I pleie og omsorgssektoren Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Er og bør Hvordan bør brukerne medvirke? Hvordan er det brukerne faktisk medvirker? 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Argumenter for brukermedvirkning Maktutjevningsargumentet et virkemiddel for maktutjevning Effektivitetsargumentet mer målrettede tjenester Servicetilpasningsargumentet tilpasse tjenestene til behovet 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Brukermedvirkning (BM) ”Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.” Kilde: Helse og omsorgsdepartementet Brukernes erfaring vs tjenestens faglig ansvar Mål: økt innflytelse (autonomi) og bedre tjenestekvalitet 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Brukerretting ”Brukerretting har altså å gjøre med tilpassing av tjenester og/eller produkter, men også med styring/påvirkning av innbyggernes/ brukernes forventninger til og opplevelse av disse.” Kilde: Fornyingsdepartementet og Difi Altså, ekspertene utformer tjenestene til brukernes beste. Trenger brukerne å være involvert? Holder det at ekspertene tenker som en bruker? 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Former for brukermedvirkning 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Former for brukermedvirkning Forutsetter at brukeren ikke har ressurser Tiltak å styrke bruker gjennom informasjon, kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring Målet er en aktiv bruker som har makt over eget liv Forutsetter at bruker har ressurser Krav om at brukeren tar ansvar Målet er en aktiv bruker som tar ansvar for eget liv Brukerråd/ -styre Brukerundersøkelser Høringer Pårørendemøter 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Strukturelle virkemidler Tre typer Brukerråd på kommunenivå Sektornivå (resultatenhet) Tjenestenivå (avdelingsnivå) Forutsetning for at disse fungerer Relevante saker Klargjøring av roller Kompetanse Utfordringer Rekruttering av representanter Representativitet Reell innflytelse 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Prosessuelle virkemidler Brukerundersøkelser Gjennomgående positive resultater Men gir de et riktig bilde? Brukes de for å legitimere at kvaliteten er god? Eksempel fra kommune Gode resultater i spørreundersøkelse Personlige anonyme intervjuer ga et helt annet bilde Bidrar avhengighetsforholdet til at brukerne velger å være lojale fremfor å ytre seg? Er ”Bruker-spør-bruker” et alternativ? 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Fritt brukervalg Godt fornøyde brukere. Bidrar til å heve kvaliteten generelt (både hos private og offentlige) Lite brukt og relativt få bytter leverandør Brukere har vanskelig for å ta til seg informasjon om brukervalgsystemer Seleksjon (de friskeste velger private) Nordisk undersøkelse viser at det ikke kan dokumenteres at kvaliteten forbedres Evaluering av dansk ordning: beskjedne økonomiske resultater av fritt brukervalg 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

BPA Stor vekst i ordningen Østlandsforskning Kritikk 2002: 587 brukere  2010: 2268 brukere 2002: 210 kommuner  2010: 337 kommuner Østlandsforskning Stor brukertilfredshet Bidratt til et bredere tilbud til brukerne (ut over tradisjonell hjemmehjelp og støttekontakt) Kritikk For dårlig kontroll med ordningen/misbruk Kostnadsvekst Om brukerne er i stand til å definere sine behov Bidrar ordningen til å fortrenge andre profesjonelle tjenester (for eksempel rehabilitering) 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Brukerrettet tilpasning av tjenester Et felt som preges av mange dilemmaer mellom brukers rett/frihet og andre hensyn Når sykehjemsbeboere skal stå opp/legge seg Om dementes rett til bevegelsesfrihet Frihet til å velge sin egen omgangskrets Når brukerne ikke vil ta medisinene sine Når brukerne ønsker en spesiell hjelper Brukers ønske om hjelp versus behovet for egenaktivitet 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Situasjonsbetinget brukermedvirkning Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte ”Triks” og overtalelser Tvangstiltak/umyndiggjøring I hvilke situasjoner benyttes hva? Hvordan benyttes mellom- formene? 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Balansegang mellom paternalisme og brukermakt/-innflytelse Push: Pull: Eksempler på begrensninger i brukermakten demente ”uakseptabel” adferd adferd som går ut over andre pasienter adferd som går ut over pleiere 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Kunnskap (den tause) Om bruk av ”Min historie”: ”Vi kommer jo bare inn på slutten av livet deres. Det vi vet er at alt som har skjedd tidligere har formet dem til det de er, når vi møter dem. De kan ikke alltid fortelle om det selv. Derfor er det utarbeidet noe som heter ”min historie”. ... Det er et sånt resymé som vi ber pårørende om å gi oss for å kunne møte de bedre i den situasjonen de er. For det er klart at dersom de overhodet aldri har likt å sitte i en sang- og samlingsstund, så er det rett og slett et overgrep om vi tar dem ditt ...” En pleier som lokker en dement diabetiker til å stå opp om morgenen ved å komme inn med nytrukket kaffe: ”Vi er mer motiverende enn påleggende. ... Det er jo ikke tvang, men det er en litt finurlig måte å motivere på. Det er jo ofte sånn at du må lokke og lirke med demente. For de kan si nei i det ene øyeblikket og så ikke vite at de har sagt nei i det andre.” 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Om å bytte personalet: ”Når det er kjente folk på jobb, så er det utrolig hva folk klarer å få til her. Det kan kanskje være nok at vi bare bytter [pleier]. Hvis det kjører seg fast med én, så kan du bare bytte med en annen og så går det greit. Det er mange måter å løse ting på uten å bruke tvang. Det er klart hvis en er i ferd med å dette ut av stolen, så må du jo ta dem.” 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Myndiggjøring/ansvarliggjøring Målet Ta ansvar for eget liv Være aktør i eget liv, ikke en passiv brikke. ”De skal ikke bare bestemme selv, men de skal også kunne gjøre noe selv.” Myndiggjøring? Bistand i form av veiledning, informasjon, støtte og motivering For eksempel lære hvordan man kan klare seg i eget hjem vha hjelpemidler Ansvarliggjøring? Ved å stille krav og sette grenser F.eks. sette grenser for hva hjemmetjenesten skal gjøre 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Ansvarliggjøring ”Det er det vi kaller hjelp til selvhjelp og at vi ikke skal ta over alle de funksjonene de kan klare selv. Det gjør vi ikke. Hvis de lager seg frokost, selv om standarden er litt ymse, så lar vi dem holde på med det … helt til vi ser at det blir for dårlig og ikke spiser. Da må vi gjøre noe. Selv om vi ser at det ikke er så strøkent som vi ville hatt det, så godtar vi det.” ”Får du noen tilbake fra sykehuset med lårhalsbrudd, og du vet at mobilisering er viktig for at denne skal komme seg opp og gå, da kan det være at vi stiller litt krav. Men det er tidkrevende og vi har ikke alltid nok ressurser.” 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Brukermedvirkning som læringsprosess ”Brukermedvirkning dreier seg ikke utelukkende om en individuell kamp om selvbestemmelse og anerkjennelse, men vel så mye om læringsprosesser som foregår mellom tjenestemottaker og tjenesteyter” (Petersen 2009) 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Hva BM-prosjektet munner ut i Historier fra virkeligheten Presentasjon av historier (case) fra helse- og omsorgssektoren Debattveileder (med ca 20 case) Problemstillinger innenfor to dimensjoner Ulike former for brukermedvirkning Ulike nivå i kommunen 05.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking