Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid mot diskriminering. Det skal legges særlig vekt på likestilling mellom kjønnene.

3 Likestilling mellom kvinner og menn
1 Likestilling mellom kvinner og menn Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) ble første gang innført i 1978. Loven gjelder på alle områder i samfunnet. Likestillingsloven av 1978 ble avløst av ny lov om likestilling i 2013. Formålet med likestillingsloven er å fremme likestilling uavhengig av kjønn, og å bedre kvinners stilling. Norge er et av landene i verden der likestilling mellom kjønnene er kommet lengst. (Kilde: Se også «Barn og foreldrerollen» og «Hverdagslige temaer og sosial omgang»/«Deltakelse i arbeidslivet». Her finnes også diskusjonsoppgave/case.

4 Kvinnekampen førte til store samfunnsendringer
2 Demonstrasjonstog for kvinners rettigheter i Oslo ca. 1975 I 1986 fikk Norge den første regjeringen som bestod av flere kvinner enn menn. Fram til 1970-tallet var mange kvinner hjemmeværende og hadde ansvar for barn og hjem, mens mannen hadde lønnet arbeid utenfor hjemmet og forsørget familien. På 1970-tallet skjedde det store endringer. Kvinners kamp for økonomisk selvstendighet og individuell frihet førte fram. Det ble mer og mer vanlig at kvinner arbeidet utenfor hjemmet. I dag er det en selvfølge at kvinner deltar i arbeidslivet, tar utdanning og deltar i politikken på lik linje med menn. En rekke familiepolitiske reformer fra 1970-tallet til i dag, som rett til fødselspermisjon og rett til barnehageplass, har bidratt til dette. Se også «Hverdagslige temaer og sosial omgang»/«Deltakelse i arbeidslivet».

5 Kvinners deltakelse i arbeidslivet
3 Kilde: ssb.no/arbeid-og-lonn Oppdatert 18. januar 2017 Norge har høy yrkesdeltakelse både for kvinner og menn. I dag er det nesten like mange kvinner som menn som deltar i arbeidslivet. Selv om likestillingen i arbeidslivet har kommet langt, er det fortsatt klare skiller etter kjønn i arbeidsmarkedet. For mer informasjon, se Melding til Stortinget 7 ( ) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn.

6 Kvinner i høyere utdanning
4 40% 60% 2015 Kilde: ssb.no/utdanning Oppdatert 20. januar 2017 Det er flere kvinner enn menn som tar utdanning ved universiteter og høyskoler. I dag er 60 % av studentene i høyere utdanning kvinner. Denne andelen har vært uforandret de siste 15 årene. Det er også flere jenter enn gutter som fullfører videregående opplæring.

7 Kvinner i politikken 60% 40%
5 5 60% 40% Kilde: stortinget.no Oppdatert 27. juli 2016 Det er 169 folkevalgte representanter på Stortinget. I 2016 var 40 % av representantene kvinner, og 60 % var menn. Forholdet mellom antall kvinner og menn på Stortinget endrer seg ved hvert stortingsvalg.

8 Likestilling og diskriminering – to sider av samme sak
Likestilling betyr at alle skal ha like muligheter og rettigheter. Diskriminering skjer når noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av kjønn, religion, tilhørighet til etnisk gruppe eller nasjonalitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. 6 Likestilling blir regnet som en samfunnsmessig grunnverdi av norske myndigheter. Den norske staten har gjennom tilslutning til Forente Nasjoners (FN) menneskerettighetserklæring forpliktet seg til å fremme likestilling. (Kilde: Det er vanlig å skille mellom likestilling i betydningen av relasjonen mellom ulike grupper, og likeverd, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Beskyttelse mot diskriminering er et viktig perspektiv i likestillingspolitikken.

