Alt taler for elektrisitet !/? Norsk Elvarmeforening, 8.juni 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Energibruk i bygninger
Fremtidens fjernvarme i Norge
Energidagan 2010, 9. september Auke Lont – Konsernsjef – Statnett SF
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Energikrav i teori og praksis
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Energimerking vs. fjernvarme
Program Julemøtet 2010 Utsikter for fjernvarmeprisen framover basert på endringer i kraftmarkedet v/ Kristine Fiksen, Thema Consulting Group Fjernvarme.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler.
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Kommuneplan for Drammen –”Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer.
Klimaendringene gir mer kraft og lavere forbruk Mer regn gir mer kraft: + 5 TWh i TWh i TWh i 2050 Varmere vintre gir lavere forbruk.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Halvor Celius Elvarme Norge Glen Dimplex Nordic. 10 grunner hvorfor vi tror på Comeback for elvarme Eller: «Slik selger du elvarme» elvarmenorge.no.
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økodesigndirektivet Årsmøte i Norsk Elvarmeforening 8. juni 2011 Jun Toutain Seksjon for energibruk.
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Halvor Celius Elvarme Norge
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Ny klima og energistrategi i Troms
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Nasjonal energipolitikk i et klimaperspektiv Bente Anfinnsen, rådgiver Energi- og vannressursavdelingen,
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Wenche Teigland,
Hovedpunkter i EUs klima- og energipolitikk fra
Utskrift av presentasjonen:

Alt taler for elektrisitet !/? Norsk Elvarmeforening, 8.juni 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Soria Moria 2: Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Regjeringen vil lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen Regjeringens politikk for energibruk i bygg

Hva er viktigst av energieffektivisering og omlegging? Kilde : Alliance arkitekter Boligprosjekt i Stavanger Ca. 180 leiligheter i 6 trinn Tidlig miljøfokus, prosjektert for passivhus Utbygger fikk avslag på søknad om fritak fra tilknytningsplikten Tanken om passivhus er forkastet - bygningene bygges som lavenergi Eksempel Tou Park

TEK10 - Krav til energiforsyning For bygning over 500 m 2 skal minimum 60 % av netto varmebehov kunne dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossile brensler. Bygning inntil 500 m 2 skal minimum 40 % av netto varmebehov kunne dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossile brensler.

ESA-klage fra Norsk Teknologi Norsk Teknologi mener at krav om bruk av alternativer til elektrisitet er i strid med EØS-avtalens krav om fri flyt av varer og at en slik restriksjon ikke kan begrunnes samfunnsøkonomisk ESA-klage ble sendt 8.mars 2011 ESA sendte brev med beskrivelse og spørsmål til KRD 10.mars 2011 KRD sendte sitt svar 18.mai 2011 Norsk Teknologi forbereder å sende sine kommentarer til KRDs svarbrev til ESA

KRDs påstander TEK10 innebærer ikke en restriksjon på fri vareflyt – Kun krav til at installasjoner som muliggjør at 40/60 % skal dekkes av alternativer – Ingen forbud mot bruk av elvarme – Unntaksmuligheter for boligbygg Dersom det er restriksjon kan det begrunnes samfunnsøkonomisk – Redusert bruk av elektrisitet bedrer forsyningssikkerheten · Topplast om vinter fører til anstrengt nett (regionalt) · Norge er sårbar i år med lite nedbør (vinteren 2010/2011) – Redusert bruk av olje reduserer klimagassutslipp

Statnett er ikke bekymret for forsyningsikkerheten “Under normalt gode forhold regnes tilgjengelig produksjonskapasitet å være i størrelsesorden MW for Norden og MW for Norge (fratrukket 1200 MW reserver), noe som betyr at både Norge og Norden i ekstremt kalde perioder vil være selvforsynt.” I de aller fleste årene (i cirka 4 av 5 år) har det vært netto eksport fra Norge. Som følge av variasjoner i tilsig og vannkraftproduksjon vil netto utveksling variere fra år til år. I ekstremt tørre år kan årstilsiget i Norge være inntil 30 TWh lavere enn tilsig i normalår. Årsproduksjonen i tørre år vil ikke svekkes like mye på grunn av muligheten for å lagre vann i magasinene

Redusert elvarme løser ikke de regionale utfordringene “Redusert forbruk er det beste alternativet med hensyn til naturinngrep, men scorer dårligere med hensyn til forsyningssikkerhet og mulige større forbruksøkninger i Midt-Norge, både med hensyn til nivå på mulige forbruksreduksjoner og fordi reduksjonene først kan realiseres over lengre tid.” Multiklientstudie av Thema Consulting Group, april 2011

OED mener at vi går mot kraftoverskudd

20 % fornybar energibruk 20 % energi- effektivisering 20 % energi- effektivisering 20 % reduserte klimagassutslipp -Fornybardirektiv 2-Kvotehandelsdirektivet -Decision 406/2009/EC -IED directive -Handlingsplan (2011) -Økodesigndirektiv -Kogenereringsdirektivet -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektiv 2 -Energitjenestedirektivet EUs energipolitikk Klima- og energimål i EU ( i 2020) Klima- og energimål i EU ( i 2020)

Hva blir elektrisitetens fremtidige rolle? “Electricity will play a central role in the low carbon economy. The analysis shows that it can almost totally eliminate CO2 emissions by 2050, and offers the prospect of partially replacing fossil fuels in transport and heating.” Europakommisjonen - A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in 2050

Hovedmomenter i EUs Handlingsplan for energieffektivisering Offentlig sektor skal lede vei, Krav om rehabilitering av 3 % av bygningsmassen hvert år Sikre bedret energiutnyttelse i eksisterende bygningsmasse Utnytte markedet for energitjenester Bedret energiytelse i energirelaterte produkter gjennom økodesign og energimerking Obligatorisk innføring av markedsbaserte instrument for energisparing. Energispareforpliktelser. Nytt Energisparedirektiv (Energitjenestedirektiv og CHP-direktiv slås sammen

Mulig fremtidig obligatorisk energisparemål Kommisjonen foreslår ikke i 2011 å innføre bindende mål for energieffektivisering, slik man har gjort for de øvrige målene. Måloppnåelse/trend etter nye tiltak skal evalueres i Det kan i 2013 bli aktuelt å sette obligatoriske nasjonale målsetninger dersom evaluering viser at en fortsatt ikke ser ut til å nå 20 % målsetningen i 2020.

Mulige nasjonale krav til energieffektivisering i 2013

Fremtidig satsing på energieffektivisering i Norge Soria Moria 2: Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Regjeringen vil lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen Stortingsmelding høsten TWh

Taler alt for elektrisitet? JA Lavt varmebehov nødvendiggjør kostnadseffektive varmeløsninger EU hevder at elektrisk oppvarming er en vei til lavutslippssamfunnet Press fra EU vrir fokus fra omlegging til energieffektivisering Vi går mot kraftoverskudd som følge av satsning på fornybar energi (og energieffektivisering) NEI Omlegging er fortsatt forankret i Soria-Moria, PLB og TEK Potensielle barrierer i økodesigndirektivet og revidert bygningsenergidirektiv

Takk for oppmerksomheten!