Eit ord - ein stein i ei kald elv Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til - eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. Olav H. Hauge På kryss og tvers i geologien Et læringsmiljø mellom naturen og internett laget av Jorun Heggelund Berstad, Åse Ingegerd Brovold, Karin Kvamme Engeset og Gro Hass Gjermundsen Prosjektoppgave 2001, IT for lærere 2, Høgskolen i Oslo

Gruppe 2, IT2, HIO 2000/2001 Jorun Heggelund Berstad Åse Ingegerd Brovold Karin Kvamme Engeset Gro Hass Gjermundsen Gruppe 2, IT2, HIO 2000/2001

Hovedmål: Utforme, prøve ut og evaluere en hypermedia-presentasjon. MANDAT Delmål: Overføre en analog film til MPEG-format. Finne og sette inn hyperlenker i den digitialiserte filmen. Utarbeide eget materiale som skal inngå i undervisningsopplegget. Sette oss inn i og forholde oss til gjeldende regler om opphavsrettigheter i forbindelse med dette arbeidet. Prøve ut og evaluere undervisningopplegget. Lære om kravspesifikasjoner til teknisk utstyr for å kunne anvende multimediapresentasjonen i undervisningen. Få praktisk erfaring med prosjektarbeidsformen. Prosjektrapport. Hovedmål: Utforme, prøve ut og evaluere en hypermedia-presentasjon.

I utgangspunktet var vi enige om dette: Vi måtte finne en film som etter vår mening egnet seg til å legge lenker i, før vi tok stilling til hvilket faglig innhold presentasjonen skulle ha og hvilket klassetrinn vi skulle rette oss mot. Vi ville i størst mulig grad utnytte de ressursene som finnes på internett. Vi ville at den presentasjonen vi skulle lage i høy grad skulle preges av interaktivitet.

Selv fant vi et kryssord på engelsk. Vi fant, vi fant... Selv fant vi et kryssord på engelsk. Bent Foyn, prosjektleder i Lava Læring, fant Lava Geologi til oss. Dermed var idéen født!

Feltet nederst til venstre ville vi bruke til en oppgave som skulle være ”den røde tråden” når vekslende filmer og stadig nye nettsider strømmer inn på skjermen til elevene.

Kryssordets pedagogiske funksjon: Konkret oppgave Hjelp til å finne ut hva det skal fokuseres på Navigasjon til de ”riktige” stedene på nettet Tilbakemelding Repetisjon Mulighet for at neste økt blir en fortsettelse, ikke bare repetisjon

Metoder, teknikker og verktøy Målrettet prosjektstyring PSO-begrepet Milepælplan Prosjektansvarskart (PSO- person-, system-, og organisasjonsutvikling) Def. : prosjekter der resultatet skal være et sammensatt produkt; det skal nås mål både for p-, s-og o-delen Milepælplanen innebærer styring mot resultater. Milepælplaner beskriver hva vi skal oppnå, ikke hvordan. Dette gjør gode milepælplaner oppfølgbare. Målrettet prosjektstyring er først og fremst en arbeidsmetode som bygger på ideen om at en vellykket prosjektstyring må ta utgangspunkt i følgende tre områder:   §         Planlegging av prosjektarbeidet §         Organisering av prosjektarbeidet §         Oppfølging av prosjektarbeidet Det er utviklet ulike hjelpemidler for å sette dette inn i et system. Milepælplanen[1] og ansvarskartet er de mest sentrale. Disse er igjen organisert i et overordnet nivå og et detaljnivå. Skjemaene er tenkt fylt ut i forhold til hva som skal gjøres og av hvem. På bakgrunn av dette skal det rapporteres i forhold til hva som er planlagt. Rapporteringen foregår i de samme skjemaene. På denne måten får man et godt bilde av både fremdrift og status i prosjektarbeidet. [1] Se vedlegg 3: Milepælplan Prosjektansvarskart Prosjektansvarskartet viser hvilke instanser som skal ha de ulike rollene, oppgavene og forpliktelsene i forbindelse med realiseringen av den enkelte milepæl. Prosjektgruppens medlemmer hadde ulike forventninger til produktet vi skulle lage og ulike meninger om hva vi kunne klare å gjennomføre. Noe av årsaken til det er kanskje å finne i våre forskjellige livssituasjoner. Det ble vanskelig å sette opp et prosjektansvarskart. Som det går frem av arbeidskontrakten vår, hadde vi tanker om at det skulle være tilnærmet lik arbeidsfordeling i og med at prosjektets størrelse er på 2 vekttall pr. deltaker. Det ble klart for oss at dette ikke var realistisk. Vi har i stedet for å bruke altfor mye tid og krefter på å utarbeide et prosjektansvarskart, lagt vekt på rapporteringen i forhold til milepælene. Det skal være lett å konstantere om en milepæl er nådd eller ikke.

