Oppsummeringer Hva er et prosjekt? Prosjektorganisering Prosjektfaser m.m. 4: Arbeidsmåten i prosjekter Prosjektgruppen - sammensetning og utvikling Prosjektgruppen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra prøving og feiling til
Advertisements

1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Fra prøving og feiling til
Lederutvikling og skreddersøm
Organisasjonsteoretiske perspektiver på menighetsutvikling.
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Prosjektorganisering
Sosiologi i barnehagen
Prosjektorganisering
5. Organisasjoner, individer og grupper
Tilpasset opplæring i en lærende skole
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Lærerprofesjonens etiske plattform
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Prosjektet…som arbeidsform
Arbeidsplassen ARBEIDSGRUPPETEMA. Deltakere Innleder: Tannteknikermester Johan Fridheim.
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
Regionale seminar august/september 2007 Inkludering av nye kommuner knyttet til ELIN-k og fyrtårnskommunene. Sissel Skarsgaard Prosjektleder Samspill 2007.
Definere og velge hovedmål og delmål
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
God intern kommunikasjon vær trygg
SFS Nytt pkt. 3.2 og videre prosess
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
Litt om prosjektarbeid DagWiese Schartum, AFIN (fritt etter Arild Jansens presentasjon fra DRI3001, 2007)
Hva er et prosjekt? Nylen 2.. Hva er et prosjekt DefinisjonTrekk ved oppgaven Oppgaven er unik. Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Å lede i det skapende spenningsfeltet - KS’ policy for god ledelse
Helhetlig tjenestetilbud for barn og unge med sammensatte funksjonshemminger -Administrativ ansvarsgruppemodell i Kvæfjord kommune.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Prosjektledelse og bibliotekarer
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Modellkommunene Hva er unikt?
Overføring og avslutting av prosjekter Nylen : Kombinasjoner av fullførelse og avslutning Holdnings til konflikt Prosjektet er fullført Ikke fullført.
Arbeidsmåten i prosjekter Nylen : Noen mulige presiseringer av «planlegging» Presisering av «planlegging»Utdyping 1. Som planBeslutning om hva.
Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3..
Prosjektledelse Nylen : Profil for toppleder (----) og en arbeiedsleder (++++) LederfunksjonRelativ betydning av hver funksjon Grenseregulering
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Fellesnemnda 8.des 2015 Orientering fra møte i ansettelsesutvalget Prosjektleders orientering.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Nav Østfold Samling: evaluering og læring. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte. Opplæringsmaterialet.
Samarbeid og medbestemmelse Samling: Godt samarbeid. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte Opplæringsmateriale.
Fylkesmannen i Telemark Samling: Godt samarbeid med dilemma omstilling Målgruppe: øverste ledelse og tillitsvalgte.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Utredningens tittel: Utfordringsrett etter samme lest som i Danmark -
Evaluering av TSB fusjonen i Helse Midt-Norge i 2013/2014
Elin Stoermann-Næss, spesialrådgiver Kreftforeningen
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Samarbeid og medbestemmelse
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
utfordringer i en ny region
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Kapittel 13 Ledelse som funksjon.
Prosjekt tverrfaglig samarbeid barn/unge i Nordre Land kommune
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Etablering av program for antikorrupsjon i Helse Midt-Norge
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Oppsummeringer Hva er et prosjekt? Prosjektorganisering Prosjektfaser m.m. 4: Arbeidsmåten i prosjekter Prosjektgruppen - sammensetning og utvikling Prosjektgruppen - sammensetning og utvikling Prosjektledelse Overføring og avslutting av prosjekter Nylen 2.

Hva er et prosjekt Definisjon Trekk ved oppgaven Oppgaven er unik. Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan angis for den. Den er ofte tverrfaglig. Den krever normalt innsats fra flere avdelinger.

Hensikter eller former for nytte av prosjektorganisering Hensikter eller nytte Utdypet Bedre løsninger Bedre i seg selv og bedre aksept og forståelse for dem. Kommunikasjon På tvers av fag, enheter og nivåer Læring Gjennom samarbeid på tvers Fleksibilitet I tid, kapasitet og kompetanse Utvikling av organisasjonen Et bidrag til å utvikle tenkning og refleksjon omkring organisering. Arbeidsmåten i seg selv En hensiktsmessig form, som personer kan finne seg til rette og utvikle seg i.

Prosjektorganisering Nylen 1.

Fire varianter av prosjektorganisering Type prosjektorganisering Eksempel Enkeltprosjekter organisert i en linjeorganisasjon En prosjektgruppe som planlegger og gjennomfører en flytting til nye lokaler. Fullt gjennomført prosjektbasert organisering En forskningsstiftelse eller et konsulentfirma, der alle oppdrag organiseres om prosjekter. Matriseorganisasjon med prosjektvirksomhet En organisasjon med et sett av fagavdelinger og virksomhetsområder Autonome prosjekter: Megaprosjekter Prosjekter av mindre omfang OL på Lillehammer En festival eller utstilling

Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3.

