”Er det mulig å løse dagens boligkrise?”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

VM Fotballen.eu har foran VM i fotball 2010 fått på plass et VM-studio utenom det vanlige. Det du ikke finner om VM her er ikke verdt.
Egnet bolig for flyktninger
Deltaking, inkludering og velferd
NBBLs Framtidsprosjekt 2030 Boligkonferanse Trenger vi en ny boligpolitikk? 14. januar 2009.
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør.
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
UTFORDRINGER Boliganskaffelse for flyktninger i Hamar kommune
Grunnfondsseminar Oslo, 21. september Gode og stabile rammebetingelser •Sterk økonomisk vekst •Høy befolkningsvekst –Stavanger-regionen Norges tredje.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
OFFENTLIG BREDBÅND I MIDTRE VESTFOLD ET SAMARBEIDSPROSJEKT Tema: ORGANISERING.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Markeder med asymmetrisk informasjon
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen  Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris  1945: Familiebolig på.
Hamarøymodellen Presentasjon ved ordfører Rolf Steffensen
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Bosetting Nina Gran.
Organisering av flyktningarbeidet
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
Joachim Bjerkvik
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
KS Konsultasjoner HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL :Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: -Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17.
Seminar for nyansatte i flyktningetjenesten
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud,
Samarbeid for doblet bosetting av flyktninger Flyktningkonferansen i Bergen den 9. juni 2008 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
Husbanken – Klar til å bistå kommunene Geir Barvik Administrerende direktør.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Geir Barvik Administrerende direktør
Kommunene og Husbanken Hvordan jobbe sammen mot et felles mål KBL-konferanse Larvik 6.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
KBL-konferansen 7. mai 2014 Lars Aasen, Leieboerforeningen.
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
Rapport over bruken av økonomiske boligvirkemidler 2011
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Utbedringslån og utbedringstilskudd
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune
Fra leie til eie Økt gjennomstrømning i kommunale boliger
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
NBBLs landsmøte 2003 Oslo 11. –12. juni 2003 Tale til landsmøtet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Mulighetenes Bergen - Bergen kommunes erfaringer, utfordringer og muligheter Monica Mæland Byrådsleder i Bergen.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo
 Utbyggingsavtale er helt nødvendig for å avklare kostnadsfordeling mellom privat offentlig.  Kommunen må være flikere til å bidra med kostandstilførsel.
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
Boligpolitikk – med fokus på boligmelding Av Christian Hellevang, KS.
Flyktninger som ressurs Nordre Land kommune Fra bosatt til aktiv innbygger.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Boligpolitisk samhandling 5. oktober 2011 Regiondirektør Mona Liss Paulsen.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Befolkningsutvikling Lierne Innovativt næringsliv i vekst Mange nyetableringer Pessimisme snudd til optimisme.
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Evalueringens problemstillinger
Hadsel Eiendom KF Leie-til-eie.
Evalueringens problemstillinger
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Økt boligetablering i distriktene
Stabsdirektør Inger Vold Zapffe
Boligsosialt utviklingsprogram
Verdal kommune- i overkant av 15.ooo innbyggere Konjunktursvingninger
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting
”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge”
Utskrift av presentasjonen:

”Er det mulig å løse dagens boligkrise?” VEGÅRSHEIMODELLEN ”Er det mulig å løse dagens boligkrise?”

FAKTA - VEGÅRSHEI 1880 INNBYGGERE SKOG, HEI OG VANN VOKSENDE FOLKETALL 50% ARBEIDSPENDLING 100% BARNEHAGEDEKNING FÅ KVINNEARBEIDSPLASSER LAV GJENNOMSNITTSINNTEKT SKÅRER BRA PÅ LEVEKÅRSTESTER KJENT FOR ?????????????????????????

Bosetting i 3 perioder 1989-1990 Somalia 1994-1995 Bosnia Ca. 25 bosatte - ingen igjen på Vegårshei 1994-1995 Bosnia 2000-2009 Somalia, Armenia, Irak Ex-yugoslavia, Tsjetsjenia,, Rwanda, Ingusjetia Ca. 95 bosatte - 70 fortsatt på Vegårshei

HOVEDÅRSAKER TIL UTFLYTTING (”Før-situasjon”) Kommunal organisering og satsing Flyktningkonsulent i 50% stilling i 2 år, skifte av personer Arbeidsmarkedet Boligpolitikken ”Tilfeldig” plassering i private hus, - med dårlige kontrakter, - i lite egna boliger, - tildels usentralt.

