Hvordan lose aspiranter frem til en vellykket eksamen? Mattias Øhra

Ulik kunnskap og forståelse: Ulike grader av kunnskap og forståelse. Memorert faktakunnskap Faktuell viten vil si viten om fenomener i omverdenen og er relatert til kvalifikasjoner Trafikkskilt Loslekse? Kompetanse Refleksiv eller situert viten er sentralt ift. hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse. Dyp kunnskap, klokskap og kreativitet. Systemisk viten vil si at man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet

Hukommelsesteknikker Mnemoteknikk av gresk mneme (minne) er et samlebegrep for måter (teknikker) for å memorere ting (legge dem i hukommelsen på en tilgjengelig måte) for å kunne trekke dem fram og bruke dem senere. Teknikkene spenner over et vidt spekter, slik som bl.a: Kims spill Tankekart Assosiasjonskoplinger Rim og rytmer Mattias Øhra

Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Redusere skillet mellom studentens nåværende forståelse og prestasjoner og fremtidige mål Strategiene studentene bruker for å redusere dette skillet og forbedre læringen, vil være mer eller mindre effektive. Det er derfor viktig å kjenne til omstendighetene rundt de ulike strategiene. Både elever og lærere er aktører i prosessen med å gi tilbakemeldinger. studenten må vite hvordan de kan bruke tilbakemeldingene. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Læreren må kunne gi tilbakemelding på en konstruktiv måte. Dette krever ferdigheter av både elever og lærere og er knyttet til affektive og kognitive læringsstrategier. Det affektive grunnlaget for læring må ligge til grunn før bruk av kognitive strategier. Valget mellom å øke innsatsen eller å gi opp ligger ikke i de kognitive strategiene, men i de affektive. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: En god tilbakemelding har tre hoveddeler, som følger hverandre: Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg? Klargjøring av målet! Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg? Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå? Framover melding (Feed forward) Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre? Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Den enkelte elev må få vite hva en god prestasjon er Den enkelte elev må få vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kriterier Den enkelte elev må vite hva hun skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål. Det å være konkret på hva studentene skal gjøre for å bli bedre er den mest utfordrende oppgaven for lærere! Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Tilbakemeldinger fra lærer og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og studentene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Du må derfor som lærer inneha en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle studentene faglig, sosialt og som mennesker. Sentralt at studentene lærer seg å vurdere eget arbeid.” Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Fire forskjellige tilbakemeldingsnivåer: Tilbakemelding på oppgaven (Task level) Tilbakemelding på prosessen (Process level) Tilbakemelding på selvreguleringsnivå (Self-regulation level) Tilbakemeldinger på person (Self level) Mattias Øhra

Tilbakemelding på oppgaven Gir informasjon om forståelse av innholdet og om hvordan oppgaven blir gjennomført Korrigerende tilbakemeldinger Feilaktige tolkninger og hypoteser Fra oppgave til prosess, og prosess til regulering Forskning viser at de fleste tilbakemeldinger lærere gir på oppgaver og prestasjoner er korrigerende tilbakemeldinger eller kunnskap om resultater. Mattias Øhra

Tilbakemelding på prosessen Handler mer om å gi den enkelte elev en forståelse av egen læring, slik at hun kan sette i gang gode prosesser for å komme videre. I slike tilbakemeldinger bør læreren stille studentene spørsmål, gi hint, vise en retning, og la studentene selv bestemme hvordan de mener det er best å bygge opp positive læringsprosesser. Læreren bør sørge for at studenten er på rett vei i lys av målene, og denne veien vil være ulik fra elev til elev. Mattias Øhra

Tilbakemeldinger på selvreguleringsnivå: Retter oppmerksomheten mot hvordan studenten kontrollerer, styrer og regulerer handlinger mot læringsmål på. Denne formen for tilbakemelding innebærer autonomi, selvkontroll, selvledelse og selvdisiplin. For å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger på dette nivået kreves det at studenten har bygget opp en læringskompetanse som består av egenvurdering og evne til å søke informasjon om eget arbeid. studenten må i tillegg ha kunnskap om hva som kjennetegner god og mindre god kvalitet og kunne søke nødvendig og hensiktsmessig hjelp.

Tilbakemelding på person: Handler om å gi ros, kommentarer som flott, god innsats, bra resultater. Disse er mer eller mindre verdiløse sett i forhold til læringsprosessen. Høylytt ros som alle hører kan virke demotiverende. Vanligste formen for tilbakemelding Lite effektiv Må aldri brukes alene Mattias Øhra

Selvreguleringsnivå: Hjelpe studenten til å finne sine svakheter Bruke tilbakemeldinger for å skape selvregulering Søker etter tilbakemeldinger Mattias Øhra

Gode framover meldinger: Framover meldinger (feed forward). Beskriver hva studenten skal jobbe videre med. Det er viktig å gi ros. Ros styrker studentens selvbilde og bidrar til å utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Rosen virker best når den en konkret og begrunnet; ”Jeg synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har…” Å gi ros er ikke nok. studenten trenger hjelp til å utvikle seg selv. Mattias Øhra

