Drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger Kommunevegdagene September 2006 Sandefjord

Bestilling…. ! Funksjonskontrakter – hva er det? Presentasjon – (lengde, mengde, omsetning - nøkkeltall) Byggherrens organisasjonen for kontraktsoppfølging Markedet i Vestfold – tilbydere… Praktiske eksempler: Etterslep Byggeledelse Kontroll Ressursbruk Avviksmeldinger Forholdet veimyndighet – byggherre – entreprenør, juridiske aspekter?

Statens vegvesen’s organisasjon er delt inn i 5 regioner Nord Midt Vest Sør Øst

Region sør er delt inn i 7 distrikter Regionkontoret for Region sør ligger i Arendal. Distriktsvegkontoret i Vestfold distrikt ligger i Tønsberg.

Statens vegvesen’s organisasjon arbeider bl.a. med Plan og forvaltning Avkjørselsaker Gravetillatelser Reklame mm Prosjektorganisasjoner Investeringsprosjekter over 50 mill Byggherre Investeringsprosjekter under 50 mill Drift og vedlikehold

Type veger Stamveg På disse tre vegtypene Riksveg har Statens vegvesen ansvaret Fylkesveg for drift- og vedlikehold Kommunale veger Private veger

Vestfold er delt inn i tre funksjonskontrakter (+ byene)

Byene Følgende bykommuner drifter deler av riks- og fylkesvegnettet i byen for Statens vegvesen. Larvik (Stavern) Sandefjord Tønsberg Horten (Svelvik)

Hva er en funksjonskontrakt for drift og vedlikehold Flerårig (4-5 år) kontrakt om drift og vedlikehold av rv+fv i et sammenhengende geografisk område Kontrakten omfatter de fleste drift og vedlikeholdsarbeider samt ansvar for tilsyn og rapportering for vegene som inngår i kontrakten De fleste arbeidsoppgavene er funksjonsbeskrevet (herav navnet funksjonskontrakt), men kontrakten kan også inneholde noen mengdebeskrevne oppgaver og bestillinger basert på ressursbruk (timeforbruk)

Prinsippet med funksjonsbeskrivelse Byggherren bestiller funksjon/tilstand på vegen som skal opprettholdes i kontraktperioden, ikke mengder som skal utføres Funksjon: beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendige egenskap Entreprenørens oppgave å finne ut når oppgaver skal utføres og hvordan Forutsetter god beskrivelse av standardkrav og at byggherren har stor tillit til entreprenøren!

Fordeler med funksjonsbaserte kontrakter Fokus på ferdig produkt, ikke på metoder, utstyr, materialer og mengder Enklere for bestiller, mindre planlegging Overlater ansvar for løsninger til utførende - større frihet => mer effektiv drift - større ansvar => større risiko hos entreprenør Konkurranse også om gode løsninger Utfordring: kravbeskrivelse og oppfølging

Oppgaver i funksjonskontraktene: Innhold vil variere fra kontrakt til kontrakt avhengig av vegnett, trafikk, klima og tilstand Ulike prinsipper for bestilling brukes i samme kontrakt: Funksjonsbasert rundsumpris (mest vanlig) Mengdebasert beskrivelse med enhetspriser Bestilling basert på ressursbruk og timepriser Utbedring av etterslep

Oppgaver som vanligvis ikke inngår i funksjonskontraktene: Asfaltarbeider unntatt lapping av hull Vegmerking Større vedlikehold av bruer og kaier Vegbelysning Elektrotekniske installasjoner i tunneler Trafikksignallys og utstyr for overvåking og styring, bortsett fra ytre renhold

Veglengder i Vestfold I tillegg kommer veger i by-kontraktene Vegtype Nord-kontr. Øst-kontr. Sør-kontr. Total veglengde Riksveg (og stamveg) 326 108 206 640 Fylkesveg 204 120 318 642 G/s-veg 49 81 64 194 I tillegg kommer veger i by-kontraktene

Funksjonskontrakter Hver kontrakt utlyses på anbud hvert 4 eller 5. år Entreprenøren har ansvaret for all drift og vedlikehold etter angitt standard i kontraktsperioden Byggherre (4 personer i Vestfold) følger opp entreprenørene og bykommunene

Planer som skal vedlegges tilbudet Vinterberedskap og vinterplan periode, beredskapsordninger, roder, mm Trafikkberedskap - ordninger, tilgjengelig utstyr, lagring av utstyr mm Bemanningsplan for egne ansatte - antall personer, identifisering av funksjon/oppgaver Oversiktsplan for hovedaktivteter (grov årsplan) Tilbyders planer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Oversiktsplan for håndtering av etterslep identifisere etterslepet, og grovt angi hvordan dette skal håndteres, også etterslep som ikke skal fjernes NB: Tildeling av kontrakt innebærer ingen godkjenning av planer, og tilbyder er kontraktsmessig ansvarlig dersom planene ikke oppfyller kravene

System for oppfølging av drift og vedlikehold SOPP Hensikt: Sikre at vi får den varen vi betaler for Gjennom oppfølging av kontrakts-bestemmelsene Dokumentere hvordan vegene er vedlikeholdt Gjennom stikkprøvekontroller på veg

Oppfølgingen skjer ved: Byggherren beskriver krav til dokumentasjon – dvs. hva og hvordan Entreprenøren lager system for å skaffe denne dokumentasjonen Byggherren kontrollerer om entreprenørens kvalitetssystem fungerer tilfredstillende Stikkprøvekontroller på veg Kontroll av at HMS- og andre administrative krav følges

Når skal det kontrolleres ? Kontrollene tilpasses klima og værforhold gjennomføres når det har vært behov for tiltak etter at tiltakstiden har gått ut for eksempel for vinterdrift Hyppigheten tilpasses erfaring med kvaliteten på arbeidet. holdes kravene, kan frekvensen reduseres holdes ikke kravene, økes antallet kontroller Minimum er 1 kontroll pr. måned pr. kontrakt

Generelle erfaringer….. ! De fleste entreprenørene har en god trafikkberedskap. Flinke til å fikse ting som ikke er som de skal være….. når de får beskjed av byggeleder eller VTS Entreprenørene er skal registrere avvik, men vi føler at det kan de nok bli flinkere til….

Hva skaper konflikter Ulik tolking av teksten i kontraktene. Utydelige krav i kontraktene. Manglende kompetanse, resurser og / utstyr hos entreprenørene. Entreprenørene tjener ikke penger. Ekstraordinære værforhold – regn – underkjølt regn – mye snø. Skjev risikofordeling. Manglende registrering av etterslep og vegelementer. Manglende forståelse for helhetsansvaret for driften av vegen

Bedre samspill Viktig at ”partene” lærer hverandre å kjenne på ”godt og vondt” så tidlig som mulig. Oppstartmøtene kjøres over to dager Byggemøter med korte intervaller det første halve året. Oppståtte konflikter som ikke raskt lar seg løse i byggemøtene løftes ut til særmøter

Bedre samspill Viktig at byggeleder og anleggsleder har nok myndighet Byggeleder må lede byggemøtene, myndighet må være definert og lik i alle kontrakter Kjøreregler for hvordan konflikter skal løses. Nivåene på begge sider av ”bordet” under forhandlinger bør avklares Etablering av bransjeråd for prøving av evt. konflikter bør vurderes