Eksempel på en relasjon. Klasseledelse i et relasjonelt perspektiv Prinsipiell etisk tenkning Relasjonsbygging - en praktisk tilnærming. En systemisk forståelse; kollektive læringsprosesser. Eksempel på en relasjon. Presentasjon: Egen bakgrunn Hotellet i Trondheim – praktisk tilnærming. Mange praktiske eksempler – mindre systematikk. Ideer til å kunne gjøre ting annerledes. ”Er det noe dere IKKE har gjort? Spørsmål – dumme svar. Tre ting - Aktørperspektivet Forskning Alta Mandag 06.10 – 2014. Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret.

Visjon . Prosjekt eller fremtidsutsikter. Ordvalg former tanken

Tenk på en elev dere har eller har hatt: LITT OPPVARMING Tenk på en elev dere har eller har hatt: Som er blid, smilende og hyggelig Som er faglig flink og pliktoppfyllende. Som dere liker.

May Britt Drugli førsteamanuensis ved RBUP Midt Norge, NTNU. N Noen forslag Noen funn «God kvalitet på lærer-elev- relasjonen synes i seg selv å være et forhold som virker inn på elevenes faglige nivå, samt sosiale og atferdsmessige fungering på kort og lang sikt i skolen.» «Barn jobber hardere og lærer bedre sammen med lærere de liker.» «Det er godt dokumentert at jenter har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter.» «Ved økt alder hos eleven synker relasjonskvaliteten spesielt for elever med motsatt kjønn av lærer.» «Det bør videre raskt iverksettes intervensjoner for å endre relasjoner som har blitt negative. Det bør rettes et særlig fokus mot gutters relasjoner til sine lærere.» «Det bør vektlegges å evaluere effekt av tiltak som kan endre negative lærer-elev-relasjoner.» .

“No Guru, No Method, No Teacher” Van Morrison Fra magisk tenkning: Til solid håndverk:

changed until it is faced. James Baldwin Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed until it is faced. James Baldwin

ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. LÆRINGSPYRAMIDE KORRIGERINGER . STRUKTUR Kvinner på randen Student ved høyskolen i Telemark – strukturførst Ikke vanntette skott mellom fasene Lære av andre – mer nå enn før Belønning: a) for voksne b) læreren i Kristiansand ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

Hvem er dette….? .

ETIKK-TAKK Håp, forventninger og tillit skaper læring. Relasjon som instrumentelt redskap. Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper læring. Rimi-revolusjonen . Filosofiboken Økonomisk utbytte – læringsutbytte. Mennesker behandler man ordentlig Holdninger og forventninger - struktur

1. Early success in school – related to effective care, positive home- school connections and effective classroom practices – appears to be a key segue to resilience. 2. It is necessary to learn how to foster positive change, so that the odds for favorable development can be improved. 3. “Late bloomers”: those whose lives took a dramatic turn for the better in the transition to adulthood, suggesting that new resources, opportunities, and supports converge in this window to promote positive change Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota

Relasjonskompetanse ”Relasjonskompetanse er veien å gå for å kjenne folk og lede dem ved interesse og kjærlighet for deres person. Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker . (Spurkeland). Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner. Den gir grunnlag for forutsigbarhet, og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. 5 til èn – Kvalifiseringsrunde. 1).” Men han må jo forstå at”……2).”De må jo være profesjonelle nok til å… Bærebjelken, fingeren i jorden. Skaper først endring hos seg selv. Blodig urettferdig: Far-sønn, lærer-elev. Knuffing i gangen – FORTOLKNING. For sent inn – FORTOLKNING. MYTER: MÅ VILLE DET - MÅ TRO PÅ DET. HAN KAN HVIS HAN VIL – HAN VIL HVIS HAN KAN. Raske menn – Alexander Tillitt ; Eksemplifisèr via ”Kvinner på randen” Gratulerer ditt……..

Kunnskap og evne. Relasjonskompetanse handler om kunnskap og evne til å identifisere og håndtere emosjoner hos seg selv og hos andre. Altså en evne til å tolke, bruke, og forstå meningen med mangfoldet av verbale og ikke-verbale signaler. Like viktig er det at man aktivt undersøker hvilken effekt en selv har på dem man samhandler med. G. Patterson: Coersive processes. Psykologen Rollo May: Individualismen var ukjent i middelalderen bortsett fra eneboerne, og betraktet som psykotisk tilstand i oldtiden. Coersive circles EX: Diana: modelerkitt, bokstaver, forskjell, sakpende, Freire, aktivt subjekt. FORSKJELLEN SOM BLE INNFØRT VAR STED OG MODELERKITT. Ex: Banning – hendene i lommen/på hodet. (Patt og kogn). EN SELV: ”Faren steg ut av sønnens ansikt.” ligner på noen i stil, gester, ordvalg, talemåte. DRESSUR: INNFØRE FORSKJELL – AKVARIET I BERGEN.

