Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Innvandrerbefolkningen, utvikling
Fagforeningens arbeid for mangfold
Møteplass for etisk refleksjon
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Brukermedvirkning og pasientmakt
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Lærerprofesjonens etiske plattform
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform – veien videre
Lærerprofesjonens etiske plattform
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen
Orientering om automatisk tilgangsstyring
Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Hvordan leverer helse-Oslo varer og tjenester til en flerkulturell by? v/leder Akhenaton Oddvar de Leon, Innvandrerrådet i Oslo
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Legemiddelhåndtering
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Etikk i pedagogisk arbeid
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
God ledelse er avgjørende for kvalitet i helsetjenesten
Presentasjon av Helse og omsorg sin KVALITETSHÅNDBOK FOR ANSATTE
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
Ikke-diskriminering og likebehandling på arbeidslivets område Nasjonale lover: Arbeidsmiljøloven kap. 13: Vern mot diskriminering på grunn av politisk.
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Benny Huser HSH 1 Sjukepleierstudenter sin taushetsplikt Norske lover Yrkesetiske retningslinjer Kull 2005 høst 2005.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Likeverdige helsetjenester for eldre
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Hvordan være en god lege for dem som er fratatt friheten?
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Kapittel 1 SAMSPILL.
Utskrift av presentasjonen:

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07

Alminnelige bestemmelser Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2002 Alminnelige bestemmelser § 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn. § 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 1. Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. 2. Sykepleieren og pasienten Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og retten til ikke å bli krenket. 3. Sykepleieren og pårørende Sykepleieren viser respekt og omsorg for pårørende. 4. Sykepleieren og sykepleiepraksis Sykepleieren erkjenner og vedkjenner seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger.

Sykepleieren opptrer på en måte som styrker pasientens og 5. Sykepleieren og profesjonen Sykepleieren opptrer på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten. 6. Sykepleieren og medarbeidere Sykepleieren skal vise respekt for kollegers og andres arbeid og være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale grunnprinsipper. 7. Sykepleieren og arbeidsstedet Sykepleieren skal sette seg inn i den målsetting og funksjon arbeidsstedet har, og være lojal mot gjeldende regler og instrukser, så langt disse er i samsvar med sykepleiernes yrkesetikk. 8. Sykepleieren og samfunnet Sykepleieren er oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar overfor pasienter, arbeidsstedet og samfunnet, både i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Pasientrettighetsloven § 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. § 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.  Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.        Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal.

Helsepersonellloven § 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. § 2. Lovens virkeområde Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket. § 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). § 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. § 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.

Informasjonspolitikken Den statlige informasjonspolitikken består av tre mål og fem prinsipper for hvordan statlige virksomheter skal informere og kommunisere. Til sammen legger målene og prinsippene føringer for hvordan informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i staten bør utøves.

Mål Befolkning, næringsliv og organisasjoner skal • ha lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen • få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter • ha reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter. Informasjonspolitikken skal dessuten bidra til at informasjon benyttes som virkemiddel for å nå politiske mål. Prinsipper • kommunikasjonsprinsippet • prinsippet om aktiv informasjon • helhetsprinsippet • linjeprinsippet • prinsippet om informasjon som lederansvar

Grupper med spesielle behov Prinsippet om aktiv informasjon innebærer at kravet til egeninnsats skal være lavest for de gruppene av befolkningen som har vanskeligst for å nå fram til det offentlige. Derfor må virksomheter som sender ut informasjon som er myntet på hele eller store deler av befolkningen, sørge for at denne informasjonen også foreligger i en slik form og blir formidlet på en slik måte at den når fram også til grupper som har særskilt behov for tilrettelegging. For rettigheter, ordninger og lignende som spesielt gjelder slike grupper, må informasjonen planlegges med utgangspunkt i målgruppenes evne til å kommunisere og ta til seg informasjon. Det kan for eksempel innebære bruk av sosiale nettverk, tilrettelagt ny teknologi og aktiv bruk av førstelinjen.

Prinsippet om informasjon som lederansvar Det er et lederansvar å virkeliggjøre statens informasjonspolitikk i forvaltningen. Ledelsen er ansvarlig for at informasjon og kommunikasjon blir brukt på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i arbeidet i den enkelte virksomhet.

Politiske dokumenter St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken

Perspektiver og utfordringer → Større mangfold når det gjelder pasienter og sykdomsbilder → Flere pasienter med sammensatt problematikk → Utfordringer knyttet til språk og kultur → Økende sosiale helseforskjeller → Tilgang til helsetjenester → Tilgjengelighet på informasjon om helse → Fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet

Hva kan gjøres? → Utarbeide gode strategier og retningslinjer for kommunikasjon og informasjon på alle nivåer → Mer forskning på innvandreres helseproblemer → Mer forskning på tilgang til helsetjenester → Økt fokus og på forebyggende helsearbeid blant innvandrere → Økt fokus på sosiale helseforskjeller → Økt fokus på utdanning og rekruttering av personer med språk- og kulturkompetanse → Økt fokus på og bevissthet om fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet

”Det kan komme noe godt ut av denne tragiske hendelsen ved at vi bruker den som en påminnelse om hvorfor vi er her, nemlig for å yte god omsorg overfor pasientene og sikre at pasientene skal være trygge under hele behandlingen. Vi må aldri glemme visjonen vår, at absolutt alle skal oppleve at de får gode og likeverdige helsetjenester når de trenger det” sitat Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

shocking and inhumane” ”Of all the forms of inequality, injustice in health care is the most shocking and inhumane” Dr. Martin Luther King