Operasjonssøstrene, tingene og operasjonsstuene Jeg vil si noe om 1: Hvordan ble operasjonsstuene til 2: Hvordan kan det ha seg at det ble operasjonssøstrene som fikk jobbene med å utvikle rommene 3: Hva legitimerer operasjonssykepleiernes stilling i operasjonsstuene 4: Hvilke kunnskaper utviklet operasjonssøstrene i operasjonsstuene 5 Hva er bestemmende for hvem som skal eie rommene? Hva er status i dag. Lektor Petrin Hege Eide.

1800 tallets Hospitaler På 1700 og 188 tallet var hospitalene hovedsakelig husly for trengende. Staten Norge var en fattig stat og vi var i union med Sverige. Det er en enighet om at forholdene på hospitalene var forferdelige. DE syke måtte klare seg selv og gangkoner, vaktmestre og andre tok seg bare delvis av de trengende. Hospitalene var hovedsakelig eid av private og idealistiske organisasjoner og staten eide tidlig på 1800 tallet bare 10 % av institusjonene. Fattigvesen og medisinalvesen var ikke adskilt og sykdom var noe man levde med. ST. Jørgens Hospital, og St Thomas Hospital i London

Fra fattigvesen til sykehus ,1800 tallet 1700-1800 :Hospitalene er pleieinstitusjoner og husly for trengende Det er ingen skille mellom medisinalvesen og fattigvesen Institusjonene er lite bemannet, har ulike eiere og er neglisjerte av stor samfunnet Kirurgisk virksomhet forkommer, men er forbundet med stor dødelighet. Operasjoner ble utført hjemme eller på kirurgens kontor. Kirurger er ikke en del av det medisinske fellesskap Det finnes ingen operasjonsstuer, og ingen sykesøstre. Det er utviklet en rekke kirurgiske instrumenter 1800 Tallet : Nytt syn på mennesket, sykdom og helbredelse. Skille mellom fattigvesen og medisinalvesen (Nye sykehus i Trondheim, Rikshospitalet 1842,Haukeland sykehus 1912)

Hygiene teori fram til år 1900 Varro 116-26 f. Kr . «Yrende små dyr, som ikke er synlig for øyet, og som gjennom luften trenger inn gjennom munnen og nesen, fremkaller farlige sykdommer» (Josephsen 1976) Galen (129-199 e.Kr.) Miasmer kan også oppstå ved at luften blir forurenset nær råtnende vann, myrer, plantedeler , kadaver, slakterier og byens kloakker. Hippokrates (ca.460-359 f.Kr.) Miamatiske lære. Forurensninger av luften med sykdomsfremkallende dunster, miasmer. Thomas Sydenham 1600 . Miljøets rolle For å bekjempe miasmene blir det etter Sydenhams teori anbefalt at hus skal ligge på høyder, i god avstand fra sump og myrer, med god frisk luft og gode lysforhold. Vannkilder og kloakk bør skilles ad og søppel ryddes bort. Det er med denne kunnskapen operasjonssøstrenes hygienekunnskap er tuftet. På 1700 og frem til 1900 tallet var det miasmeteorien som forklarte hvordan folk ble smittet med sykdom. Miasmeteorien har aner tilbake til oldtiden og blir skrevet om av Varro 100 år før kristus. Senere er teorien videreutviklet og levde fra til den ble avløst om kunnskapen om bakterier sent på 1800 tallet.

Noen historiske fakta 1860 Florence Nightingale starter sykepleieskole 1863 ; 90,84 % av pasientene på Hospitalene i London dør. Dødeligheten er hovedsakelig forårsaket av «Hospitalisme» som er samlebetegnelsen på sepsis, erysipelas, og pyemia. Semmelweis (1861) ”Dei Antologie, der Begriff und dei Prophylaxe des Kinderbettifibers” Joseph Lister 1867 : «A methode of Antiseptic Treatment Apllicable to Wounded Solidiers in the Present War» Louise Pasteur (1822- 1895) «Bakteriologiens far» Pasteurisering Ernst Von Bergmann : Sterilisering av instrumenter ved koking. 1860 Florence Nightingale starter sykepleieskole 1863 Notes on Nursing, Notes on Hopitales 1860. Sykesøstrene starter renoveringen av hospitalene og blir spesialister på renhold og antiseptikk. Det bevises at ved å utføre operasjoner i rene rom går infeksjonsraten ned. For å opprettholde kontroll over operasjonsrommene, blir Operasjonsstuer etablert og operasjonssøstrene blir rekruttert. Rundt 1850 er tiden moden for en ny tenkning om hygiene.