Praksis i møte med mennesker. Daniel Stern: Affektiv inntoning. Askøyfergen Askøyfergen og sytråd.

PRAT LITT SAMMEN Har dere eksempler på en elev dere har fått en bedre relasjon til enn dere hadde? Hva gjorde du for å endre relasjonen? Hva gjorde eleven? Hvilke andre forhold spilte inn?

Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring. Paulo Freire «De undertryktes pedagogikk.» En ideologisk KAMELON Likeverdig toveis-kommunikasjon. Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring.

Mye Kontroll Lite varme Mye varme Lite kontroll Autoritær Kontrollerende Lite empati Autoritativ GOD lærer-elev relasjon Lite varme Mye varme Likegyldig Lite interessert Lite involvert Ettergivende Opptatt av å bli likt Fraviker egne beslutninger Lite kontroll

En liten oppgave Tenk på den klassen du tilbringer mest tid sammen med. Hvor på Baumrinds modell vil du plassere deg? Hvor tror du klassen vil plassere deg på Baumrinds modell? 3. Tenk på en annen klasse du underviser i færre timer. Hvordan vil du plassere deg ifht denne klassen? Snakk sammen om hvordan dere vurderte dere selv.

SYSTEMISK FORSTÅELSE. System Kontekst Aktør Individ Personer i samspill med ulike sosiale systemene. Omfatter tre perspektiver. Kontekst Arbeidstid Organisering Fysiske forhold Relasjoner Samarbeids-partnere Private forhold Aktør Personers virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Individ Personers individuelle forutsetninger, diagnoser, egenskaper, særtrekk.

God relasjon til klassen En Positiv Analyse Tydelig start på timen Hilser på alle elever Gir Positiv feedback Omtaler dem positivt til foreldre Kan mitt fag Er vennlig og bestemt Kjenner og refererer til enkeltelevers interesser Anerkjenner ulike synspunkt Roser klassen kollektivt

FINN SKAARDERUD om det selvstendige individ har oppstått. ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud. . Han er en sånn enI den klassen der er det jo bare flinke og ordentlige elever. Hva skal man gjøre med mennesker som meg…? Hva skal man gjøre med sånne elever som bare ikke vil? Vi har en sånn håpløs elev. TING BARE SKJER , IKKE SANT…?

TRIANGULÆRE RELASJONER Filmen: ”De usynlige” Hvordan oppstår forsoning. Tor Erling Staff Foresatte En hektisk morgenstund på 2 minutter Reidun som barnevakt. Omtale av kollegaer. Klasserom Lærer Venner, kollegaer.

SEKVENSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK! Har vært litt urettferdig og kritisk mot læreren: Gjør de fleste feilene. Er den mest ansvarlige. Skal være dirigenten. Forskjell på SEKVENSanalyse og FU`NKSJONSanalyse Den første er primært deskriptiv. Den andre er ladet og differensiert.

FUNKSJONSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TA OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK! Definere alternative formuleringer, handlemåter. Særlig fokus på blå linjer. Hvordan forsterke påbegynt ok atferd.

Hvor hen er det vi leder elevene? PRAT LITT SAMMEN: Klasseledelse: Hvor hen er det vi leder elevene? Dette får barn og unge høre: «Du kan bli det du vil» «Følg drømmene dine» «Du må være litt mer realistisk i dine valg» På hvilken måte skal vi støtte eller korrigere elevenes ønsker for egen fremtid?

Noen sier den forbaskede Relasjonskompetansen funker ikke…

MOTIVASJON «People are motivated by good ideas tied to action. Fullan/Hargraves: «People are motivated by good ideas tied to action. They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes They are ultimately propelled by actions that make an impact—what we call ‘moral imperative realized”

Kollektive læringsprosesser I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)

MOTIVASJON Konsekvenser Fullan/Hargraves: «People are motivated by good ideas tied to action; They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes They are ultimately propelled by actions that make an impact—what we call ‘moral imperative realized” Tidlig suksess. Quick wins ikke quick fix. Kollektiv tilnærming. Forbedringsarbeid og risikovennlig miljø. Etisk overbygning. .

Avgrenset fokus, bred involvering Fullan Konsekvenser Simplexity Identifying a small number of core factors (6 or so) that must be included in your This is: The simple part. Realize: The problem is how to make them gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and groups This is: The complex part. Whole System Reform Making the entire system the focus—all schools, all students—in clusters, regions, states, and countries. Sette fokus på få og veldefinerte utviklingsområder. Alle parter involveres – godt ledet og godt strukturert Arbeidsmåter beskrives.