SyncroLink Hovedidé: Produksjon av digital video som bearbeides og presenteres på nettet Ved hjelp av SyncroLink Editor legger man inn hyperlenker på ønsket sted i den digitaliserte videoen. Sidene man lenker til kan enten være egenproduserte sider med informasjon, eller hentes fra internett. SyncroLink Hovedidéen bak SyncroLink-konseptet er produksjon av digital video som bearbeides og presenteres på internett gjennom en plug-in. Her kombineres digital video og www-teknologi. Den nettbaserte videoen som produseres kan bearbeides med hyperlenker. For å kunne se en ferdigprodusert SyncroLink-presentasjon, må SyncroLink Player og nettleseren Internett Explorer være installert på maskinen. Videre er det en forutsetning at kapasiteten/ båndbredden er tilstrekkelig. Filmen som brukes som utgangspunkt, må først være digitalisert. Den digitaliserte videoen må videre være plassert på en server. Ved hjelp av SyncroLink Editor legger man inn og plasserer på ønsket sted i filmen de hyperlenker man har valgt. Sidene man lenker til kan enten være egenproduserte sider med informasjon, eller hentes fra internett

Jakten på interaktivitet Vi ønsket: Å lage et opplegg som aktiviserte elevene Å lage egne hjemmesider med oppgaver som elevene kunne prøve seg på

Nettsider med fagstoff Vi ønsket : Å utnytte fagstoff som vi fant på internett i det pedagogiske materialet vi skulle utarbeide Å kvalitetssikre materialet vi skulle bruke Derfor samtalte vi med: Kolleger som underviser i faget En geolog

Filmvalg og problemer omkring opphavsrett LAVA Læring/Opplysningsfilm og NRK Filmjakten Problemer med tillatelse til digitalisering Nytt filmvalg/nye problemer omkring opphavsrett Filmen fra Bamblefeltet ble digitalisert

Produksjon av eget nettsted Hvordan skulle vårt eget nettsted se ut og fungere ? MindManager/idéskisser Sammenhengen mellom egenprodusert stoff og stoff vi hadde funnet på nettet Ansvar for hver våre egenproduserte sider Designdiskusjoner FrontPage PaintShop Pro/AnimationShop FTP/Filoverføring

L97 / læringsteorier ”På kryss og tvers i geologien” er ikke utviklet i tråd med noen bestemt teori. Vi har tatt hensyn til mål i Læreplanen. Vi har brukt vår egen erfaring som pedagoger når det gjelder læringsaspektet.

L97 Faglige mål Arbeidsmåter med vekt på prosjektarbeid Skole - lokalsamfunn - nærmiljø Utfordring: Frihet / styring Læreren som stifinner. Må gå opp løypa.

Læringsprosessen Kunnskapssamfunnet - det lærende samfunnet Tilgang på informasjon - bruk av informasjon Tilgang på teknologi - trening i å lære Metakognisjon; bevissthet om egen læringsprosess. Første- og annenhåndskunnskap.

Kognitiv læringsteori Hjernen mottar, bearbeider, lagrer, aktiviserer og presenterer informasjon. Læringsprosessen; spille på mange strenger. Multimedia. Kryssordet hjelper eleven med læringsarbeidet. Kryssordet som metafor.

