Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 1 Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 2 Kilder: Involveringspedagogikk, Ingjald Nissen Realitesterapi, Glaser

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 3 Involverings- pedagogikk Fø FFFF NNNN SSSS

FFFF NNNN SSSS SSSS 4 l Utfyllende lesning –”Realitetsterapi” av William Glaser –"Involveringspedagogikk" av Ingjald Nissen. –”Skolen uten tapere” av John Holt – ”Kreativitet i undervisningen” ved/Oddbjørn Indrebø –”Gunn Imsen” Elevens verden –”Musikkpedagogisk teori, kap om kreativitet, av Even Ruud –”Snakk med oss lærer, av Thomas Gordon”

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 5 l Manuset er grunnlag for forelesningene om involveringspedagogikk.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 6 Innhold 7. Selvverdsbehov 7. Selvverdsbehov 16. God undervisning 16. God undervisning 2. De basale behov 2. De basale behov 8 Identitet 8 Identitet 12. Nivåsenkning 12. Nivåsenkning 17. Barnets vekst 17. Barnets vekst 3. Målet 3. Målet 9 Prinsipper 9 Prinsipper 13. Sosial ansvarlighet 13. Sosial ansvarlighet 4. Involvering 4. Involvering 1. Bakgrunn 1. Bakgrunn 14. Sosial ansvarlighet Sosial ansvarlighet 2 5. Sikkerhetsbehovet 5. Sikkerhetsbehovet 11. Involvering 11. Involvering 15. Tenkningens betydning 15. Tenkningens betydning 6. Sosiale behov 6. Sosiale behov 18. Former for intelligens 18. Former for intelligens 19. Hukommelse 19. Hukommelse 25 De svake elvene 25 De svake elvene 21, Konvergent tenkning. 21, Konvergent tenkning. 26. Begrepsdannelse 26. Begrepsdannelse 22. Divergent tenkning 22. Divergent tenkning 23. Kritikk mot skolen: 23. Kritikk mot skolen: 20. Evaluerende tenkning 20. Evaluerende tenkning 24 Relevans 24 Relevans 27. Relevant undervisning 27. Relevant undervisning 28 1.Introduksjon 10. Tiltak med lav verdi 10. Tiltak med lav verdi

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS Planen videre 37. Planen videre Verdimøter 31. Verdimøter 38. Forpliktelser 38. Forpliktelser Spørsmål til elevene 32. Spørsmål til elevene 39. Ingen straff 39. Ingen straff Problemløsende møtet 33. Problemløsende møtet 40. Avtalen settes i verk 40. Avtalen settes i verk Forutsetninger 34. Forutsetninger 41. Sluttkommentar 41. Sluttkommentar Problemløsende møte 36. Problemløsende møte Planleggingsmøte 30. Planleggingsmøte 29. klassemøter 29. klassemøter Innhold forts.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 9 FFFF NNNN SSSS b1. Utgangspunktet:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 10 l Involveringspedagogikk er en vekstpsykologi om det sunne selvrealiserende menneskets behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 11 l Involveringspedagogikk handler om kommunikasjon og konfliktløsning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 12 l Involveringspedagogikk er en måte å løse konflikter på.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 13 l Metoden er utarbeidet til bruk i skolen, men deler av den kan også brukes i det daglige liv.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 14 l Involveringspedagogikken hevder at:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 15 l Mennesket er unikt og skapende,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 16 l Mennesket er sosialt og selvrealiserende.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 17 l Det kan tenke rasjonelt og være ansvarlig for sine egne handlinger.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 18 B0 Historisk og filosofisk bakgrunn B0 Historisk og filosofisk bakgrunn

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 19 l Abraham Maslow, Charlotte Buhler og Carl Rogers dannet den humanistiske skolen i psykologien.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 20 l De humanistiske skolen er en reaksjon på behaviorismen og psykoanalysen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 21 l Deres utgangspunkt er at man burde studere det sunne mennesket.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 22 l Og terapeuten burde være et varmt menneske, ikke en kjølig fagperson.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 23 l William Glaser hevder at psykiske sykdommer ikke finnes.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 24 l Psykiske lidelser er resultat av uansvarlig atferd og manglende evne til å tilfredsstille sine basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 25 B2 De basale behov

