HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Advertisements

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Norsk mal: Startside Tips språkmal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – ønsket språk. Eller velg.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Royal Ministry of Culture and Church Affairs Hordaland 10. september Universell utforming Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet,
Saker hos LDO – et utvalg
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Om SAFO. Hvem er vi?  Et samarbeidsforum mellom: – Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) – Norges Blindeforbund (NBF) – Norges Handikapforbund (NHF) – Norsk.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Foto: Einar M. Aslaksen Åse Kari Haugeto, leder Deltasenteret
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
eksempler på HMS-faktorer:
Kjell Erik Øie Statssekretær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Lovens formål Rundskriv Q-21/2012
Arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og forskrifter
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Byggherreforskriften
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar
Barn som pårørende.
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner og arbeid med universell utforming Rudolph Brynn Leder for Rådet for funksjonshemmede Bydel Frogner.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
Bydelens strategiske plan
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Ikke-diskriminering og likebehandling på arbeidslivets område Nasjonale lover: Arbeidsmiljøloven kap. 13: Vern mot diskriminering på grunn av politisk.
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane Sogn og Fjordane. 7. desember 2010.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Ressurser og læringsmiljø innen læringsmiljøutvalgets arbeids- og ansvarsområde v/Oddrun Bollingmo Fellesmøte SKU/LMU/ledelsen
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
IA-avtalens delmål 2 Økt sysselsetting for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Opplæringsloven kap. 9a – aktuelt om lovverket Ragnhild Øvrebø, jurist, fagstab Oppvekst og levekår, Stavanger kommune Kurs i opplæringsloven kap. 9a for.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
CEDAW Helga Aune.
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Likelønn og kjønns- diskriminering
Workshop interessepolitikk Bergen 31 januar 2019 Valg 2019
Utskrift av presentasjonen:

HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder i handlingsplanen 2010-2011 (bystyre sak 297/09)

KUNNSKAP OM FUNKSJONSHEMMEDE Alle aktuelle virksomheter skal informere og skolere berørte ansatte om diskriminerings – og tilgjengelighetsloven Alle virksomheter skal utarbeide egne handlingsplaner for mennesker med funksjonshemninger med konkrete tiltak på denne planens satsningsområder

REHABILITERING OG HABILITERING Oslo kommune skal: legge til rette for vedlikehold, erfaringsutveksling og utvikling av kompetanse legge til rette for brukermedvirkning, samarbeid med hjemmet og bidra til å sikre medvirkning fra foreldre/pårørende/foresatte styrke støttekontakt – og avlastningsordningen arbeide for at tilbudet av helse – og sosialtjenester til funksjonshemmede og kronisk syke skal ha et omfang og en kvalitet som bidrar til selvstendighet og livskvalitet ta initiativ til nødvendig koordinering mellom første – og andrelinjetjeneste

ARBEID OG SYSSELSETTING Oslo kommune skal: som arbeidsgiver legge forholdene til rette for mennesker med funksjonsnedsettelser som ønsker seg arbeid øke kunnskapen om et mer inkluderende arbeidsliv i kommunens virksomheter arbeide for at virksomhetene oppfordrer mennesker med nedsatt funksjonsevne til å søke stillinger der det er mulig utarbeide informasjon til arbeidsgivere i kommunen om støtteordninger som finnes for tilrettelegging for funksjonshemmede på arbeidsplasser

sikre at virksomhetene innkaller minst en kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne, så sant det er noen slike søkere, til ansettelsesintervju ved utlysning av nye stillinger dele statens målsetning om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne sikre at alle bydeler, virksomheter og foretak i Oslo kommune overholder avtalen, med tilleggsavtale, om inkluderende arbeidsliv

BOLIG Oslo kommune skal: ha differensierte boligtiltak og boformer tilpasset individuelle behov og utfordringer bidra til at den statlige finansieringsordningen for kjøp og etablering av egen bolig brukes aktivt i mindre grad samlokaliserer boliger for funksjonshemmede, og heller satse på tilrettelegging i etablerte boligområder