Utprøving Hvorfor utprøving ? Forberedelser Gjennomføring Evalueringsskjema : MAKVISE+fritekstspørsmål Deltakernes evaluering

Harmon and Reeves: ”User Interface Dimensions”

Evaluering / Hva har vi lært? Digitalisere film og sette inn hyperlenker i denne: Læringsaspekter ved en ikke-lineær tilnærming til lærestoffet. Bevisstgjøring i forhold til hvor viktig det er å visualisere og konkretisere lærestoffet. Mulighetene teknologien gir oss. Utarbeide eget materiale: Kunnskap som vil bli nyttig når vi senere skal tilrettelegge lærestoff på nettet for elevene våre. Også kunnskap av teknisk art. Terskelen er blitt lavere.

Prosjektarbeidsformen Mange skoler søker om prosjektmidler til nye forsøk. Vi har fått kunnskap om PSO-prosjekter. Gjennom å ha arbeidet med et prosjekt selv, vil vi lettere kunne sette oss inn i elevenes situasjon. I en fremtidsrettet skole kan vår måte å arbeide sammen på, med bruk av de mulighetene teknologien gir, bli mer aktuell også for elevene.

Forholdet mellom frihet og styring I ”På kryss og tvers i geologien” er læreren stifinner uten at han fratar elevene frihet til å velge hvilket stoff de vil se på, i hvilken rekkefølge de vil studere det, og hvilke lenker de måtte ønske å utforske videre til bruk i egne prosjekter.

Utformingen Layout-messige utfordringer: A) Vi ønsket å bruke store stoffmengder som også kunne være til nytte for elvene under deres eget prosjektarbeid etter at de hadde sett vårt opplegg. Vi ville at den enkelte bruker selv skulle kunne bestemme hvordan hun ville navigere i stoffet og velge hva hun ville fordype seg i. C) Vi ville benytte stoff som ligger ferdig på internett produsert av andre. Vi kunne ikke tilpasse websidenes layout til vårt behov. Ikke alle sider tåler like godt å bli presset sammen til omtrent halv skjermbredde. B) Vi ville utnytte hele skjermen, også den delen av rammen som filmen ligger i og som vanligvis er ”død”. Skjermer er små, og vi hadde mye vi ville bruke den til samtidig. D) Et kryssord med ”klikkbare”stikkord skulle motivere brukeren til å besøke mange forskjellige web-sider og filmer. Kryssordet måtte ikke stå i fare for å bli lukket under løsningsarbeidet. E) Vi ville kunne kalle opp flere adskilte filmer i samme presentasjon, og vi ville at alle filmene skulle bli vist i samme ramme.

Vår løsning på utfordringene: Kryssordet var altfor stort til å få plass i den nye rammen. Det åpnes derfor i eget vindu. Kryssordet minimeres når det ikke direkte er i bruk. Noen av websidene vi har brukt, har vi valgt å åpne i eget vindu fordi de layoutmessig ble ødelagt av å bli presset sammen på halve skjermbredden. Rammen til venstre ble delt ved å skrive den direkte inn ved hjelp av HTML i en av filene som SyncroLink Editor lager automatisk. De ”klikkbare” stikkordene ligger i den nye rammen. Herfra åpnes også andre filmpresentasjoner med ”target” i media-rammen ovenfor.

Erfaringer: Vi kan vise deler av den nye presentasjonen ved å åpne den bak den som kjører i øyeblikket og sette ”target” til en av rammene i den aktive presentasjonen. Når vi gjør dette, mister vi mye av kontakten med den opprinnelige presentasjonen. Hyperlenker som ligger der ”dovner”. Filmen i en SyncroLink-presentasjon kan ikke byttes uten videre. Hver ny film må på forhånd være plassert i en egen SyncroLink-presentasjon. Den eneste effektive løsningen er å la de forskjellige presentasjonene avløse hverandre – ikke åpne den ene inni den andre.

Gruppe 2 sin egenproduksjon: