Veiledning i utforming av søknader om tilskudd fra Riksantikvaren statsbudsjettet kapittel 1429 post 74

Formål med denne gjennomgangen En felles mal for søknader som vil lette både søknadsskriving og saksbehandling.

Ulike tilskuddsgivere har ofte ulike krav, men… Felles vil være at en ønsker en oversikt over Hva fartøyet representerer Hvem som søker Prosjektplan - hva er gjort, hva skal gjøres, tilstand Nærmere presentasjon av det omsøkte prosjektet

…derfor ønsker vi å bidra til flere gode søknader! Søknadsskriving; et ensomt og lite synlig arbeid, men grunnlaget for dugnaden og et vellykket prosjekt …derfor ønsker vi å bidra til flere gode søknader!

Husk: kortfattet, presis og realistisk Husk: kortfattet, presis og realistisk! Det som sendes inn må være relevant for søknaden.

Disposisjon av søknaden 0. Overskrift og ingress 1. Presentasjon av fartøyet 2. Presentasjon av prosjektet 3. Fremdriftsplan / prosjektplan 4. Hva søknaden gjelder 5. Vedlegg Fordel gjerne punktene mellom flere, slik at en person slipper å sitte alene med både søknadsarbeidet og med den kunnskapen som dette genererer.

0.1 Overskrift Husk å ta med fartøyets kjenningssignal i overskriften ved all skriftlig henvendelse om fartøyene! Riksantikvarens arkivsystem identifiserer fartøyene ut fra disse. Overskriften er kun informasjon til hjelp for sortering og arkivering av innkommende brev. Den skal ikke foregripe det spesifikke innholdet i søknaden, være argumenterende eller inneholde for mye informasjon. Da blir våre arkivarer forvirret og kan feilarkivere henvendelsen. M/S Vestgar - LMEA - søknad om tilskot frå statsbudsjettet 2014 kapitel 1429 post 74 M/B Fyk - R-407 - søknad om tilskudd fra statsbudsjettet 2014 kapitel 1429 post 74 M/K Guløy - LM3314 - Søknad om omdisponering av deler av tilskudd fra statsbudsjettet 2013 kapittel 1429 post 74 M/S Nordstjernen – LATU – anmodning om utbetaling av tilskudd for 2014

0.2 Ingress Kort innledning med den sentrale informasjonen om søknaden: For å fullføre restaureringen av S/J «Haapet II» søker Stiftelsen Veteranskipslaget om tilskudd til ny klyverbom og jagerbom, innredning av bysse og produksjon av storseil. Tiltaket vil ferdigstille fartøyet, få det sertifisert og bringe det over i driftsfasen. Dette vil også gjøre det mulig å starte formidling av fartøyet og sette det i stand til å få en inntjening til eget vedlikehold.

1.1 Presentasjon av fartøyet Presentasjonen skal bare være en kort «reminder» som innledning til det søknaden egentlig skal dreie seg om; fjerning av rust og råte. Ca. ½ side er mer enn nok. Dersom en har en informasjonsfolder kan denne gjerne legges ved. I søknader til de fleste andre tilskuddsgivere og sponsorer vil det være svært nyttig å ha klar en slik kort tekst som presenterer sentrale fakta om fartøyet. En slik tekst bør kort oppsummere fartøyets egen historie i lys av den mer generelle historien om skipstypen og/eller bruksområdet. Tips: Hardanger Fartøyvernsenter har en fin presentasjon av Vikingen på sin hjemmeside. …bruk gjerne presentasjonen av fartøyet på hjemmesiden til NFF. Husk å oppdatere informasjonen som ligger her. RA bruker gjerne denne.

1.2 Presentasjon av fartøyet Eksempel 1 – for generell: «M/K Vikingen er eit godt døme på ein hardangerkutter. Då jaktebygginga tok slutt kring århundreskiftet, var det kuttertypen som kom inn og vart dominerande. Som særskilt fartøytype vart det bygd kutterar heilt fram til 1960-åra. M/K Vikingen representerer ein spennande tid i norsk teknologi- og fiskerihistorie. Omkring 1915 tok segl til å verta avløyst av motor som framdriftsmiddel. Men sidan motorane var etter måten svake og ikkje heilt til å lite på, var det framleis trong for segl. Kunnskapen om bruken av motorane var vel heller ikkje så høg. Sidan Vikingen representerer to teknologiar vert han gjerne kalla eit overgangsfartøy.»

1.3 Presentasjon av fartøyet Eksempel 2 – for lite generell: «D/S "Oster", som vart bygt i 1908 og gjekk i rutefart i fjordane rundt Osterøy i heile 56 år. Då båten hadde vore i fart i 55 år skreiv døveprest Ragnvald Hammer songen Dar Kjem Dampen til ære for d/s "Oster". Ivar Medaas sette tone til og framførte songen og denne har vore ofte å høyra på radioen. Ein kan trygt seia at denne songen har halde liv i minnet om både "Oster" og dei andre dampbåtane. I 1964 fekk båten kjelehavari og kjelen let seg ikkje reparera. I september 1964 vart "Oster" selt for å byggjast om til fraktebåt. I april 1966 kom båten i fart som m/s "Vaka", ribba for dampmaskin og passasjerinnreiing. Båten hadde fått eit stort lasterom og dieselmotor og slik segla han på kysten i nær 30 år med sand og sement. I 1995 vart båten lyst ut for sal både hjå innan- og utanlandske veteranbåtkrinsar. Det var sterke krefter i sving for å kjøpa båten heimatt til det gamle ruteområdet og dette lukkast og den 8.mars 1996 vart båten overteken ved Shetlands-Larsens Brygge i Bergen.»