FAKTA - FLYKTNINGER 17 husholdninger - ca. 70 flyktninger - 75% helt / s.g.s. helt økonomisk selvhjulpne - 80% har sertifikat(er) og bil(er) - 75% eier sin egen bolig 4 flyktninger på k-valglistene – 2 innvalgt God integrering av barn/unge Bedriftsetableringer

KAN IKKE VÆRE GODE PÅ ALT FOKUS PÅ BOLIG OG ARBEID - 2 ”pillarer” i livet - er disse ok – er mye annet ok IKKE FOKUS PÅ MILJØARBEID, KULTUR, ETC - KAPASITETSSPØRSMÅL! EGEN RESULTATENHET STRATEGISKE VALG - SVÆRT VELLYKKET

Et mål at flyktningene: Opplever å trives i Vegårshei slik at de velger å fortsatt bo i kommunen Gjennomgår norskopplæring og består grunnleggende språkprøve Får fast arbeid etter maksimum 3 års botid Etableres med egen bolig i løpet av 5 år MÅLSETTING - ENHET FOR FLYKTNINGTJENESTER

”RETNINGSLINJER” Minst mulig ”innblanding” i privat marked Minst mulig leie av private Bygge nye boliger m/ lån / tilskudd fra HB Selge gammel boligmasse Grunnlag for ”Vegårshei-modellen”

”VEGÅRSHEI-MODELLEN” Kommunen bygger nøkterne (ene)boliger Tildeles etter ”ansennitet og egnethet” Til flyktninger innenfor 5-års-perioden Finansiering - lån / tilskudd fra HB Først leie – deretter kjøp Kommunal forkjøpsrett IMDI – Husbanken – Kommunen

HVILKEN IDIOT BYGGER HUS PÅ VEGÅRSHEI ?? Kostnader – nesten like store som i byen Salgsverdi lavere = dårlig investering Hvis en ikke er helt overbevist…… Tilskuddsmulighet – gir et reelt valg Et valg om å slå seg ned ”for godt” - Tilskudd – avskrives over 20 år

PROSJEKTØKONOMI IKKE MVA-REFUSJON 20 % TILSKUDD (om ikke særlige behov) - Maks 40% (funksjonshemmede) - Sjekke mva refusjon ved særlige behov GRUNNLAG FOR TILSKUDD OG LÅN - Administrasjonskostnader, tekn./flyktn. - Prosjektering og byggeledelse

PROSEDYRE UTLEIEBOLIG AVKLAR BOLIGBEHOV POLITISK AVKLARING SØK HB OM LÅN OG TILSKUDD INFORME`R AKTUELLE PERSONER EVNT. VELG HVEM INNGÅ AVTALE - Opsjon på kjøp/overtakelse - 20 års nedskriving av tilskudd KJØPSKONTRAKT - Sikre kommunal gjenkjøpsrett - regulert pris - Bistå m.h.t. garantisaker, oppfølging m.m.

REGNE-EKSEMPEL Kommunal utleiebolig for vanskeligstilte: Pris nøkkelferdig bolig 1.800.000,- Komm. Adm. 50.000,- Tilskudd, 20 % 370.000,- Lånefinansiering 1.480.000,-

VIDERESALG Videresalg når tiden er moden: En måned – ett år – fem år??? Minimum familieinntekt (400.000,- ?) Glem SIFO-normen Kommunal anbefaling Mulig med ulike verdivurderinger

FRA LEIETAKER TIL HUSEIER Restgjeld 1.480.000, kostnader 40.000 Restlån, HB (overtagelse) 1.480.000,- Ekstra tilskudd 40.000,- Sum 1.520.000,- Restgjeld 1.400.000, + verdi 100.000, kostnader 40.000 Restlån, HB (overtagelse) 1.400.000,- Startlån, evnt. egenkapital 100.000,- Ekstra tilskudd 40.000,- Sum 1.540.000,-

NYE TILSKUDDSREGLER NYE LØSNINGER Tilskuddsregler endret i 2005 Maks 20% tilskudd – utleieboliger Selvbyggere kan få noe mer Gir også større frihet - egne løsninger - egeninnsats

PROSEDYRE SELVBYGGER AVKLAR REALISME I PROSJEKTET (Inntekt, ansvarlighet, stabilitet m.m.) SØK HB OM TILSKUDD TIL VIDERETILDELING SØK LÅN PARALLELT (kjøpslån, evnt. startlån kombinert m/ 1. pri. banklån) ANSVARLIGGJØR SELVBYGGER !! FØLG OPP PROSESSEN (kontakt m/ byggfirma, bank, etc.)

