Kan vi snakke om et kollektivt kristent minne i norsk kultur? Ida Marie Høeg, KIFO
Det religiøse klimaet i Europa: Danièle Hervieu-Léger & Grace Davie Muligheten til å samles om et felles minne er redusert Religionens normerende karakter er svekket Religiøsiteten har forandret retning og struktur Individualiserte religiøse uttrykksformer og livsanskuelser der subjektive erfaringer og opplevelser står sentralt
Kristen tradering i Norge? ( Religionsundersøkelsene Religion 1991, Religion 1998 og Religion 2008 (ISSP)) Kristendommens kulturelle dominans er svekket. Det kristne minnet har i Norge et svakere grep om majoriteten av befolkningen.
Ber6255 Går ofte i kirken127 Har en religiøs selvbetegnelse35 Tror på Gud eller høyere makt7868 Gud er opptatt av hvert enkelt menneske 3427 Tror på et liv etter døden5041 Tro på religiøse undre og mirakler3533 Religiøs praksis, religiøs selvbetegnelse, gudstro og trosholdninger etter år. Prosent N for 1991=1412, N for 2008=1060
Kjønn og alder Store forskjeller mellom aldersgruppene i religiøs praksis, religiøs selvbetegnelse og trosholdninger. På flere områder ivaretar kvinner det kristne minnet i større grad enn menn. Barns deltakelse på gudstjeneste eller religiøse møter har gått ned
Ber Går ofte i kirken Har en religiøs selvbetegnelse Gikk ofte i kirken i årsalderen 78 (55)28 (7)66 (35) Foreldre gikk ofte i kirken 78 (55)31 (7)68 (35) Tror på Gud eller høyere makt Tror at Gud er opptatt av hvert enkelt menneske Tror på et liv etter døden Tror på religiøse undre og mirakler Gikk ofte i kirken i årsalderen 88 (68)52 (27)65 (41)60 (33) Foreldre gikk ofte i kirken 87 (68)57 (27)62 (41)64 (33)
Aftenbønn med barn under 12 år Foreldre med barn under 12 år som har hatt foreldre som gikk ofte i kirken 74 Foreldre med barn under 12 år som selv har gått ofte i kirken som barn 77 Bønn etter foreldres og egen religiøs aktivitet i barndommen Prosent N=