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 26 Målet med all undervisning er å tilfredsstille de basale behov l De basale behov er:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 27 l Behovet for sikkerhet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 28 l Behovet for anerkjennelse

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 29 l Behovet for selvverd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 30 l Dette er medfødte behov, men evnen til å tilfredsstille disse behov er ikke medfødt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 31 l Om barn lykkes - vil henge sammen med skolens evne til å tilfredsstille barnas basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 32 l De viktigste mål er å lære elevene eller andre å tilfredsstille sine basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 33 l Løsningen ble realitetsterapi

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 34 l Realitetsterapi er en tilnærming som innebærer at man umiddelbart konfronterer klienten med følgene av hans atferd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 35 l Realitetsterapi er også kjennetegnet ved klienten må ta ansvar for sine handlinger og rette opp eventuell uansvarlig atferd selv.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 36 l Siden W. Glaser mente at terapi var et uheldig ord kalte han det involveringspedagogikk.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 37 B3 Målet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 38 l Et av de viktigste mål med involveringspedagogikk er å lære elevene å tilfredsstille sine behov

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 39 l Dette er en oppgave for hver nye generasjon.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 40 l Dette forutsetter kontakt med voksne. Evne til å dekke egne behov læres ved at voksne tar vare på egne og elevens behov samtidig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 41 b4 Involvering

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 42 l Involvering fra den voksne er et av de mest sentrale begreper i denne sammenheng.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 43 l Involvering betyr et vedvarende, gjensidig følelsesmessig forhold mellom to eller flere mennesker.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 44 l Et trekk ved skolens og samfunnets utvikling er at denne involvering både minker kvantitativt og kvalitativt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 45 B5 Sikkerhetsbehovet B5 Sikkerhetsbehovet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 46 l Sikkerhetsbehovet gjør at barnet er avhengig av minst en stabil voksen som beskytter det.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 47 l Men barn har også behov for strukturer og grenser med de voksne som de sterkeste.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 48 l Dette er forskjellige fra grenser der barnet ikke får velge.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 49 l Barns evne til å velge hva det vil gjøre forutsetter sikkerhet i tilværelsen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 50 b 6 Sosiale behov

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 51 l Dette er behov for å være glad i andre og føle at andre er glad i en.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 52 l Det innebærer et gi og ta forhold.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 53 l Dette er kjernen i oppdragelsen til å bli sosialt ansvarlig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 54 l Man må lære barnet å regulere sin atferd i forhold til andre for å få tilfredsstilt sine sosiale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 55 B7 Selvverdsbehov

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 56 l Barn har behov for å føle tilfredsstillelse i det de arbeider med.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 57 l Anerkjennelse og respekt fra andre er nødvendig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 58 l Anerkjennelse gir selvtillit og styrke til å starte med nye oppgaver.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 59 l Anerkjennelse gir barn et positivt selvbilde.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 60 B8 Identitet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 61 l Det er vanskelig å skille mellom de basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 62 l Forsøker man å samle dem til ett får vi behovet for identitet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 63 l Tilegnelse av identitet innbærer en tilfredsstillelse av de basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 64 l Det er gjennom undervisningen barnet får utviklet og tilegnet seg en positiv identitet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 65 l En forutsetning for utvikling av en positiv identitet er det å ha det godt sammen og lære noe.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 66 B9 Involveringspedagogik kens prinsipper

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 67 l Involveringen kan skje på forskjellige måter. l Noe mangler her …………………..

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 68 l På denne måten blir involvering til motiverende kraft for eleven og læreren.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 69 l Lærerens evne til å involvere seg avgjør om faget blir interessant.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 70 l Fagets innhold kommer i annen rekke.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 71 l Å involvere seg innebærer å skape identitet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 72 l Da først blir faget viktig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 73 B10 Tiltak med liten verdi...

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 74 l Fagintegrering,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 75 l Innføring av undervisningsteknologi

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 76 l Tilbud om støtteundervisning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 77 l har liten verdi dersom involveringen mangler.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 78 B11 Involvering

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 79 l innebærer at man lærer eleven til å tilfredsstille sine basale / grunnleggende behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 80 l forutsetter at man ikke er dømmende overfor elever som gjør noe galt,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 81 l forutsetter at man stiller seg på like fot med dem.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 82 l forutsetter at læreren ikke er likegyldig til elever som gir opp undervisningen,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 83 l Elevene mangler voksenkontakt og mister derved en mulighet til få tilfredsstilt sine basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 84 l Resultatet er redde, usikre barn som tilfredsstiller sine behov på uheldige måter.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 85 l eller elever som ikke fungerer blant medelever eller som blir mishandlet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 86 l Dette gjør at involvering er enda viktigere enn tidligere da man hadde voksne kontakter i det nære miljø.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 87 b12 Forklaring på nivåsenkning i skolen

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 88 l Antallet voksne kontakter minker i skolen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 89 l En følge av manglende voksenkontakt blir manglende tilfredsstillelse av elevens behov

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 90 l En følge av manglende behovstilfredsstillelse i skolen er dårligere konsentrasjon og lavere nivå.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 91 l Mindre ytre kontroll, mer utagerende elever og derved mer usikkerhet og frykt blant elevene

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 92 l Derved forsvinner en forutsetning for trivsel.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 93 l En følge er at elevens konsentrasjon flytter seg fra fag, skole og undervisning til frykt og på hendelser og relasjoner mellom elevene

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 94 b13 Sosial ansvarlighet 1.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 95 l Sosial ansvarlighet er det andre hovedprinsippet i involveringspedagogikken

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 96 l Dette innebærer evnen til å tilfredsstille sine egne behov uten at andre blir forhindret fra å tilfredsstille sine.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 97 l Sosial ansvarlighet læres gjennom voksnes omsorg, holdninger, og den respekt som de voksne inngir overfor barn.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 98 l Barn velger ofte kortsiktige løsninger for å tilfredsstille sine behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 99 l Derfor er det viktig at voksne konsekvent ikke aksepterer barns uansvarlige oppførsel.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 100 l Om barnet er sterkere enn den voksne innebærer dette at den voksne ikke får tilfredsstilt sine behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 101 l Da er vi inne i en negativ identitetsutvikling både for barnet og den voksne.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 102 b14 Sosial ansvarlighet 2

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 103 l En autoritær holdning fra den voksne har samme virkning.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 104 l På den ene siden må barnet gjøre sine egne erfaringer og klare sine egne problemer,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 105 l Det må være en balansegang her.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 106 l Undervisningen i sosial ansvarlighet innebærer en balanse mellom involvering og kjærlighet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 107 l Om balansen lykkes vil barnet frigjøre seg fra den voksne og gradvis innta en selvstendig rolle.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 108 b15 Tenkningens betydning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 109 l Utgangspunktet her er Piaget.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 110 l Tenkningen er en aktiv bestrebelse på erkjenne, forstå virkeligheten.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 111 l Denne erkjennelsen skjer i en vekselvirkning med omgivelsene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 112 l Barnet forsøker, gjennom tenkningen å få nye erfaringer til å stemme med tidligere erfaringer. (Vi skal senere gå mer inn på Piaget).

