Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst Fürst og Høverstad ANS

Forutsatte endringer i finansiering av barnehager iht. barnehagereformen Foreldrebetaling: Reduksjon av foreldrebetaling til gj.snittlig 2.750/md fra og maks /md fra Statstilskudd: Økning av tilskudd til både kommunale og ikke kommunale barnehager fra Kommunene får et ansvar for å sikre at kommunale og ikke- kommunale barnehager likebehandles i forhold til offentlige tilskudd fra Kommunesektorens samlede bidrag til finansiering av barnehagene skal opprettholdes på nominelt uendret nivå. Skjønnsmidler avsettes for å ”smøre” gjennomføring av reformen ift. merkostnader i de enkelte kommunene. Fürst og Høverstad ANS

Skjønnspotten i barnehagereformen - Forutsetninger Skjønnsmidlene skal brukes til å kompensere for netto økning i kommunenes utgifter som følge av: 1. Økte netto kostnader i kommunale og private barnehager som følge av redusert foreldrebetaling og prinsippet om ”økonomisk likeverdig behandling” av private og kommunale barnehager. Netto merkostnader i eksisterende barnehager = Redusert foreldrebetaling - Økt statstilskudd 2. Etablering av nye barnehageplasser. Fürst og Høverstad ANS

Dagens situasjon: Store forskjeller i kommunenes bruk av midler Kommunenes netto driftsutgifter til barnehager pr. innb. 1-5 år i 2002 Fürst og Høverstad ANS

Hva skyldes forskjellene i kommunenes netto driftsutgifter til barnehager i dag? 1.Ulikt omfang av barnehagetilbudet (dekningsgrad) og sammensetning av barn etter alder og oppholdstid. 2.Ulik sammensetning av barnehagetilbudet: - Kommunale barnehager - Private barnehager med tilskudd (og obs: også ulikt nivå på de kommunale tilskuddene) - Private barnehager uten kommunalt tilskudd 3.Ulikt nivå for foreldrebetaling i de kommunale barnehagene. 4.Ulike kostnader pr. barn eller pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene. Fürst og Høverstad ANS

Hva skal skjønnsmidlene kompensere for? Dagens forskjeller i kommunale netto driftsutgifter er i stor grad ”frivillige”. Spørsmål om ”rettferdighet”: Skal staten kompensere for frivillige kostnadsforskjeller? vs. Målrettet bruk av skjønnsmidlene: Hva trengs for å sikre at kommunene kan oppfylle barnehagereformens mål? Ett konkret eksempel:Kommune A ift. landsgj.snitt Fürst og Høverstad ANS

Endringer i statstilskudd og foreldre- betaling - kommunale barnehager Fra til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning): - 16 prosent foreldrebetaling = + 2,95 kroner/oppholdstime + 31 prosent statstilskudd Fürst og Høverstad ANS

Endringer i statstilskudd og foreldre- betaling - private barnehager Fra til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning): - 24 prosent foreldrebetaling = + 2,26 kroner/oppholdstime + 47 prosent statstilskudd Fürst og Høverstad ANS

Kravet om likebehandling som forut- setning for fordeling av skjønnspotten I fase I innebærer kravet om likebehandling av kommunale og private barnehager at alle barnehager får inntekter som sikrer at det etablerte kostnadsnivået kan videreføres - uten fare for ned- leggelse eller reduksjon av standard. Det etablerte kostnadsnivået har derfor betydning for tilskuddene som kommunen må gi til ikke-kommunale barnehager og for hvor mye den enkelte kommunen trenger i skjønnsmidler for å kunne innfri barnehagereformens forutsetninger - i forhold til både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fürst og Høverstad ANS

Kostnadsnivået i barnehagene Utvalgsundersøkelse 2002 Utvalgsundersøkelsen omfattet 50 kommuner og 318 ikke-kommu- nale barnehager i disse kommunene. Gjennomsnittskostnader pr. oppholdstime i barnehager (ekskl. særskilt tilrettelegging for barn med særlige behov): Bemanning (antall oppholdstimer pr. årsverk) Personalkostnader (lønn og sosiale utgifter pr. årsverk) forklarer det aller meste av kostnadsforskjellene mellom barnehagene. Fürst og Høverstad ANS

Kompensasjon for nye plasser (etablert i 2003 og 2004) Kommunenes netto kostnader pr. plass: Fürst og Høverstad ANS

Økonomisk likeverdig behandling - Drøfting av to prinsipper Forskriftenes minimumskrav for likebehandling i 2004: Private barnehager skal få dekket sine faktiske kostnader til ordinær drift gjennom ordinært statstilskudd, foreldre- betaling og kommunalt driftstilskudd. Forutsetter en individuell beregning av kostnader og finansieringsbehov for hver barnehage. Maksimumskravet i forhold til kommunale tilskudd: Kommunene skal ikke være nødt til å tildele kommunale driftstilskudd som fører til at summen av statlig og kommunalt driftstilskudd ligger høyere enn tilsvarende finansiering av kommunale barnehager i kommunen. Maksimumskravet kan beregnes som en sats pr. oppholdstime som gjelder for alle ikke-kommunale barnehager i kommunen Fürst og Høverstad ANS

Økonomisk likeverdig behandling Alle barnehager skal sikres at de får dekket sine kostnader til ”ordinær drift” (ekskl. tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov) gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og (ev.) et kommunalt driftstilskudd. Det kommunale driftstilskuddet kan ”avkortes”, dersom: - summen av statstilskudd og kommunalt tilskudd ville ligge høyere enn for kommunale barnehager (”taket”). - barnehagen viser en kostnadsøkning fra 2003 til 2004 som ligger over ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren. - barnehagen har lavere bemanning og/eller lavere personalkostnader pr. årsverk og samtidig høyt overskudd eller høy godtgjørelse til barnehagens eier. Spesielle regler for studentbarnehager, helseforetakenes barnehager og (i praksis) familiebarnehager. Fürst og Høverstad ANS

Likeverdig behandling - beregning av tilskudd som sikrer kostnadsdekning (1) Personalkostnader …... Varer og tjenester …... Inventar/utstyr …... Drift av lokaler …... Netto kapitalkostnader …... Overskudd …... + ”Skjulte” kostnader …... - Kostnader til særskilt tilrettelegging …... Sum kostnader …... - Statstilskudd... - Foreldrebetaling (iht. maksprisforskrift og satser i kommunale barnehager)... = Kommunalt driftstilskudd (foreløpig, ikke korrigert)... Fürst og Høverstad ANS

Likeverdig behandling - beregning av tilskudd som sikrer kostnadsdekning (2) Korrigeringer av tilskuddet ift. barnehagenes budsjettforutsetninger: Kontroll og ev. korrigering av barnehagens inntektsforutsetninger. Kostnadsvekst fra (korrigert for mva-komp i 2004) som overstiger 3,25 prosent regnes ikke med i grunnlaget for beregning av kommunalt driftstilskudd. For barnehager med lavere bemanning (flere oppholdstimer pr. årsverk) og/eller lavere lønns- og sosiale utgifter pr. årsverk og samtidig et urimelig høyt overskudd eller urimelig høy arbeids- godtgjørelse til eieren, kan det kommunale tilskuddet avkortes. Fürst og Høverstad ANS