REGNE-EKSEMPEL I Flyktning, selvbygger: Totalkostnader 2.290.000,- Tilskudd, ca. 23 % 520.000,- Egeninnsats 100.000,- Egenkapital 80.000,- Oppføringslån 1.590.000,-

REGNE-EKSEMPEL II Kjøp av brukt bolig: Totalkostnader 1.430.000,- Tilskudd, ca. 22 % 305.000,- Egeninnsats 100.000,- Egenkapital 25.000,- Startlån, 40% 400.000,- Banklån, 1. prioritet 600.000,-

TILSKUDD - BRUK SKJØNN RETTFERDIG IKKE NØDVENDIGVIS LIKT IKKE ET MÅL Å GI STØRST MULIG TILSKUDD MEN Å SØRGE FOR EN FORSVARLIG ØKONOMISK SITUASJON

”BISSNISS” OG INTEGRERING 17 BOLIGER PÅ 7 ÅR UTSKIFTING AV GAMMEL BOLIGMASSE AKTIVITET OG TOMTEOMSETNING ARBEID TIL LOKALE FIRMAER UTVIKLING OG OPTIMISME BOFASTE FLYKTNINGER

BLODIG URETTFERDIG!! ”Denne fordelen får ikke bygdas egen ungdom” Husbanken definerer: Flyktninger - vanskeligstilte på boligmarkedet Det som er opplagt er at: Verden ikke er et rettferdig sted, og mange flyktninger har fått erfare det! Motsatt problemstilling: Hvorfor nekte innbyggere statlige ordninger? Hvorfor hindre lokal vekst og utvikling?

HVILKEN BETYDNING HAR KOMMUNENS BOLIG- POLITIKK HATT FOR BOSETTING OG KVALIFISERING ??

ALT

ENDRET BOLIGPOLITIKK BLE EN KATALYSATOR FOR POSITIVE KJEDEREAKSJONER

Flyktningene har valgt å bli … før flyttet de De har blitt mer målretta … for de vet hva de kan oppnå De er blitt stolte huseiere … ikke rastløse leietakere De har fått mer energi … kreativitet har erstattet depressivitet De har fått et mye bedre omdømme … fordi “folk flest” ser at de kan og vil EN LITEN REVOLUSJON

HISTORIEN ER ENKEL … OG ALMENGYLDIG Den som blir vist tillit, føler seg utvalgt til å satses på, kanskje mot alle, eller i hvert fall mange, odds, henter som regel fram alle sine krefter for å vise seg tilliten verdig

KOMMUNAL UTFORDRING ! INGEN TAP PÅ UTLÅN ! Et spørsmål om vilje, - fra alle nivåer - både administrativt og politisk Et spørsmål om mot, - til å gi mennesker en mulighet - selv om SIFO-normen sier nei…. INGEN TAP PÅ UTLÅN !

SAMFUNNSPERSPEKTIV Hva er gevinsten? Integrering i bosettingskommunen Mindre sekundærflytting og ”ghettoer” Oppnåelse av statlige målsettinger - ”eie egen bolig” - ”vanskeligstilte” Verdiskapning og kreativitet lokalt Gode kommunale bosettingserfaringer

VEGÅRSHEIMODELLEN Mer enn metodikk og regnestykker rundt bolig og boligetablering Vellykket integrering forutsetter varme mennesker og god vilje Overføringsverdi til andre kommuner Kan brukes ovenfor andre vanskeligstilte Vesentlig suksessfaktor på Vegårshei !!

SPØRSMÅL “ER DET MULIG Å LØSE DAGENS BOLIGKRISE?”

SVAR Klikk for å legge til tekst……