2. Presentasjon av prosjektet Også presentasjonen av det totale prosjektet bør være kortfattet, 1/3 side er nok. Verneinitiativet (når, hvor, hvem, hvorfor) Eierform og formål (lag, stiftelse, privat, museum etc.) Venneforeninger Medlemstall /lokal oppslutning Støttespillere (sponsorer, faglig hjelp, etc) De lokale er like viktige som de nasjonale

3.1 Fremdriftsplan / prosjektplan Planen skal ha klare delmål, tilhørende kostnadsestimat, fremdriftsplan og finansieringsplan. Det er snakk om de store linjene, detaljene i arbeidet det søkes om kommer seinere. En fremdriftsplan har tre deler: Fortid: Det som er utført Nåtid: Det som det her søkes om Fremtid: Det som deretter står igjen Dette gjelder prosjekt som går over noe tid. Søknader om enkeltstående reparasjoner eller innkjøp trenger ikke ha slik inndeling.

3.2 Fremdriftsplan / prosjektplan – oppdeling av skipet i delprosjekt 4. Rigg 4.1 Master 4.2 Bommer 4.3 Stående rigg 4.4 Løpende rigg 4.5 Seil 5. Innredning 5.1 Under dekk 5.2 I overbygg 6. Maskin 6.1 Hovedmaskin 6.2 Aksling 6.3 Propell 6.4 Kjele 6.5 Hjelpemaskiner 7. Tekniske system 7.1 Elektriske system 7.2 Hydrauliske system 7.3 Dampsystem 8. Redningsutstyr 8.1 Daviter 8.2 Livbåter 8.3 Flåter 1. Skrog 1.1 Kjøl 1.2 Stavn 1.3 Stilk 1.4 Spant 1.5 Bunnstokker 1.6 Hud 1.7 Skott 1.8 Garnering 1.9 Rekker 2. Dekk 2.1 Bjelker 2.2 Kneplater / knær 2.3 Strekkplater / skandekk 2.4 Luker og kapper 2.5 Dekksplank 3. Overbygg 3.1 Casinger / dekkshus

3.3 Fremdriftsplan / prosjektplan – utført arbeid

3.4 Fremdriftsplan / prosjektplan - finansiering

4.1 Hva søknaden gjelder – oppsett av tiltakene Forrige punkt ga en oversikt over hele prosjektet og følgelig en forståelse av hvordan det forestående arbeidet inngår i det totale prosjektet. Eksempel på presisering av de omsøkte punktene i prosjektplanen 1. Tekniske system 1.1 Elektriske system 1.1.1 Lys 1.1.2 Varme 1.1.3 Teknisk 1.2 Hydrauliske system 1.2.1 Winch 1.2.2 Ankerspill 1.2.3 Styremaskin 1.3 Dampsystem 1.3.1 Winch 1.3.2 Ankerspill 1.3.3 Styremaskin 1.3.4 Oppvarming For hvert punkt skal det stå pris/estimat. Husk også å få med kostnader med rigg/drift, uforutsett, slipping, slippleie og lignende. Det må fremgå om kostnadene er med eller uten mva.

4.2 Hva søknaden gjelder – omfang og kostnad

4.3 Hva søknaden gjelder - finansieringsplan Finansieringsplanen viser hvem som har mottatt søknad om tiltaket. En skal ikke «øke vinnersjansene» ved å søke flere instanser om akkurat det samme. Slikt er svært upopulært og reduserer prosjektets troverdighet. Ved avslag søker en på ny - eventuelt hos andre – og legger ved revidert finansieringsplan samt kopi av de tilsagnsbrevene en alt har mottatt fra andre instanser for tiltaket.

5. Vedleggene Alle vedlegg skal ha en hensikt ut fra teksten eller summene som står i søknaden slik at en kan henvise til dem i søknaden: (se vedlegg 2). Her er eksempler på vedlegg: Pristilbud / prisoverslag på arbeidet som søknaden omfatter Eventuell tilstandsvurdering fra fagfolk Eventuelle tilsagnsbrev fra andre tilskuddsgivere til det aktuelle arbeidet Eventuelle sponsoravtaler/gavebrev på arbeid eller materiell Rapporter fra utført arbeid Til andre tilskuddsgivere: Kopi av Riksantikvarens brev om status som vernet skip Eventuell informasjonsfolder om skipet og prosjektet Husk: De fleste tilskuddsgivere tar mer enn gjerne imot en gjennomarbeidet historisk dokumentasjonsrapport, men ikke en bunke med ubearbeidet kildemateriale.

Oppsummering Det er en svært nær sammenheng mellom planer og søknader. Har en laget en søknad etter denne malen har en samtidig laget både prosjektplan med finansieringsplan. Ved neste anledning er det bare å oppdatere og ajourføre søknaden i forhold til fremdriften og sende inn på ny.