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 113 b16 God undervisning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 114 l God undervisning for Piaget er en undervisning der eleven velger å la seg undervise og ønsker å erkjenne og tenke.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 115 b17 Barnets vekst

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 116 l Barnets vekst innebærer, for Piaget, at barnet får anledning til å vurdere de inntrykk og tilpasse dem til tidligere erfaringer.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 117 l Dette betyr også retten til å vurdere de opplevelser barnet har på skolen og å

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 118 l Dette betyr retten til å snakke om sine opplevelser, tanker og følelser i forhold til det som har skjedd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 119 l Noe som innebærer retten til å involvere seg med sine følelser og tanker i forhold til omverdenen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 120 l Læreren må involvere seg i elevens måte å oppleve verden på selv om ikke han godtar elevens fremstilling som den eneste sanne.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 121 b18 Former for intelligens om tenkning og erkjennelse

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 122 l Involveringspedagogene henter deler av sitt filosofiske grunnlag fra Guilford som er opptatt tenkning og kreativitet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 123 l Guilford skiller mellom ulike former for intelligens:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 124 b19 Hukommelse

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 125 l Hukommelse er lagring av informasjon som kalles fram igjen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 126 l Hukommelsen har fått mindre betydning enn før fordi lagring skjer via bøker, film og data

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 127 b20 Evaluerende tenkning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 128 l Evaluerende tenkning er evnen til å vurdere ut fra informasjon, verdier og normer.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 129 l Den er sentral i et samfunn i forandring.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 130 l I og med at samfunnet stadig forandres må man forandre ut fra bevisste valg..

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 131 l.og vurdere forandringene ut fra ens verdier.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 132 b21 Konvergent tenkning.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 133 l Konvergent tenkning trengs for å komme fram til en løsning ut fra gitte informasjoner.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 134 l Konvergent tenkning følger et logisk oppbygget system.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 135 B22 Divergent tenkning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 136 l Divergent tenkning er nødvendig for å nå selvstendige, originale løsninger

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 137 l De som tenker divergent tenker individuelt og antikonvensjonelt,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 138 l..selv om disiplin er nødvendig her også

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 139 b23 Kritikken mot skolen:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 140 l Den er for mye opptatt av å reprodusere viten, og hukommelse.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 141 l Den divergente og vurderende tenkning må stimuleres for å oppnå en positiv identitet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 142 l Den divergente og evaluerende tenkning er nødvendig for å løse faglige og sosiale problemer.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 143 l Den konvergente tenkning er utilstrekkelig for å få tillit til egne evner og kontroll over sin situasjon.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 144 b24 Relevans

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 145 l Involverings- pedagogikken hevder at undervisningen må være relevant,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 146 l og at den må ha betydning for elevenes liv og de erfaringer de har gjort utenfor skolen

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 147 l Undervisningen i dag har for liten kontakt med livet utenfor skolen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 148 l Derfor blir skolen meningsløs for de svake elevene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 149 b25 De svake elvene:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 150 l De svake elevene har for liten erfaringsbakgrunn for å løse skolens oppgaver.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 151 l En følge er at de mister tilliten til sine egne evner og lysten til å gå i gang.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 152 l De opplever at deres egne erfaringer ikke kan brukes i skolen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 153 l For de flinke blir det motsatt,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 154 l Oppgavene blir kjedelige og uten utfordring, blant annet fordi kunnskapene og ferdighetene ikke kan brukes utenfor skolen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 155 l Et krav blir at det som diskuteres i skolen skal ha forbindelse med elevens egen virkelighet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 156 b26 Begrepsdannelse

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 157 l En undervisning som har forbindelse med elevens virkelighet fører til utvikling av begreper for elevene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 158 l De får ord på tilværelsen der ordet er nært, og innholdsfylt og forstått.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 159 l Evnen til å tenke abstrakt forutsetter at man har begreper.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 160 l Begrepsdannelsen skjer også ved at man lytter til andres erfaringer,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 161 l -og forteller om sine egne, oppstiller hypoteser om sammenhengen mellom dem og prøver dem ut.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 162 b27 En relevant undervisning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 163 l En relevant undervisning sikrer

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 164 l selvstendig tankevirksomhet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 165 l En undervisning som ikke er relevant, som er fremmed hemmer selvstendig tankevirksomhet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 166 b28 Klassemøter

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 167 l Klassemøter er pedagogiske redskaper for å sette i gang involveringspedagogikk