Gode framover meldinger: Det innebærer at lærere må ha fokus på læringsaktiviteter framfor det mer administrative rundt undervisningen. studentene skal få de tilbakemeldingene som best hjelper dem i læringsprosessen fremover. Framovermeldinger skal ikke være tekniske instruksjoner som fører til at studenten kopierer lærerens atferd, eller ”utfører ordre”. Målet er å gi studenten dypere innsikt, og dette nås gjennom refleksjon. Gode framover meldinger skal fremme faglig refleksjon og utvikling. Mattias Øhra

Gode framover meldinger: De er tydelig relatert til læringsmålet, slik at studenten bevisstgjøres om målet for det videre arbeidet (feed up versus feed forward) De har fokus på oppgavene og læringsaktivitetene som skal utføres, ikke på studenten eller undervisningen. Framover meldinger er tilpasset studentens læringsbehov, slik at de virker motiverende for studentens videre læringsarbeid. Framover meldinger stimulerer til å ta medansvar for egen læring. Framover meldinger bidrar til økt forståelse både for arbeidsmåter, faget og en selv som et lærende menneske . Mattias Øhra

Klasseromsdiskusjoner Fremmer dyp læring Fremmer tilbakemeldingskultur Hvor er klasserommet I losutdanningen? Mattias Øhra

Digitale læringsblogger og formativ vurdering: En sentral årsak til interessen for digitale læringsblogger innefor internasjonal skoleutvikling er et ønske om å styrke den formative vurderingen av elever og det læringsfellesskapet de arbeider innefor. Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende, kontrollerende vurdering med tanke på godkjenning, sertifisering og eventuelt også rangering, fokuseres det innenfor formativ vurdering på intervensjoner i læringsprosessen med tanke på utvikling og i å hjelpe studenten videre. Mattias Øhra

Formativ vurdering og forskning? I de siste årene har det fremkommet forskning som på eventyrlig måte viser hvordan formativ vurdering kan bedre skoleprestasjoner (OECD 2005:284). I det etter hvert kjente studiet av Paul Black og Dylan Wiliam fra 1998 (Black & Wiliam 1998) tar de for seg 160 tidsskrifter og 250 forskningsartikler om formativ vurdering. “The achievement gains associated with formative assessment have been described as “among the largest ever reported for educational interventions”. While many teachers incorporate aspects of formative assessment into their teaching, it is much less common to find formative assessment practised systematically” (OECD 2005:284). OECD studien viser at en rekke land nå integrere arbeid med elektroniske blogger/mapper i sammenheng med et ønske om mer formative arbeidsmåter Nytt nettsted I Norge: http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/StartPage.aspx?id=64600&epslanguage=NO

Formativ vurdering: Vi kan betegne formativ vurdering som vurdering for læring, mens summativ vurdering klan betegnes som vurdering av læring ”Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet." …."Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgvaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet” (St.meld. nr 27 (2000-2001) Mattias Øhra

Digitale læringsblogger: studentene skal kunne operere samarbeidende i et kunnskapsdelende læringsfellesskap studentene skal via IKT konstruere, lagre og organisere kunnskap sosialt. studenten skal være i stand til å jobbe strukturert med felles problemløsningsstrategier, undersøkelsesstrategier og i dialog med medstudenter og lærere. studenten skal reflektere over og drøfte med lærer og medstudenter egen samarbeidsevne. Gjennom bruk av digitale blogger skal den enkelte student kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess

Eksempel på metatekst: Refleksjon og egen vurdering av de enkelte case og deres relasjon til studiets læringsmål Refleksjon og vurdering av egen arbeidsprosess gjennom året Refleksjon og vurdering av pensum i studiet Den enkelte student skal i sin læringsblogg ha en skriftlig vurdering av en medstudents casearbeider hvor ovennevnte punkter evalueres Mattias Øhra

Kritisk dilemmaer ved bruk av digitale lærings blogger Digitale blogger som administrasjonsverktøy eller læringsverktøy? Fare for overproduksjonen av arbeider Arbeidene blir i for liten grad diskutert med elever/studentene selv. Hvis man ikke er på vakt når det gjelder slik overstyring vil bruken av digitale blogger raskt ende opp som en masende arena hvor aktørene umyndiggjøres gjennom en kommunikasjonsform basert på et inn-put out-put feedback system. Mattias Øhra

Flyt sonen Mattias Øhra

Kilder: Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006) Assessment for learning: putting it into practice. Open University Press.  John Hattie and Helen Timperley 2007: The Power of Feedback. REVIEW OF EDUCATIONAL RESEARCH 2007 77: 81. DOI: 10.3102/003465430298487http://rer.sagepub.com/content/77/1/81 Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routeledge OECD (2005). Formative assessment: improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD Udir.no Vurdering for læring. Sammendrag av artikkelen The Power of Feedback:http://www.udir.no/PageFiles/35143/Sammendrag%20the%20power%20of%20feedback%20_3_.pdf Sawyer,K. (2006).Handbook of the learning sciences. Cambridge University Press Øhra. M. 1998 : Pedagogical Aspects of Simulator Training. Artikkel til hovedinnlegg ved : International Users Conference 1998. Maritime Simulators & Training systems. Kongsberg Norcontrol System AS. I Newcastle . Theme: How to achieve Learning Objectives through the use of Simulators? Øhra, M. 2006. Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Mattias Øhra