Kartleggingsresultater fra 16 nordnorske kommunesentra 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanseprogram for fylkeskommuner og kommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde Et samarbeid mellom KRD, MD, Deltasenteret,
Advertisements

Universell utforming Nytt fra nasjonalt nivå Anne Folkvord Seksjon for antidiskrimineringsarbeid.
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Royal Ministry of Culture and Church Affairs Hordaland 10. september Universell utforming Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet,
BÅTSFJORD NYE SENTRUM - FRA PLAN TIL GJENNOMFØRING
Servicekonferansen 2008 Test av kommunal service KSI-måling ™ KOMMUNAL SERVICE INDEKS™ Sidsel Brath Informasjons- og servicesjef.
NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
HOVEDOPPGAVE HIØ Tom Dan Odd-Harald.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Handel, priser og forbrukerrettigheter
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Om SAFO. Hvem er vi?  Et samarbeidsforum mellom: – Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) – Norges Blindeforbund (NBF) – Norges Handikapforbund (NHF) – Norsk.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Kartlegging av tilgjengelighet I Bydel Stovner
D ISKRIMINERINGS OG TILGJENGELIGHETSLOVEN – LMU Wenche Dahl/Eiendomsforvaltningen.
Smarthusteknologi.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven iverksatt HVA BØR VÆRE SAFOS FOKUS NÅ? Gardermoen 24. januar 2009 Kjell Erik Øie statssekretær.
Clarion Hotel Stavanger, 18. april 2013.
Webredaktørmøte 14. Desember 2010 – Tryvann. Agenda • Jakten på stjernene • Nye forskningssider • Prosjektoversikt emigrering • Neste websamling • Planer.
Innbyggerundersøkelsen. Formål Mer kunnskap om..innbyggernes inntrykk av sin kommune..brukeres tilfredshet med tjenester og myndighetsorganer Utvikling.
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012; Istindportalen og Bardufosstun Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012;
Kjell Erik Øie Statssekretær
Universell utforming av bibliotek Erfaringer fra en kartlegging i Østfold Anne Berit Brandvold Spesialbibliotekar Østfold fylkesbibliotek Rosfjord Strandhotell.
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
1 Verdal – Pilotkommune Ressurskommune BYROM OG HJERTEROM Verdal – en by for alle Kari Gregersen Næss
Resultater fra en undersøkelse i 7 kommuner med vekt på uteområder Rapport august Kostnader ved universell utforming i kommunene.
Ny handlingsplan Bakgrunn Nye lover FN Konvensjonen.
EIDSKOG KOMMUNE Vi tør å handle annerledes Eidskog skal være en løsningsorientert foregangskommune som viser vei. Visjon.
Grad av tilrettelegging 1 «Framkommelig» 2 «Tilgjengelig» 3 «Brukbart» 4 («Livsløp») 5 Universell utforming Omtale av boliger; sakset fra NIBR/Byggforsk-rapport.
Veien videre 16 pilotkommuner og 1 ressurskommune Visjon om at pilotkommuner for UU gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Forankring fryder! Sammen for en levende by Rådmann Inger Østensjø
Universell utforming fra ide til realitet Husbankens jubileumskonferanse Førde 3.oktober 2006 Seniorarkitekt Eli Holmefjord Clarke.
15. jul Kan norske arkitekter bli best i verden på universell utforming? NAL–akademiet Design og tilgjengelighet – universell utforming Geir Barvik.
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner og arbeid med universell utforming Rudolph Brynn Leder for Rådet for funksjonshemmede Bydel Frogner.
Eksempler til sjekkliste
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Mo i Rana sentrum Et sentrum for alle?
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Universell utforming av kollektivknutepunkt. Hvem er vi som arrangerer? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Avdeling for rettferd og inkludering Deltasenteret.
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.
Krafttak for dem som har minst Utgangspunkt: -Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene viste i drøftingene i desember 2014 til at statsbudsjettet for.
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Seniorrådgiver Eli Knøsen Klepp
Norsk mal: Startside engelsk mal Velg BLD MAL– engelsk under ”oppsett”. SAFO konferansen 2016 Statssekretær Kai-Morten Terning Gardermoen 30.januar 2016.
Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Lavthengende frukter= Nyttig for ALLE, nødvendig for NOEN !
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Utskrift av presentasjonen:

Kartleggingsresultater fra 16 nordnorske kommunesentra 2012 - Visjoner, realiter og veien videre Lizett Ulrika Skottestad Regionkontorleder NHF NN

Visjon: Norge universelt utformet 2025 En helhetlig og tverrsektoriell innsats 4 prioriterte innsatsområder Bygg og anlegg Planlegging og uteområder Transport IKT Alle departementer Virketid: 5 år – går ut om 1 drøyt år Samordnet med NTP 2010 – 2019 Koordineringsansvar: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Visjon: Norge universelt utformet 2025 En helhetlig og tverrsektoriell innsats 4 prioriterte innsatsområder Bygg og anlegg Planlegging og uteområder Transport IKT Alle departementer Virketid: 5 år – går ut om 1 drøyt år Samordnet med NTP 2010 – 2019 Koordineringsansvar: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Visjon: Norge universelt utformet 2025 En helhetlig og tverrsektoriell innsats 4 prioriterte innsatsområder Bygg og anlegg Planlegging og uteområder Transport IKT Alle departementer Virketid: 5 år – går ut om 1 drøyt år Samordnet med NTP 2010 – 2019 Koordineringsansvar: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Sentrumsprosjektet Bakgrunn Formål Avgrensninger Gjennomføringen Markedsføring av resultater Bodø kommune – et eksempel

Dama mi Bryggerikaia Big horn Steakhouse Ny status: en rist som ikke fungerer Bryggerikaia Big horn Steakhouse

Frisør Camelli Clark’s Menswear Expert

Forts. Gaver og interiør G – sport og Riccardo Christiania Glassmagasin Gaver og interiør G – sport og Riccardo

Forts. Salongen din Privatmegleren

Lonni – helse og velvære Rørleggerbutikk

Din frisør og barbershop Agape Interiørbutikk Din frisør og barbershop Pizzarestaurant

Designforum KaffeLars Syd Øst Glasshuset

Ramper som stenger ute Kaia: For bratt rampe Tannhelsetjenesten Kaia

Magic Ice – velværesenter og frisør Tannlegegården

Caruso - undertøysbutikk Fryd og blomster Caruso - undertøysbutikk

15 virksomheter med samme inngang Waages regnskapskontor Elite service partner Union Eiendom 3 sivilingeniører Byggsøk Norge Scneider Electric Kulde Alfa Hud – og fotsalonger Nordland KRF Nordland SP Teknotherm AS Bodø kommune ved Helse og Miljøtjenesten Ved internasjonalt senter

Soundgarden + blomsterbutikk Eiendomsmegler Posten

Adecco, Arkitektstudio, senter for Helse og arbeid, Advokat Andersen og Samland AS Brilleland Frisør

Kafé Kafka Telefoni og frisør Gullbutikk

Fagforbundet Bodø kommunale pensjonskasse Kongeparken Tannhelse

Møre Design Bodø frisør og barbershop Mediegården 7 virksomheter

Datafirma Studio 23

Frisør Frisør 7. Himmel - velvære

Burgerking Nordlandsmuseet

Inngangsdør nede og betaling i 2. etasje Skandinavisk høyfjellsutstyr inngang fra Sjøgata

Rådhuset Ny status: Totalrenovering Rampe forside 2016 i forbindelse med byjubileum? Hvordan skårer Bodø sett i forhold til andre kommuner?

Statistikk - inngangspartier Nordkapp 90 10 Sør-Varanger 79 21 Alta 70 30 Båtsfjord 87,5 12,5 Hammerfest 84 16 Andøy 85 15 Bindal 100 0 Brønnøy 80 20 Sortland 73 27 Vågan 93 7 Narvik 90 10 Bodø 98 2 Nordreisa 90 10 Kvænangen 72 28 Harstad 87 13 Tromsø 84 16

Konklusjoner sentrumsprosjektet Gjennomsnittlig tall for alle kartlagte kommuner - 10 % > 9 av 10 virksomheter utestenger! Mange tunge dører – mangel på døråpnere Mange kun en kant som lett/billig kan rettes opp Manglende bevissthet på hvorfor man har ramper Total mangel på ledelinjer Utbredt mangel på rekkverk på ramper el. i dårlig forfatning Ramper har ofte feil utforming DTL er ukjent - og glemmes lett Er det noen bransjer som kommer bedre ut enn andre? Er det noen bransjer som kommer verre ut enn andre? Konklusjon: Hvilke tjenester er med dette tilgjengelige og hvilke er utilgjengelige?

Hvordan kommer de ulike bransjene ut? Disse kommer godt ut: Kjøpesentre Banker Matbutikker Posten NAV - kontorer Disse kommer varierende ut: Tannklinikker Kontorer - helse Byggevarebutikker Barnebutikker Apotek

Disse kommer dårlig ut: Rådhus Klesbutikker Optikere Reisebyrå Meglere Lampebutikker Musikkforetninger Smykkeforetninger Elektronikk Hobbybutikker Solstudio Håndarbeidbutikker Bruktbutikker Møbelbutikker Frisører Parfymeri Interiørbutikker Blomsterbutikker Restauranter Kafeer Utesteder Velværesentre Fotobutikker Dyrebutikker Brudebutikker Rørhandlere Fritidsbutikker

En realitetsorientering Tilgjengelige tjenester Mat Sendt brev og pakker Besøkt banken og NAV Utvalgte tjenester i kjøpesenter - dersom det finnes! Utilgjengelige tjenester Klær, musikk, dyr, håndarbeid, reiser, bolig, møbler og interiør, bilder, smykker, briller, klokke, velvære, elektronikk, brudeklær, sosialt samvær på restauranter, kafeer og utesteder, fritidsutstyr, delvis tannpleie og fysioterapi. Det er for så vidt bra at de tjenestene som er tilgjengelige faktisk er det, samtidig ønsker vi jo at livet skal fylles med så mye mer enn dette i dag. For hva er det gode liv i dag? Hva er vi oppfatter som meningsfullt i dag? Jo, vi ønsker å drive med håndarbeid, vi ønsker å gå på kafe med venner, få ut å spise en bedre middag, ta en øl eller et glass vin på byen, gå på forestillinger på kulturhuset, gå på kino, drive med friluftsaktiviteter, unne oss en massasje eller en hårklipp – fordi vi fortjener det, vi ønsker å kunne handle oss nye klær og bestille oss en ferietur til varmere strøk. Vi interesserer oss for politikk og med det vil vi delta på kommunestyremøter. Vel, svært mange av disse arenaene er man som bevegelseshemmet utestengt fra i nordnorske kommuner. Så hører vi at det er jo blitt mye bedre enn det var før. Vel, det er det jo, men samtidig ser vi her tydelig at det er svært mye som gjenstår før vi er likestilt og likeverdige – og det er vel ikke for mye forlangt?

Til tross for alle fordelene ved universell utforming - ALLE kan komme inn Flere kan være i arbeid og betale skatt 3. Trygghet og sikkerhet 4. Konkurransefortrinn 5. Imøtekomme utfordringen med flere eldre - Hvilke reaksjoner møter hos næringslivet og kommunene? -

Holdningsmessige barrierer Det er ikke jeg som eier lokalene, snakk med byggeier! Dem kan gå til en annen butikk Jeg har nok med de andre kravene Det er altfor dyrt! Jeg legger ned! Hva med kommunen? Har ikke de ansvar? Hva blir det neste? (Kravstorhet) Vi bruker å hjelpe dem inn – det er ingen problem. Hvorfor oss? Hva med de andre? Men også generell forståelse og imøtekommenhet der og da - Men hva skjer etter at vi forlater kommunene?

Resultater sentrumsprosjektet Nesten ingenting skjer! Konklusjon: Kun informasjon gir svært få resultater. Vi må klage inn utvalgte virksomheter i hver kommune Hvilke utfordringer ser vi når vi sammenligner visjoner med realiteter? Nu har vi vært gjennom Regjeringens ambisjoner, vi har sett på de fysiske realiteter som møter bevegelseshemmede i kommunene vi har besøkt – så hva nå?

Veien videre Hva med eksisterende bygningsmasse? Hvordan forankre arbeidet med uu politisk? Må de kommunale rådene styrkes? Dreier det seg om økonomi? Er uu synliggjort nok som noe som gjelder alle? Hvorfor takker butikker nei til kjøpelystne kundegrupper? Hvordan skape et nødvendig samarbeid mellom kommune og næringsliv? Hva dreier uu seg egentlig om?

Muligheten til å leve – og likeverd!