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 168 l Her får elevene anledning til å tilfredsstille basale behov.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 169 l De får komme med tanker og ideer som de synes er viktige,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 170 l De blir lyttet til, deres meninger blir diskutert og kommentert positivt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 171 l Forskjellen på åpne diskusjonsmøter og klassemøter ligger i de emner som tas opp.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 172 l Klassemøter er en mer systematisert gruppesituasjon.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 173 l Klassemøter bør ikke være uavhengig den øvrige undervisningen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 174 l Involveringspedagogik- kens tanker bør integreres i skolens øvrige virksomhet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 175 l og danne grunnlag for pedagogisk planlegging.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 176 l og slik bli et redskap for at skolens lærere og elever kan fungere sosialt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 177 l Klassemøtene bør foregå i en sirkel uten bord mellom elevene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 178 l Dette fordi at kroppsspråket er en del av kommunikasjonen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 179 l Dette fører til mer respekt, men det er også mer krevende.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 180 l Alle ser hverandre, noe som gjør tilbaketrekking vanskelig, passivitet og sabotasje vanskelig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 181 l Men klassemøter kan være krevende.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 182 Varighet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 183 l Klassemøter bør sjelden vare mer enn minutter, men de bør avholdes daglig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 184 l I 3-6 klasse kan de vare ca 30 minutter 23 ganger pr. uke.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 185 l I 7-9 klasse er passe tid ca. 45 minutter 1-2 ganger pr. uke.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 186 b29 Prinsipper for klassemøter Det åpne debattmøte

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 187 l På debattmøtene finnes det ingen såkalt riktige svar, som læreren sitter inne med

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 188 l Målet er at alle muligheter for praktiske løsninger av et problem skal frem, uten lærers medvirkning.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 189 l Dette vil fortelle noe om klassens diskusjons- og refleksjonsnivå, pluss erfaringsbakgrunn.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 190 l På den måten letter det involveringen fra lærers side,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 191 l fordi han får informasjon han ikke hadde fått om han hadde dirigert hele møte eller holdt enetale.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 192 l Samtidig øker det elevenes selvinnsikt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 193 l De oppdager hvordan de fungerer.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 194 l Resultatet blir ekte undervisning fordi elevene blir engasjert.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 195 l På denne lærer måten de også abstrakt tenkning fordi begrepsdannelsen stimuleres.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 196 l Forslag til emner som skal tas opp bør komme fra lærer, foreldre, eller elever.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 197 Rekkefølgen på møter

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 198 l Det åpne debattmøte er best kjent, og lettest å starte med.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 199 l Dernest planleggingsmøtet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 200 l Etterhvert kan man nærme seg de vanskelige som verdimøter og problemløsende møter.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 201 b30 Pedagogisk planleggingsmøte

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 202 l I det pedagogisk planleggingsmøte planlegger man hva man skal arbeide med og hvordan

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 203 l Målet er å lære elevene å påta seg medansvar for undervisningen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 204 l Dette innebærer at lærer og elever bør planlegge i fellesskap.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 205 l I innledningsfasen kastes ideene fram og noteres.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 206 l Deretter finnes man ut hva vi vil gjøre og hvem som skal gjøre hva.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 207 l Et krav til prosessen er at forslagene må være presise både på personer og saker.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 208 l Gode planer har større sjanse for å lykkes.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 209 l Læreren har medansvar i beslutningsprosessen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 210 l Dersom man lykkes, fører dette til økt nysgjerrighet fra elevenes side