Hvorfor ble sykesøstrene valgt ? Sykesøstrene , var faglærte dannede kvinner Som faglig forsto viktigheten av god hygiene , og som kunne vaske Sykesøstrene som ble tatt med på operasjonsstuene ble eksperter på den Antiseptiske og Aseptiske teknikk. «Aseptiken blev liketydig med et gnuggande och ett skrubbande av næstan osannolikt slag. Den omfattade så vel operasjonsrommen som personal och patienter» (Ollson. 1993 s 49)

Operasjonssykepleie i Norge Marie Joys 1872-1944 F. 1872-1944

Operasjonssøstrene bor på/ved operasjonsstuene Operasjonsstuene er opersjonssøstrenes hjem Tilstedeværelse 24 timer i døgnet De får førstehånds kjennskap til rommet og utstyret De får første hånds erfaring med all kirurgisk virksomhet De får bestemme kleskode og adferd De eier rommet. I Marie Joys bol Erindringer forteller Marie Joys at hun bor i rommet ved siden av operasjonsstuen både i Tyskland og i Norge. Der er hun 24 timer i døgnet og tar ansvar for alt som vedrører rommet. Pasienter, utstyr, desinfeksjon og sterilisering. Hun lager forbruksmateriell og vasker tøy. Som arbeidstaker setter hun sin ære i at alt skal være korrekt. Fortsatt er ikke bakteriene identifisert og fordi de ikke vet hva som smitter så utvikles et renhold som er totalt. De vasker vekk både synlig og usynlig skit, og verner om det som skal være sterilt. Operasjonssøstrene er der døgnet rundt og får erfare at arbeid ikke bør stå for en vet ikke når neste pasient kommer, de erfarer at alt må ha sin faste plass og at de må kunne utstyret fordi det er håpløst å knote under operasjonene. De får erfaringer med hvordan rommet kan brukes best. De kan rommet og etter hvert er det de som eier rommet . Legene kommer som gjester til dem.

Det sterile rom

Sykepleie faglige rom Det sterile rom Synlig renhet Lett vaskbare materialer Strippet for alt som kan samle støv God mulighet for lufting Vaske /steriliserings prosedyrer for utstyr, rom, pasient og personalet Steril adferd Mulighet for å skille mellom rent og urent Oversikt/ orden/ kontroll Egne rom for urent Funksjonelle rom : Pasienten i sentrum God plass rundt pasienten Gode lysforhold Kun de møblene som absolutt trengs Møbleres på en bestemt måte Oversikt/orden/ kontroll Alt på rett plass /tilgjengelighet Pasientflyt/instrumentflyt/godsflyt/ Søppelflyt/personalflyt/

Faglige rom Bilde 1.Dagligstue 1900. Bilde 2 Ellis Island hospital 1902

Sykesøster Borghild Hillestads bok «Operasjonsstue teknikk» utgitt for første gang i 1954. Der skriver Dr. Carl Semb på s. 9 i forordet: «Operasjonsstuen er opersjonssøstrenes domene. Den ledende operasjonssøster har ansvar for operasjonsstuen som helhet, med alt det utstyr som er nødvendig for dens drift. Hun må vite alt om materiell og holde det ferdig til bruk når det trengs….»

Holdninger « Så må eg seie deg ein ting, det at folk er ærlege, redelige og gjer sitt beste og vil det beste. Og set si æra i å gjera så godt arbeid at ein kan sjå seg i spegelen og seia dette er eg bekjent av , så bra skal det vera. Ein skal ikkje behandle andre dårlegare enn du vil at dei skal behandle deg eller dine. Det er viktig. Då prøver du å gjere ditt beste».( Informant nr.1)

Vaskeprosedyrer for alt.

Den sterile adferd

Kir. B Haukeland sykehus. I etterkrigstiden utvides operasjonskapasiteten over hele landet. Strilt utstyr kan kjøpes inn og operasjonssykepleierne må gi fra seg anestesi oppgavene til anestesi sykepleiere, overvåkingen av de nyopererte til intensivsykepleiere og steriliseringsarbeidet til sterilsentralene. På mange sykehus opprettes det også hygieneavdelinger som skal overvåke hygienearbeidet. Teknologiske nyvinninger som diatermiapparat, anestesiapparat og respiratorer fører til at stadig nye pasientgrupper kan opereres og at operasjonene blir mer vellykket. Operasjonssøstrene blir til operasjonssykepleiere og vi blir kledd i grønt. Opplæringen blir formalisert og teoretisert og vi får sykehusinterne utdanninger. I slutten av førtiårene utvikles antibiotika og kirurgien trygges ytterligere.

Operasjonssykesøstrene utvikler en hygienisk teknikk, som viser seg i : Sykepleiefaglig Omsorg for pasientene Sykepleiefaglig Omsorg for tingene Sykepleiefaglig Omsorg for rommene I tillegg utvikler de førstehånds erfaring med de kirurgiske teknikkene

Fra Operasjonsstuer til Operasjonsavdelinger Fram til 1980 snakkes det om operasjonsstuene på Hus. I 1983 står den nye operasjonsavdelingen ferdig . Med 20 operasjonsstuer fordelt på 1000 m2. Den nye operasjonsavdelingen er fylt med medisintekniske nyvinninger. Overtrykksventilering, gass i vegger, kameraovervåkning , instrumentvaskemaskiner og lignende. Det forskes mye både i og utenfor helsevesenet, den kirurgiske virksomheten er i medvind og det utvikles hele tiden nytt utstyr. Helsevesenet har også blitt et marked , der mye kan selges for gode penger. Langsomt blir operasjonsstuene fylt med avansert, først medisin teknisk utstyr, og så; medisinsk teknologi. Vi får behandlingsteknologi som diatermi, argon beemere, laser, ultralyd, angiografi, satellitt navigatorer og Robot kirurgi. Vi får mye kommunikasjonsteknologi teknologi.

Også når det gjelder vask og stell av instrumenter og utstyr skjer det en voldsom utvikling, en går fra håndvask, til instrument vaskemaskiner til aktiv forsyning der operasjonssykepleierne får alt tillaget ferdig til bruk. Vaskeprosessene er så avanserte at det er vanskelig å validere dem. Og ledere i sterilsentraler ser dette som et eget fag og ikke operasjonssykepleiernes ansvarsområder. Den totale kontrollen over instrumentene forsvinner. Og assistenter som overtar arbeidet blir tilbudt fagskole for å kunne mestre oppgaven.

Fra teknikk til teknologi Den kirurgiske virksomheten går mer og mer i retning av invasive prosedyrer. Og det utvikles hybridstuer som er en miks av operasjonsstuer og røntgen laboratorium. Teknikken er nå så avansert at radiologer må styre røntgen utstyret og dataingeniører de teknologiske programmene. På noen sykehus er ikke lenger operasjonssykepleierne tilstede på disse stuene. De hygieniske teknikkene antiseptikk og aseptikk blir underordnet den kostbare teknologien, og viktigheten av det hygieniske arbeidet synes glemt. I valgkampen 2012 sier daværende helseminister Jonas Gahr Støre at det må bli slutt på at så kostbare høyteknologiske rom som operasjonsstuene sår tomme store deler av døgnet. Min påstand er at det nå den medisinske teknologien som vernes i operaerasjonsstuene, men kunnskapen om den antiseptiske og aseptiske teknikken av mange blir sett på som gammeldags hysteri , svært lite effektiv og veldig tidssløsende.

I en artikkel i Teknisk Ukeblad nr. 39 nov I en artikkel i Teknisk Ukeblad nr. 39 nov.2103 skriver Odd Richard Valmot om prosjektet Fremtidens Operasjonsstue i Trondheim. «Gjennom samarbeidsavtaler med leverandører kan man etablere operasjonsrom proppfulle av ny teknologi til glede for både pasienter og kirurgisk personell. Hensikten med prosjektet er å forske og å drive mer nyskapning for å oppnå høyere kvalitet og produktivitet i det kliniske arbeidet. Effektivisering av operasjonen er ikke den eneste fordelen. Sikkerhet for pasienten og arbeidskomfort for medisinsk personell skal forbedres.» I åpningen av Prespetorian Hospital I New York uttaler Dr Howerd Riina et kirurgen slik vi kjenner han er utdøende, den nye kirurgen må være dataingeniøre, radiolog og kunne ny teknologi.  

Framtidens operasjonsstuer På de nye stuene er det ikke lenger lett å se at pasienten er i sentrum, det ser heller ut som det er teknologien som har hovedsetet, der er mindre plass for både kirurger og operasjonssykepleiere. Og det kan være legitimt å stille spørsmålet om hva operasjonsstuene nå skal verne, er rommene til for å verne om de hygieniske teknikkene , eller er de der for å verne om den verdifulle teknologien ?

Takk for meg ! Er det rom for operasjonssykepleiernes kunnskap i de nye rommene ?

Litteratur Anker L. 2012: Somatiske sykehus i Norge ca. 1830-2000. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 Boge J. 2008. Kroppsvask i sjukepleia. Avhandling for graden philisophie doctor. Universitetet i Bergen. Carstens S. 2012 Rammevilkår og drivere i helsebyggeriet. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 Dåvøy, G. Eide, P. Hansen, I. 2009 Operasjonssykepleie. Gyldendal Norsk Forlag AS Grundendemann et al. 1978. Operasjonspasienten. Universitetsforlaget.Aktietrykkeriet-Oslo Original tittel: The surgical patient. Behavioral conceps for the operating room nurse. Mosby Company. Hedlund Per.1974: Infektioner på sjukhus. Almqvist & Wiksell Førlag AB Heidegger Martin 1951. Tænke bygge bo. Dansk oversettelse. Sproget og ordet. Hans Reitzels forlag, København. Hillestad B :1954. Operasjonsstueteknikk. Fabritius & Sønner Forlag. Oslo Hillestad B: 1978. Operasjonsstueteknikk. Fabritius Forlagshus. Oslo Hopen Torbjørg, Jansen siv,B.G, Engelvik Terje, Olsen Marit V.(2013) Et historisk blikk på anestesisykepleie i Norge. ALNSF. Oslo. Flisa Trykkeri . Høiland Mette (1996)Operasjonssykepleie i over 40 år. Norsk sykepleieforbund, LOS. Jordåen R. 2012 Helsebygg i Norge en historisk oversikt. I Rom for helse-hovedtrekk i spesialisthelsetjenestens bygningshistorie. Helse og omsorgsdepartementet. 2012 Joys, M. 19 30 Erindringer Lockertsen Jan , T Avisartikkel (operasjonssykepeleie) Martinsen Martinsen K., Wærness K. 1979. Pleie uten omsorg? Pax forlag A/S Oslo Melby K. 1990. Kall og Kamp. J.W. Cappelens Forlag A.S. Nightingale F. 1863. Notes on Nursing Nightingale F. 1863 Notes on Hospitales Nissen R.Lærebog I sygepleie for Diakonisser.Trykt som Manuskript for Diakonissehuset I Kristiania. Ny utgivelse av Gyldendal Akademisk 2000 Norby, Halvor, 2012. Etiske dilemmaer i helse og omsorgsarbeid. Gyldendal Norsk forlag AS. Oslo Ollson, Å. (1993)Alltid steget føre. Hundra år vid operaationsbordet. Federativs Førlag , Stockholm Storesund A. 2004 Oppfattninger om sykdomsårsaker på siste del av 1800-tallet .Michael nr 1 2005 Wyller I.1990. Sykepleiens historie I Norge. Gyldendal Norske forlag. Centaltrykkeriet Østerås A.s Lov om pasientrettigheter 1999 nr. 63 Valmot O.R. 2013: Fremtidens operasjonsstue. Teknisk Ukeblad nr. 39 nov.2013

Hva er unikt med operasjonssykepleien ? «Å bo , er de dødeliges måte å være på jorden. Å bo, er først av alt å oppholde seg ved tingene» Martin Heidegger,1951 Å bo er å verne om tingene. Tingene som skal vernes eller tas vare på må være betydningsfulle og verdifulle for at det skal utløse bofasthet. Når de flinkeste sykesøstrene blir tatt med inn på operasjonsstuene for å bebo dem, er det teknikkene som gjør det mulig å benytte kirurgiske instrumenter uten å påføre pasientene dødelige infeksjoner de er satt til å verne om» Det er kunnskapen om og anvendelsen av den antiseptiske og aseptiske teknikken som gir operasjonssykepleierne legitimitet.