Prosesser og handling Fullan Konsekvenser Presise kartlegginger og analyser Gjennomførbare og enkle prosesser «Quick wins» Bred involvering. “The Skinny” The essence of what you need to know to get success. An essence that can be easily grasped by leaders who apply themselves - and then they continually get better at “the skinny” through deliberate practice, reflection and learning. Criteria: 1. Foster motivation 2. Engage teachers and students in continuous improvement 3. Inspire collective or teamwork 4. Affect all teachers and students

Begrunnelse for bred involvering I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy) KNUT ROALD: Medskaping framfor medbestemming. Spørsmål framfor forslag På jakt etter samanhengar meir enn årsaker Heterogene arbeidsgrupper

Implementering av kjernekomponenter

Implementering – Barrierer. NegativImplementeringshistorie Manglende buy-in Manglende planlegging Manglende kontinuerlig støtte Manglende strukturer for fortløpende evaluering Konkurranse fra andre prosjekter Lite åpen for endring Lite godt kollektivt klima Lite forberedt     Planlagt handling og utført handling. Stort avvik = lav effekt Lite avvik = stor effekt. Ikke godt nok materiell Henger ikke sammen med målgruppen Problem ikke godt nok beskrevet Skolens behov dekkes ikke av intervensjonen.  veiledning gir særlig god effekt.

IMPLEMENTERINGSMODELL Destinasjon: Skole Kommunikasjonsleddet: Coaching Administrativ støtte: Skoleeier – skoler Trening Greenberg:  Høy implementeringskvalitet = God effekt. Planlegge intervensjon. God levering Fixen: Endring forutsetter at coaching, støtte og trening er på plass. Innhold: HVA Implementering: HVORDAN Prioritering Forpliktelse.

SAMTALE BESKRIV KJERNEKOMPONENTER I GOD KLASSELEDELSE BRUKE GJERNE VERB NÅR DERE BESKRIVER. HVORDAN KAN SKOLEN ORGANISERE KOLLEKTIVE LÆRINGSPROSESSER SLIK AT HVER VOKSEN BLIR EN BEDRE KLASSELEDER? OG HVORDAN SKAL DERE KUNNE DOKUMENTERE AT DERE BLIR/HAR BLITT BEDRE KLASSELEDERE?

Faser i endringsprosesser sjokk fornektning opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering 1 2 3 4 5 6 7 Hanne Jahnsen 2012

Felles forståelse – felles visjon, differensiert praksis. Hvordan komme fra A til B A B

Ledelse for endring. Oppleves Engasjement meningsfylt og nyttig Robust ledelse: Strukturerer Inspirerer Utfordrer Kraft til forandring Risikovennlig 38

Intet nytt under solen Vi trente hardt..., men hver gang vi begynte å dele oss i lag, ble vi omorganisert. Jeg kom senere i livet til å lære meg at vi har en tendens til å møte hver ny situasjon med å bli omorganisert..., en fantastisk metode til å skape en illusjon om framskritt mens man skaper forvirring, ineffektivitet og dårlig moral (Petronius Arbiter, 210 f.Kr.)

Motstand eller barrierer.

«Perspektivisme» «… that`s right! There are a lot of lazy bastards working at those places….» Jackie Leven

Professor i Kreativitet Erik Lerdahl. Anders Nyland i BA prøver å være selektiv når det gjelder hvilke møter han går på. Professor i Kreativitet Erik Lerdahl. Lerdahl fremhever at en rekke internasjonale studier viser at toppledere vurderer kreativitet som den viktigste kompetansen hos ledere. – Likevel finnes det ikke noe annet område i arbeidslivet hvor det er så stor avgrunn mellom ord og praksis, sier Lerdahl – Denne evnen faller med årene og begynner først å stige når vi går av med pensjon, så det er noe med arbeidsplassene som legger bånd på oss, sier Lerdahl.

Effekten av forbud…..

No system can be defined so strictly that nobody needs to be good T.S Elliot No system can be defined so strictly that nobody needs to be good

Meldingsbok Grunnleggende antakelser. Hva tilbakemeldes til foreldre. Design på tilbakemelding. Mål for tilbakemelding. Effekt av tilbakemelding. En-veiskommunikasjon To-veiskommunikasjon Dialog.

POENGET . LETTE FRA BAKKEN

Ha en riktig fin ettermiddag og kveld! TUSEN TAKK!!!! Ha en riktig fin ettermiddag og kveld!