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 211 l Samtidig øker det motivasjonen og lysten til å gå løs på nye ting.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 212 l I vurderingsfasen, vurderes arbeidet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 213 l Hva fikk vi ut av det?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 214 l Gjorde vi feil?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 215 l Hva skal vi gjøre neste gang?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 216 l Denne måten å vurdere på er viktigere enn prøver og tester.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 217 l Nå uttrykker elevene seg fritt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 218 l Man trener opp deres selvstendige vurdering, og deres evne til å ta standpunkter.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 219 l Det er ikke gitt å være en god møteleder.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 220 l Man må involvere seg, være åpen, aksepterende og aktivt lyttende.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 221 l Unngå ferdige forklaringer.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 222 l Forsøk å stimuler elevene til å finne løsninger selv.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 223 l Rett elevenes oppmerksomhet mot likheter og forskjeller i meninger.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 224 l Hensikten er å øke forståelsen for andres synspunkter, noe som fører til økt selvinnsikt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 225 l Still spørsmål som stimulerer til divergent og evaluerende tenkning.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 226 l Sammenfatt diskusjonen om nødvendig, men vær ikke dømmende.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 227 l Vis respekt for elevenes verdier og forsøk å øke interaksjonen, samhandlingen mellom dem.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 228 b31 Verdimøter

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 229 l Bakgrunnen er et vår tid preget av at verdier og normer er på gli, og at de vurderes og forandres.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 230 l Likevel er det viktig å ha faste normer i samfunnet og mellom mennesker.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 231 l Denne situasjonen leder til konflikt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 232 l En følge av dette er at de unge har identitetsproblemer:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 233 l Hva er jeg, hvem er jeg, hva kan jeg, hva gjør jeg og hva er riktig å gjøre?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 234 l Evnen til å kunne velge er sentralt for identiteten.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 235 l Men den blir lite utviklet i skolen. Derfor er den viktig å trene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 236 l Formålet med verdimøter er å bli klar over hva som er ens egne og andres verdi.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 237 l Samtidig vil man trene opp elevenes evne til ta stilling til og vurdere verdier.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 238 l Verdier er kriterier man velger sin atferd ut i fra.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 239 l Verdimøter følger et mønster

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 240 l Først klargjør man og definerer hva som er verdier.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 241 l Deretter prioriteres de.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 242 l Her foretar elevene valg mellom bestemte verdier.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 243 l Dernest handler man ut fra dem.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 244 l Dette innebærer at man forplikter seg til å følge opp de verdier man mener er viktige.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 245 l Verdimøter er utgangspunktet for møter der man diskuterer verdier,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 246 b32 Spørsmål som kan stilles til elevene:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 247 l Hva er ditt mål?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 248 l Vil du ta konsekvensen av det du synes er viktig og gjennomføre det ?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 249 l Vil du satse for å nå målet?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 250 l Hva kan hjelpe deg til å nå målet?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 251 l Forpliktelsen i forhold til sin egen beslutning kan være muntlig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 252 l Den skriftlige avtalen er imidlertid mer konkret for elevene,

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 253 l -og det er lettere å vurdere om målene blir nådd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 254 b33 Det problemløsende møtet

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 255 l Det problemløsende møte er et middel til å rette opp uansvarlig atferd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 256 l Gode løsninger er en lang prosess som kan deles opp trinnvis og i 7 prinsipper for arbeidet:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 257 b34 Forutsetning

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 258 l Involvering forutsetter at alle aksepterer hverandre, stoler på hverandre og føler at de stiller på like fot.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 259 l Klargjøring av nåværende atferd

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 260 l Det innebærer å klargjøre hva som foregår på en ikke dømmende måte.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 261 l Hensikten er å finne fram til hva som er problemet.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 262

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 263 b35 Spørsmål man kan stille til elevene er:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 264 l Hva gjør du?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 265 l Hva skjer nå?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 266 l Men er ute etter konkrete handlinger, ikke etter årsaker til at man handler som man gjør.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 267 b36 Det problemløsende møtet 2

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 268 l Vurdering av nåværende atferd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 269 l Hensikten er å få elevene til å se kritisk på sin egen atferd.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 270 l Har jeg nytte av den? Hjelper den meg?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 271 l Har den uheldige følger for andre?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 272 l Er det noe som er riktig ved den?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 273 l Er det noe som er galt ved min oppførsel?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 274 l Kan det gjøres bedre eller annerledes?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 275 l Dette er spørsmål som læreren kan stimulere elevene til å stille selv..

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 276 l eller som hun kan stille til elevene, men ikke argumenter med eleven.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 277 l Viktig: De som har problemene bedømmer dem.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 278 l Poenget er å gjøre eleven medansvarlig for sin egen atferd, og avdekke hans ønsker om å foreta seg noe bedre.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 279 b37 Planen for det videre arbeid

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 280 l Planen for hvordan eleven kan arbeide videre:

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 281 l må lages av han selv og må være i samsvar med hans verdigrunnlag.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 282 l Planen bør være konkret, realistisk, gjennomførbar og kontrollerbar

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 283 l gjelde for en avtalt tidsperiode, enten kortere eller lengre.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 284 l Bør kunne forandres hvis den mislykkes, men uten moralisering fra elevens eller lærerens side.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 285 b38 Forpliktende

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 286 l Avtalen må være forpliktende enten muntlig eller skriftlig.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 287 l Avtalen kan inngås med lærer eller hele klassen, foreldrene eller andre.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 288 l Det at man forplikter seg til noe øker involveringen.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 289 l Ingen unnskyldning om avtaler ikke holdes

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 290 l Ved å akseptere unnskyldninger reduseres forventningene.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 291 l Et nytt tap er lagt til de andre.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 292 l Derfor er det viktig at man lager en rimelig plan, en som kan gjennomføres.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 293 l Etterpå analyserer man avtalen på nytt?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 294 l Var det en rimelig plan?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 295 l Hvordan skal den nye planen se ut, ut fra de erfaringene vi har høstet?

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 296 l Nå prøver vi på nytt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 297 b39 Ingen straff

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 298 l Straff motvirker involveringen eller ekte deltakelse, og motivasjon.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 299 l Straff fratar også eleven ansvaret for det han gjør.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 300 l Konsekvensen for brudd på avtalen må derfor være avtalt.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 301 l Da forblir ansvaret hos den rette person, noe som gjør det mulig å arbeide med en ny plan.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 302 b40 Avtalen må settes i verk

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 303 l Faste møtetider er en hjelp.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 304 l Dette gir oversikt og innlæring av vaner.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 305 l Selv om eleven har ansvaret for at hans egen plan skal gjennomføres trenger han støtte.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 306 l Den voksne må derfor ikke gi opp, men arbeide sammen med eleven til en ny plan lykkes.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 307 l Den voksne må være forsiktig slik at han ikke manipulerer eleven mot hans egne ønsker.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 308 l Dersom eleven blir likt, øker man elevens iver etter å delta og hans involvering.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 309 l Dersom eleven blir likt får man et bedre resultat.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 310 b41 Sluttkommentar

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 311 l Dette virker kanskje greit, men det byr på problemer å gjennomføre. verdimøter

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 312 l Vi har alle gjort tabber og feil, og vi er nødt til å prøve oss fram.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 313 l Vi har også alle nesten gitt opp enkelte ting av og til.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 314 l Derfor: Forbered elevene på at dere vil trenge tid og at man kommer til å feile i perioder.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 315 l Det viktigste er likevel det jevne, og kanskje forsiktige arbeidet for å nå mål man har satt seg.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 316 l Mål som det er mulig å lykkes med.

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 317 b42

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 318 b43

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 319 b44

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 320 b45

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 321 b46

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 322 b47

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 323 b48

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 324 b49

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 325 b50

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 326 b51

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 327 b652

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 328 b53

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 329 b54

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 330 b55

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 331 b56

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 332 b57

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 333 b58

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 334 b59

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 335 b60

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 336 b61

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 337 b62

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 338 b63

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 339 b64

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 340 b65

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 341 b66

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 342 b67

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 343 b68

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 344 b69

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 345 b70

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 346 b71

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 347 b72

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 348 b73

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 349 b74

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 350 b75

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 351 b76

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 352 b77

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 353 b78

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 354 b79

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 355 b80

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 356 b81

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 357 b82

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 358 b83

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 359 b84

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 360 b85

Fø FFFF NNNN SSSS SSSS 361 b86