område regulert eller avsatt til bolig.  Utnyttelsesgrad (BYA) – det er ikke anledning til å søke i fra parkeringsbestemmelsene da disse ikke er vedtatt i hht Plan og bygningsloven.  Høydebestemmelser i plan eller lov – det er ikke anledning til å søke dispensasjon fra beregningsmåte.  Tak-form  Plassering – mot vei eller nabogrense. Ved bygging nærmere nabo enn 4 m vil nabosamtykke i de fleste saker være tilstrekkelig.  Byggetiltak innenfor byggeforbudssone til sjø og vassdrag  Byggetiltak innenfor markagrensa

Kontroll og tilsyn  Kommunen kan kreve:  Uavhengig kontroll, pbl kapittel 24  Tilsyn, pbl kapittel 25

Veiledning