INDIVIDUELL PLAN Oslo kommune skal: sørge for at informasjon om individuell plan er tilgjengelig for brukere og ansatte ha en koordinator i aktuelle virksomheter med kompetanse på å koordinere brukernes behov videreutvikle lokalt samarbeid med NAV sikre at tjenester og tiltak i den enkeltes individuelle plan blir gjennomført som forutsatt

TRANSPORT Oslo kommune skal: bruke universell utforming som bærende prinsipp og virkemiddel for å bedre tilgjengeligheten til transport arbeide for forbedring av alternative kollektivtransportordninger

FRIVILLIGHET Oslo kommune skal: videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for å bedre tilbud som inkluderer alle legge til rette for at flere funksjonshemmede skal ha større mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet

KUNNSKAP OM FUNKSJONSHEMMEDE Vern mot diskriminering i norsk rett Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i krafttredelse 01.01.2009) Lovens formål Lovens virkeområdet Hvor? Hvem? Begrepene diskriminering og tilgjengelighet

LOVENS FORMÅL § 1: ” Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.        Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. ”

Særlig viktig er; Det presiseres at loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dermed: En erkjennelse av at funksjonshemmede ikke har like muligheter og er utsatt for diskriminering

LOVENS VIRKEOMRÅDE Hvor gjelder loven? Loven gjelder på alle samfunnsområder eksempelvis arbeid, utdanning, forvaltning, fritid, privat og offentlig virksomhet mv. Unntak: Familieliv og forhold av personlig karakter faller utenfor (det enkelte individs rett til privatliv) Hvem verner loven om? Lovens vern knyttes til begrepet ”nedsatt funksjonsevne”.

”nedsatt funksjonsevne” Nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner En betegnelse på visse individuelle biologiske eller medisinske forhold Ikke all sykdom Må avgrenses mot sykdom som kan helbredes innen rimelig tid, og problemer av minimal betydning Valget av begrep er avledet av hva som vil fungere best juridisk, og ikke medisinsk, sosiologisk eller ideologisk

Mer om begrepet.. Det er ikke noe krav om at tilstanden faktisk gir en nedsatt funksjonsevne som for eksempel i form av nedsatt bevegelighet. Personer som antas å ha en nedsatt funksjonsevne, har hatt en nedsatt funksjonsevne eller vil komme til å få en nedsatt funksjonsevne er også omfattet. Med på å gi et mest mulig effektivt vern Eksempel: noen feilaktig tror at en person har nedsatt funksjonsevne og på dette grunnlag diskriminerer vedkommende, eller foreldre til et funksjonshemmet barn kan møte diskriminering i arbeidslivet

Altså… Det avgjørende er at nedsatt funksjonsevne på en eller annen måte har utløst en diskrimineringssituasjon.

LOVENS VERN PÅ 2 OMRÅDER Begrepene diskriminering og tilgjengelighet Holdningsdiskriminering Manglende tilgjengelighet

”Diskriminering” Direkte og indirekte diskriminering, jf § 4 Diskriminerende hensikt/intensjon er ikke et nødvendig vilkår I diskriminering ligger at forskjellsbehandlingen må være ulovlig Negativ virkning Årsakssammenheng mellom diskrimineringen og nedsatt funksjonsevne Ikke har saklig grunn eller virker uforholdsmessig

Definisjon: (§ 4) Med direkte diskriminering menes; at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer med nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon Med indirekte diskriminering menes; enhver tilsynelatende nøytral praksis som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre

”Tilgjengelighet” Plikt til generell tilrettelegging jf loven § 9 Bygninger og anlegg mv. jf loven § 10 Informasjons – og kommunikasjonsteknologi (IKT) jf loven § 11 Plikt til individuell tilrettelegging jf loven § 12 Generell tilrettelegging – Universell utforming: ”Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulige.”

Sanksjoner: Diskrimineringsombudsloven Nemnda Domstolene Skyldkrav pålegge stansing, retting og andre tiltak treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg Domstolene Erstatning / Oppreisning Skyldkrav Oppreisning: uaktsomhet Erstatning: alminnelige erstatningsregler