VALIDITET OG RELIABILITET I KVALITATIV FORSKNING

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Institutt for samfunnsforskning | Institute for social research | Hvordan lage gode surveyspørsmål? En kommentar Rune Karlsen.
Sosiale medier & frivillige organisasjoner
Forskningsmetoder i informatikk
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 8 november 2010
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
Innføring i kvalitativ/kvantitativ metode
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI 3001 – 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur
Kvantitativ forskning
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Analyse og tolkning av datamaterialet
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
DATAKVALITET, RELIABILITET OG VALIDITET
Etter selvmordsforsøket
Inger Langseth Program for Lærerutdanning Knyttet til Ny bok om vurdering i alle fag, red. Dobson, Engh.
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Forskning en oversikt over noen sentrale forhold
1 Måling: Metoder Nivåer Validering Churchill kap. 9 Troye & Grønhaug kap. 5 Reve: Validitet i økonomisk administrativ forskning Litteratur:
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Masterskolen 2015: Introduksjon
Masterskolen 2009 Inntroduksjon Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2009 Introduksjon Opplegget for Masterskolen Elementene i en masteroppgave: Teori, metode.
PSYC april 2008 Framgangsmåter i kvalitativ forskning Hovedoppgaven i fokus.
Kvalitative forskningsmetoder
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Forskningsopplegg og metoder
Aktør-nettverk  Kort intro  Marc Berg (1997): On Distribution, Drift and the Electronic Medical Record  Margunn Aanestad (2003): The Camera as an Actor.
Section 5.4 Sum and Difference Formulas These formulas will be given to you on the test.
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Validitet i kvalitativ forskning Forelesning 13. november 2008
Samfunnsvitenskapelig forskningstradisjoner
Forelesning 7.1. og Ped-60 Bjørn Damsgaard Litt vitenskapsteori Litt om ulike undersøkelsesmetoder i forbindelse med forskning Litt om utviklingsarbeid.
Det vurderende øyet. Observasjon Intervju Spørreskjema Logg
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Opplegg for prosjektarbeid i mediekunnskap 07/08
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep.
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering Vi kan formulere:  Et tema – f.eks. ”Ungdom og bruk av data”  En hypotese – ”Gutter bruker.
Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner ‏
Utvalg og datainnsamling Typer av data: Data innhentet for å belyse en spesiell problemstilling (egne data)‏ Data frambrakt uavhengig av problemstillingen.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Kvalitative og kvantitative metoder
DRI 3001 – 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode
Meta-analyser og systematiske oversikter
Relevant questions for the Reference Group
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Dette er et eksempel på plassering av logoene.
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
EiT Landsby.
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Fra idé til publikasjon
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Forskningsmetoder Validitet Frode Svartdal Universitetet i Tromsø
STUDENTDELTAKELSE i FOU-PROSJEKT Kari Spernes
Gjennomgang før eksamen
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
Utskrift av presentasjonen:

VALIDITET OG RELIABILITET I KVALITATIV FORSKNING Monica Dalen

”To attain absolute validity and reliability is an impossible goal for any research model” (Le Compte & Goetz, 1982)

VALIDITET I hvilken grad resultatene fra en studie er gyldige Intern validitet I hvilken grad resultatene er gyldige for det utvalget og det fenomenet som er undersøkt Ekstern validitet I hvilken grad resultatene kan overføres til andre utvalg og situasjoner

”Generalisering : Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater” Andenæs, 2001 To sentrale spørsmål: Hva er resultatene fra en kvalitativ studie? Hvor skal resultatene hen og hvem er mottaker av resultatene?

