Retorikk & debatt 22. september 2008 – Sørmarka

Retorikk = talekunst Politisk retorikk tar sikte på å skape, styrke eller endre holdninger. Grekerne 500 f.kr Retorikk daglig – i møter på jobben, hjemme med kona eller ungene, i idrettsorganisasjoner ol.

Ved riktig bruk av retorikk kan vi: Skape interesse og engasjement Konkretisere Fremheve eller skjule Støtte hukommelsen Argumentere Påvirke følelsene Retorikk er ikke bare språklig pynt, men et viktig verktøy. 3

Retorikk - kommunikasjonsmodell Avsender – } Budskap – } Mottaker

Budskapet Hva du vil si Hva du virkelig sier Hva mottaker hører Hva mottaker tror han/hun hører (tolkning) Budskap: Det viktigste er hvordan mottaker oppfatter det du sier. Hvordan kan du snakke for å bli oppfattet slik du ønsker? Vi lover å bruke penger på å gi eldre fast hjemmehjelp Vi har til hensikt å gjøre det bedre for folk å bo i kommunen hvis vi kommer til makten. Bla, bla, bla – tenker velgeren. Jeg har hørt det før, men de holder ikke det de lover. De bryr seg egentlig ikke om meg. De vil bare ha makta.

Jakten på de gode budskapene Spørsmålene Forhold du ikke ønsker å kommentere i det hele tatt. Forbered deg på å begrunne hvorfor du ikke kan svare! Unngå å si ”ingen kommentar” Forhold du må svare på dersom du blir spurt, men som du ikke vil bringe til torgs Forbered deg på hvordan du kan takle dem! Bygg broer til hovedbudskap! De tre hovedbud-skapene du skal ”slåss” for under intervjuet Negativ Passiv Aktiv Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Hva så? 6

Snakk enkelt = forståelig Vit hva du vil si Si en ting om gangen Si det viktigste først Unngå vanskelige ord/klisjéer Bruk gode eksempler Dropp munndiaré MANTRA: ENKELT – ENKELT – ENKELT Hvis du ikke vet hva du vil mener, er det ingen som kommer til å forstå det du sier Ikke si tusen ting om gangen. Da drukner budskapet og velgeren blir helt ør i hodet og stikker. Du har kanskje bare 20 sekunder på deg til å vekke velgerens interesse. Eksempler: ressursallokere – implementere – kommuneøkonomien (pengene i kommunens lommebok). Vi vil øke ressursene for å bedre de eldres levekår – heller: vi vil bruke penger på å gå eldre ti nye sykehjemsplasser og to ansatte ekstra Finn frem de gode eksemplene – armér deg med dem Ikke snakk hodepine på mottakeren. Husk at hjernen vår har ikke kapasitet til å registrere mer enn 2-3 poenger om gangen. Finn noen få gode poenger og eksempler (2-3 i første omgang).

Ordvalg – likegyldig? Hvilke ord bruker du? Hvilke assosiasjoner gir ordene? (+/-) Bruker du klisjéer eller nyskapende ord? Hvilke språklige bilder benytter du? Bevissthet – vi skaper virkeligheten med ord, hvilke ord vi velger blir derfor ikke uviktig. Eksempel: Jeg fikk 50 000 kroner ekstra i lønn, det er strålende fornøyd med/jeg fikk en lønnsøkning på 7 prosent, det kunne vært bedre +/-: kommuneøkonomi, eldreomsorg, klimakvoter, integrering, arbeid til alle, leksehjelp til skoleelever, full barnehagedekning – hva BETYR egentlig disse ordene? Klisjéer: velferd = penger til å leve et godt liv for alle, ikke bare de rike Nyskapende: karbonnøytralt = reduserer utslippene av klimagasser tilsvarende 100% av våre egne utslipp Kan være oppgave!

”Det begynte med en overgjødsling, hvor alle planter og Språklige bilder Språklige bilder kan fortelle mer enn man får sagt med rene ord: ”Det begynte med en overgjødsling, hvor alle planter og ugress vokste opp i vilt kaos uten stell. Gradvis er det blitt skikk på hagen. Fremdeles er den litt vill. Men det er mer orden, og flere sterke og gode planter nå”. Carl I. Hagen om FRP Språklige bilder skaper bilder i hodet på mottaker. Slik husker han/hun bedre det du sier. Visualiserende språk som på radio. Carl I. Hagen beskriver sitt partis utvikling som en vanskelig hage (allegori).

Språklige bilder Språklige bilder kan uttrykke det man ikke kan si i klartekst: Stramme inn livremmen Sette tæring etter næring Skattene spiser opp inntektene Det høres bedre ut når en politiker snakker om å ”stramme inn livremmen” og ”sette tæring etter næring”, enn å be nordmenn ta til vettet, redusere forbruket og ikke kreve lønnsøkninger.

