MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Prosjekt: ”Bistand på ny arena ?” 2011 Hege Nilsen og Anne Liv Engbråten. Habiliteringsteamet for voksne.
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Medier og informasjonskunnskap
Hvorfor studere kommunikasjon?
Ola Grøvdal 2010 Media 1 & Tema 2. Målgruppe 3. Valg av medium 4. Innhold 5. Utforming 6. Distribusjon Ola Grøvdal 2010.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Porsgrunn videregående skole
Work interest explorer
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
Speiding i et folkehelse- og friluftslivperspektiv.
Faginformasjon om programfagene for
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Sosiologi i barnehagen
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Veiledet matematikk.
Hvordan støtte og vurdere studentenes utvikling av digital kompetanse i praksisperioden? Simon Michelet ALU, LUI, HiO Onsdag
Maja Michelsen Norsk november 2010
Veiledning av studenter
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Prosjektoppgave 2HKI 2001 Et utstyrsregister realisert gjennom et Web-grensesnitt.
MULTIMODAL ANALYSE VISUELL ANALYSE BILDEANALYSE
Læreplanen sier at eleven skal kunne
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Media og informasjon.
Ebøker i Norge www1.his.no/ebok Prosjektet Ebøker Delprosjektene
CIP - karriereveiledningsmodell
NASJONALT FAGSKOLERÅD
LÆREPLANEN Mediefag videregående skole
MEDIEMØTER 2 Presentasjon av lærebok
Læringsutbytte i profesjonsutdanning Næringslivets syn på læringsutbytte som bærende prinsipp i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Onsdag 30. april 2008.
Gruppeveiledning med WIE
Temabasert undervisning
FAGSKOLEUTDANNING.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
"God bagasje på livets reise."
Av: Anette Helene Smørdal
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
ARBEIDSLIVSFAGET Hensyn til variasjon mellom elevene Bedre motivasjon til flere 5 kommuner 2009/10 –Imponerende evne og vilje til å bidra i nybrottsarbeid.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Ulike typer studier Å studere samfunnsfag  Hvorfor samfunnsfag?  De ulike samfunnsfagene prøver å finne svar på spørsmål om hvordan samfunnet henger.
Media og kommunikasjon. Media og kommunikasjon? Mulighet for generell studiekompetanse Etter to år kan en gå ut i lære –Mediegrafiker –Fotograf Mer enn.
IKT i barnehagen Etikk og nettvett.
Etikk og nettvett Eva Marie, Heidi og Mona.
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Dramafaglig prosjektarbeid
Utdanningsreformer i et historisk perspektiv
Kartlegging og observasjon 2008 Tone Sunde. OBSERVASJON er et bindeledd som kobler teoretisk innsikt til praktisk erfaring (Gunnestad s 77)
Mediedidaktikk Forelesning ved Trond Heum Årsstudium i mediekunnskap
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Medievaner i valgkamp Rune Karlsen Institutt for samfunnsforskning Presentasjon for Oslo Senterparti
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 8. trinn:
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Påvirkning: medienes makt og publikums egenvilje GURO BRATTESPE LAHUS.
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 9. trinn:
Kapittel 7: Ord og bilete
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Tverrfaglige tema.
Utskrift av presentasjonen:

MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP

Hva er medie- og informasjonskunnskap? Et fag som bygger både på en humanistisk og en samfunnsvitskaplig tradisjon Et fag som gir forståelse for medias makt og påvirkningsmulighet Et fag som gir praktisk og teoretisk kompetanse

Hvorfor medie- og informasjonskunnskap? I mange yrke er det viktig å ha kunnskap om og innsikt i den rollen media spiller i samfunnet Den enkelte skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser

ME 1 ME 2 Medieutvikling Medieutvikling Uttrykksformer Uttrykksformer Medium, individ og samfunn Nasjonalt fokus ME 2 Medieutvikling Uttrykksformer Medium, individ og samfunn Internasjonalt fokus

Hvordan jobber vi i faget? Teoretisk og praktisk Lager egne medieprodukter Analyserer andres medieprodukter Jobber mye digitalt med PC, film, foto, lyd