Resultater fremstilles som: (Polkinghorne, 1991) Tilstandsbilder (”tykke beskrivelser”) Forståelsesmåter (utvikles i brytningen mellom empiri og teori)

Overføring av kunnskap er et spørsmål om: Rekkevidde Mottaklighet

EKSTERN VALIDITET Resultatene kan gjelde for andre enn de som er utforsket Resultatene kan være holdbare for situasjoner utover de som ble utforsket i den gitte undersøkelsen

Analytisk generalisering: I hvilken grad funnene fra en undersøkelse kan brukes som veiviser for hva som kan skje i en annen situasjon Basert på analyse av likheter og forskjeller mellom situasjoner Dette forutsetter ”tykke beskrivelser” både av enheter og hendelser (jus)

Mottakeren av informasjon. bestemmer hvor anvendelig et Mottakeren av informasjon bestemmer hvor anvendelig et resultat er for en ny situasjon Avsenderen må være omhyggelig med å skaffe tilstrekkelig og relevant informasjon for å muliggjøre slik overføring

Kunnskap er alltid kontekstualisert og kontekstsensitiv Forskeren må kjenne nedslagsfeltet og ha oversikt over de forståelsesmodellene som er i omløp (kjenne til eksisterende diskurser på feltet)

” Å tydeliggjøre hva som er resultatene, deretter argumentere for deres troverdighet, og endelig lage presentasjoner der en tar hensyn til de eksisterende diskurser på feltet, vil øke sjansen for at både tilstandsbilder og forståelsesmodeller treffer mottakerne, og at de kan tas i bruk. At de oppleves som relevante – og kan generaliseres” (Andenæs, 2001:318)

RELIABILITET Indre reliabilitet I hvilken grad en studie kan etterprøves Indre reliabilitet I hvilken grad andre forskere kan anvende begrepsapparatet for analysen av data på samme måte som den opprinnelige forskeren Ytre reliabilitet I hvilken grad ulike forskere vil oppdage samme fenomen, generere samme begreper i den aktuelle og liknende situasjoner

“Because human behavior is never static, no study can be replicated exactly, regardless of the methods and design employed” “ethnographers share a common intellectual heritage in which knowledge of all these research techniques is acquired in apprenticeship” ( Le Compte & Goetz, 1982)

Hva kan gjøres for å styrke reliabiliteten? Vi må kjenne til: Hvem forskeren er Hvilke informanter som inngår Hvilken sosial setting som foreligger Hvilke analytiske begreper er brukt Hvilke metoder for innsamling og analyse av data er benyttet

Skille mellom konkrete beskrivelser og tolkninger Bruke flere forskere Få bekreftelse fra andre Bruke tekniske hjelpemidler ved gjengivelse ”Ta på seg forskerens briller”

Tre sentrale, systematiske feil eller skjevheter som lett kan oppstå ved kvalitativ databearbeiding: den holistiske feilantakelsen elite ”bias” ”going native”

TRIANGULERING Forskeren bruker enten flere metoder, ulike datakilder eller flere uavhengige forskere for å styrke undersøkelsens troverdighet Begrepet er hentet fra landmåling og navigasjon for å bestemme eksakt posisjon

”To use multiple methods, data sources, and researchers to enhance the validity of research finding.” (Mathison, 1988)

”Triangulation is supposed to support a finding by showing that independent measures of it agree with it or, at least, don’t contradict it” (Miles & Huberman, 1984)

“There is no magic in triangulation “There is no magic in triangulation. The evaluator using different methods to investigate the same program should not expect that the findings generated by those different methods will automatically come together to produce some nicely integrated whole” (Patton, 1980)

Datatriangulering Bruke flere datakilder, flere informanter To informantgrupper (voksen/ungdom) Tre informantgrupper (barn/pedagog/foreldre) Grupper av informanter Bruke data fra ulike tidsintervaller (longitudinelle studier)

Forsker triangulering Involvere mer enn en forsker Toforskersamarbeid Ekstern forsker i reliabilitetstesting Metode triangulering Bruk av flere metodiske tilnærminger, multimetodetilnærming Triangulering mellom kvalitative og kvantitative metoder

Resultatene kan være: Sammenfallende Selvmotsigende Motstridende

”The point of triangulation is to study and understand when and why there are differences” (Mathison, 1988)

_________________________________ Problemstilling Resultater Oppnåelse Samme Like Høy validitet --------------------------------- Ulike Utvidet teoretisk forståelse