Faser i arbeidet i et prosjekt Definisjon Trekk ved oppgaven Innledende fase Sondering, avklaring, rammer, vedtak, prosjektleder, organisering. Startfase Forankring, oppgaven, målene, ressurser, bemanning, organisering, avtaler. Arbeidsfase Etablering av gruppen, inkludert lederen, selve arbeidet Avslutningsfase Overføring, gjennomføring, implementering, oppsummering av resultater, rapportering, evaluering Andre kilder: Frame m.m LES: LUIS-prosjektet i boka til Nylehn.

Arbeidsmåten i prosjekter Nylen 4.

4.2 Noen midler til å håndtere dilemmaet mellom prosjektets autonomi og omgivelsenes innflytelse Brukerrepresentanter i prosjektgruppe og/eller styringsorganer. Skjerming av gruppen fra direkte innspill utenfra, blant annet ved å etablere styrings- eller hørings- eller samarbeidsorganer. Løpende kommunikasjon utad, men på gruppens premisser. Avtaler med omgivelsene, særlig med basisorganisasjonen og den sentrale ledelsen. Stor vekt på utvelgelse av prosjektgruppen, kanskje særlig lederen. Løpende organisering av prosjektet heller enn etablering av en gitt organisasjon. Prosjektet som en arena for samspill mellom aktører mer enn en egen organisasjon.

Premisser for målene i et prosjekt Premisser for prosjektet Betydning for målene Oppgaven, slik den er formulert på et gitt tidspunkt. Sier noe grunnleggende om målene, som i utgangspunktet er at denne bestemte oppgaven skal utføres. De ressursene som stilles til disposisjon Betyr noe for hva som er oppnåelig og gjennomførbart De betingelsene som råder for arbeidet De kan endre seg underveis og medføre at målene må endres. De sluttilstanden som er tilsiktet Utviklingen i og omkring prosjektet kan medføre at målene må endres. Den eventuelt ønskede videreføringen Prosjektet skal ofte bidra til noe utenfor det selv, og målene må avspeile endringer i dets omverden. Den læringen som skjer underveis Den medfører at saksforhold revurderes, både internt i prosjektet, men også i dets omverden.

Arbeidsmåten i prosjekter Nylen 4.

Noen dimensjoner innenfor idealtypen av prosjektorganisering Utdyping Grad av usikkerhet og avklaring Idealtypen forutsetter åpne mål og oppgaver, men de kan bli definert mer eller mindre avklart og bestemt. Grad av byråkratisering Arbeidet kan organiseres på grunnlag av en prosjektbasert eller en byråkratisk tenkning, og gruppen legges an som en funksjonell arbeidsgruppe uten at en sosial enhet tilstrebes. Grad av heterogenitet Gruppen kan omfatte personer med forskjelligartet erfaring, kunnskap og tilhørighet, eller den kan være homogen Grad av selvforsynthet Idealtypen forutsetter at prosjektet gjennomføres ved egne krefter, men gruppen kan suppleres med eksterne deltakere. Skillet mellom prosjekt og basisorganisasjon Prosjektet er ideelt sett en oppgave som kan gjennomføres som en avgrenset sak, men noen ganger involverer den de ansatte i basisorganisasjonen, som ved en omorganisering. En eller flere moderorganisasjoner Idealtypen har én moderorganisasjon, som også er basis, men prosjekter kan ha flere moderorganisasjoner. Grad av autonomi Idealtypisk er prosjektet igangsatt av og gjennomføres i en basisorganisasjon, og et avvik er at det er selvbestaltet.

Prosjektgruppen - sammensetning og utvikling Nylen 6.

6.2: Noen virkemidler for å utvikle gode grupper Virkemiddel Utdyping og eksemplifisering Fordele arbeidsoppgaver Bevisst sikte på at de skal fungere integrerende. Blant annet legge til rette for felles oppgaveløsning. Ta opp arbeidsmåten eksplisitt I egne sesjoner eller mer fortløpende Formidle informasjon Bidra til at deltakerne er orientert om hva som foregår, gjøre gruppen og arbeidet til deres. Aktivisere de passive Overvåke samspillet, forsøke å korrigere en uheldig utvikling Være bevisst på egen lederrolle Blant annet unngå å overta prosjektet fra deltakerne Være bevisst på gruppeprosessene Sørger for avklaring og konfliktløsning internt i gruppen. Gjøre noe med uenighet Men ikke dermed opphøye enighet til et mål i seg selv Bruke tid på møter Ikke se dem bare i perspektiv av arbeid eller effektiviteten, møter har en sosialiserende funksjon.

Samarbeid og konflikt Nylen 7.

Definisjon av samarbeid og konflikt

Prosjektledelse: Teorier osv Nylen 5.

Overføring og avslutting av prosjekter Nylen 8.

Hovedtyper av evaluering Resultatevaluering Prosessevaluering Summativ evaluering (oppsummerende) summativ resultatevaluering summativ prosessevaluering Formativ evaluering (påvirkende) formativ resultatevaluering formativ prosessevaluering