9 Diskriminering på grunnlag av kjønn
Vern mot diskriminering på grunnlag av kjønn er hjemlet i likestillingsloven. Trakassering på grunnlag av kjønn er forbudt. Det samme gjelder seksuell trakassering. 7 Likestillingsloven slår fast at diskriminering på grunnlag av kjønn er forbudt. I et jobbintervju er det for eksempel ikke lov å spørre en kvinnelig søker om hun er gravid eller planlegger å bli det i nær fremtid. Med trakassering på grunnlag av kjønn menes handlinger eller ytringer som er krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den det gjelder.

10 Diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og livssyn
Vern mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn er regulert i diskrimineringsloven om etnisitet. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, uavhengig av etnisitet, religion og livssyn. 8 Det er forbudt å diskriminere personer på grunnlag av etnisitet, religion og livssyn, jf. diskrimineringsloven om etnisitet. Trakassering på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn er også forbudt.

11 Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering
Det er forbudt å diskriminere for eksempel lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer (LHBTI) på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Vern mot diskriminering er regulert i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Lovens formål er å fremme likestilling, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 9 Alle mennesker har krav på å bli behandlet med respekt. Det er forbudt å diskriminere noen på grunnlag av seksuell orientering. Diskrimineringsloven om seksuell orientering trådte i kraft i 2014 og gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre private forhold. LHBTI-personer skal ikke utestenges fra arbeid, organisasjoner eller andre sosiale møteplasser på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. For mer informasjon, se

12 Diskriminering på boligmarkedet
Case: Lisa og Anna har vært kjærester i to år og skal bli samboere. De er nå på jakt etter en leilighet, og Lisa har hatt kontakt med en huseier som ønsker å leie ut en kjellerleilighet. Huseieren er veldig positiv og vil at Lisa skal komme å se på leiligheten så snart som mulig. Lisa og Anna går sammen for å se på leiligheten. Når huseieren åpner døra, skjer følgende: Huseier: Hei, er det du som er Lisa? Skal du se på leiligheten? Og har du med deg ei venninne? Lisa: Ja, det er kjæresten min, Anna. Vi skal bli samboere. Huseier: Oi, dette var litt uventet. Leiligheten er dessverre allerede utleid. Diskusjon: Hva tror du er grunnen til at huseieren allikevel ikke vil leie ut til Lisa? Er dette diskriminering? 10 Lisa og Anna blir her utsatt for en usaklig forskjellsbehandling av en utleier. Det er ikke lov å diskriminere på grunnlag av seksuell orientering (jf. husleieloven, § 1-8), men det kan være vanskelig å dokumentere at de ble forskjellsbehandlet fordi de er lesbiske. Det er flere statlige etater som jobber for likestilling og mot diskriminering. Hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan alle som mener at de blir diskriminert få hjelp. All hjelp fra LDO er gratis, se

13 Diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne
Det er forbudt å diskriminere personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Vern mot diskriminering er regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 11 Det er et mål at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter til selvbestemmelse, familieliv og samfunnsdeltakelse, på samme måte som andre. Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Dette er regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familie- og privatliv.

14 Tilrettelegging og tilgjengelighet
Diskusjon: Se på bildene og snakk om hva som er gjort for å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. 12 Offentlige bygninger og transportmidler skal i prinsippet være utformet slik at de er tilgjengelig for alle. Personer som bruker rullestol skal for eksempel kunne komme inn i et bygg eller på en buss med rullestol, og blinde og svaksynte skal kunne orientere seg, for eksempel i heis og ute på gata.

15 Hatkriminalitet Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av personers religion, etnisitet, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Trakassering defineres også som hatkriminalitet. Strafferammen for diskriminerende eller hatefulle ytringer er fengsel i inntil tre år. 13 Straffbare handlinger motivert av hudfarge, religion, etnisk opprinnelse, seksuell orientering eller funksjonsevne, kan gi strengere straff. Ytringsfriheten gjelder ikke for diskriminerende eller hatefulle ytringer, jf. straffeloven §§ 185 og 186.