Neil Armstrong “That’s one small step for a man One giant leap for mankind”

One-liner Korte, treffende og kraftfulle uttalelser Journalistene jakter alltid etter gode spissformuleringer Brukes gjerne i introduksjon, ingress eller overskrift Har dere eksempler? Fra dagens aviser? Det er ikke vanskelig å finne eksempler på hvor tilbøyelige journalister er til å bruke slike. ”Det kan fort bli en blodig krig”, sier Tore Aarønes i Teleplan om investeringsplanene til Telenors konkurrenter. Denne uttalelsen ble brukt i et stort førsteside oppslag i Dagens Næringsliv. Det er uttrykket ”blodig krig” som gjør dette til en ”one-liner” som ga direktøren mulighet til å få presentert sitt budskap på den mest fremtredende plassen i DN. 12

Arbeiderbevegelsens slagord Rim benyttes for å støtte hukommelsen Landet er fritt! Det er ditt – det er mitt! Landet skal bygges – folket skal trygges! By og land. Hand i hand Alle skal med Arbeiderbevegelsen har gjennom historien hatt flere erindringsverdige slagord. Eksemplene over benytter rim for å støtte hukommelsen. Nettopp fordi de er enkle å huske blir slagordene gjentatt den dag i dag. (De to første er fra 40-tallet. Det siste er fra 30-tallet). 13

Trepunkts-liste Får en liste til å virke sammenhengende og komplett Kan stå for seg selv Velegnet til å styre handling (klar, ferdig, gå) For det første, for det andre og for det tredje To er for lite – fire er for mye ”Det er urettferdig, det er dårlig skattepolitikk og det er Arbeiderpartiet i mot”. Jens Stoltenberg Jens Stoltenberg er en av de politikere som oftest benytter trepunktslister når han blir intervjuet eller holder taler. I en uttalelse om Høyres forslag til ny sykelønnsordning slo han rytmisk fast: ”Det er urettferdig, det er dårlig skattepolitikk og det er Arbeiderpartiet i mot”. 14

“Government of the people Abraham Lincoln “Government of the people By the people For the people”

Kontrast Består av to deler Fremhever forskjellene ”Høyre vil gi store lettelser til dem som har aller mest fra før, og som påfører store tap til dem som har aller minst fra før”. Jens Stoltenberg

John F. Kennedy “Ask not what the country can do for you Ask what you can do for the country”

Før debatten Finn ut hva du ønsker å oppnå Bestem hvem du vil snakke til Utvikle en kort hovedhistorie (tre hovedbudskap)

Argumentasjon En argumentasjonsrekke består av: Synspunkt Argumenter for ditt syn Gjendrivelse av motstanders argumenter Konklusjon 3. Høyre vil gi mest til de rike og lite til de fattige. Det er helt uakseptabelt for Arbeiderpartiet.

Eksempel fra en tv-debatt Valgerd Svarstad Haugland med vag og generell argumentasjon: ”Vi trenger undervisningsmetoder som langt bedre klarer å fremelske det beste i den enkelte eleven”. I en TV-debatt under valgkampen i 2001 skulle Valgerd Svarstad Haugland gi sin visjon av skolens undervisning. Uttalelsen er veldig generell og intetsigende. 20

I samme debatt Kristin Halvorsen med detaljert og konkret beskrivelse av en ungdom hun har møtt: ”Du skjønner det”, sa han, ”jeg er dårlig jeg, i engelsk, norsk, matte”, og han ramset opp alt han var dårlig i. Du så ungen krøp, han krympa rett foran nesen på meg. Og så sa han, ”men jeg er ganske god på båter, også er jeg veldig god på båtmotorer og å sette garn og ordne med fisk og alt mulig sånt, og da blir jeg på en måte litt bedre i det andre også, jeg!”, sa han. Og det er ekstremt viktig. Ungen må lykkes i noe, og dermed må man jobbe på mange forskjellige måter i skolen”. Eksempelet viser hvordan vi kan bruke billedspråk til å formidle noe vagt og fremmed på en konkret og levende måte. 21

Nyttige tips Snu spørsmålet til egen fordel - bruk retoriske spørsmål (”Hva ville skjedd hvis ikke..”) Kom journalisten i forkjøpet Ikke aksepter enhver problemstilling 22

Nyttige tips forts. 4. Start aldri et svar med bastante negative ord 5. Uttrykk enighet om mål – uenighet om midler 6. Bygg broer til hovedbudskapet

Teknikker for brobygging Det aller viktigste er… Hovedpoenget her er at… En annen ting vi må huske på (ta i betraktning) er at… Det er et viktig poeng fordi… Hvis du ser nærmere på problemstillingen vil du se at… Denne så dere under retorikk delen. Her er kjapp reprise.

Teknikker for brobygging 6. Nå må vi alle huske på at…. 7. Vi må ikke glemme at…. 8. Det vil være uriktig av meg å kommentere det nå. I dag… 9. For å løse nettopp det, er det viktigste nå å… 10. Det som opptar meg i denne situasjonen er..

Ikke-verbal kommunikasjon Innpakkingen Ord Tonefall Kroppsspråk Ikke-verbal kommunikasjon Tonefall + kroppsspråk utgjør 75% av kommunikasjonen, altså viktigere enn ordene.

Tonefall Mørk stemme – lys stemme Hva med stemmeleiet? Snakker du fort? Glemt pusten? Forskning viser at dype stemmer blir tatt mer seriøst enn lyse, spesielt gjelder det blant menn. Menn syntes det var slitsomt å høre på lyse stemmer. Stemmeleiet bør derfor legges lavt, men ikke så lavt at det høres ut som du har problemer med å snakke normalt. Munndiaré – sluker ordene så mottaker blir sittende igjen som et spørsmålstegn. Folk blir stressa av stressa mennesker – husk å puste

Kroppsspråk Hvordan bruker du blikket? Smiler du? Hva med armene og fingrene? Bevisst beina dine? Direkte, åpent blikk Smil med øynene Ikke samlede armer eller pekefinger Vil du flykte?

Husk: Det viktigste er ikke alltid hva du sier – men hvordan du sier det!