Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar

Tema Tilbakeblikk Likestillings- og diskrimineringsombudet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven –Universell utforming/tilgjengelighet Hamar

NOU (norsk offentlig utredning) 22 : 2001 FRA BRUKER TIL BORGER En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer Hamar

Det er to hovedårsaker til at funksjonshemmede utestenges - Man mangler fremdeles et kraftig lovverk - Ikke tilstede i mangfoldsperspektivet Hamar

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL Hamar

Likestillings- og diskrimineringsombudet Administrativt underlagt Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet Frittstående offentlig organ –Ingen instruksjonsmyndighet Diskrimineringsombudsloven –Rammeverket for ombudets arbeid –Ombudet (som person) avgjør organisering og prioritering innenfor mandatet Hamar

Sunniva Ørstavik Hamar

Ombudet arbeidsmåte Pådriverrolle Kompetanserolle Støtte- og veiledningsrolle Lovhåndheverrolle Hamar

Lovverket LikestillingslovDiskriminerings-lovDiskriminerings- og tilgjengelighets-loven (DTL) Arbeidsmiljø loven kapittel 13 Boliglovgivning kjønnetnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn nedsatt funksjonsevnepolitisk syn, medlemskap arbeidstaker organisasjoner seksuell orientering og alder kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn funksjons evne Hamar

Totrinns klagebehandling Likestillings- og diskrimineringsombudet –Uttalelser –Vedtak i hastesaker eventuelt Likestillings- og diskrimineringsnemnda –Rettslig bindende vedtak Hamar

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL Hamar

Lovens formål DTL § 1, første ledd: ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Hamar

Nedsatt funksjonsevne Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Fysiske funksjoner Psykiske funksjoner Kognitive funksjoner Hamar

Forbudet mot diskriminering omfatter ”Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av … –Funksjonsevne som er nedsatt –Antas å være nedsatt –Har vært nedsatt –Vil kunne bli nedsatt –Diskriminering på grunn av tilknytning Hamar

Lovens utgangspunkt Todelt –Diskrimineringsdel –Tilgjengelighetsdel Aktivitetsplikt for –Offentlige myndigheter –Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 arbeidstakere –For å sikre/bedre tilgjengeligheten

Diskrimineringsvernet omfatter Direkte diskriminering, jf § 4 Indirekte diskriminering, jf § 4 Trakassering, jf § 6 Forbud mot instruks § 7 Forbud mot gjengjeldelse § TILGJENGELIGHETSDEL Hamar

Utviklingshemmede var uønsket på restaurant – Der jeg kommer fra holdes slike mennesker unna offentligheten, sier restaurantsjefen.

§ 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming

Offentlig virksomhet og privat virksomhet som retter seg mot allmennheten = bank, butikk, restauranter servicekontor, politi, kino, pub, skoler, ombudets kontor, frisører, KOMMUNER

Universell utforming ? ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”,

Universell utforming Hovedløsningen Fysiske forhold Alminnelige funksjon Flest mulig

Gjelder plikten for ”ALLE” ? Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.”

Uforholdsmessig byrde –Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt –tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av –offentlig art –de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser –sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Ombudets erfaringer… Ca 600 veiledningssaker (henvendelser) i året (funksjonsevne) 312 klagesaker 2009 – 2010 (ca 150 i året) Ca 75% handler om universell utforming (ca 100 i året) Ca 70 % handler om trapper Eli Knøsen

Spørsmål: Svar: - Gjelder loven kun nye bygg, eller også eksisterende bygg? ALLE VIRKSOMHETER - Hvem er ansvarlig for kostnadene, gårdeier eller leietaker? LEIETAGER / VIRKSOMHETSDRIVER Hva vil være terskelen for ”uforholdsmessig byrde”? DET BEROR PÅ…. EFFEKT, ØKONOMI, RIKSANTIKVAR (VERN) SIKKERHET – Hva betyr det å bli innklaget til ombudet?

Et menneske med nedsatt funksjonsevne klager en virksomhet inn til ombudet for manglende universell utforming Vi krever best mulig dokumentasjon Henvendelse til virksomhet: Stemmer dette forholdet? Er det planer om bedre tilgjengelighet? Gir informasjon om regelverket om universell, utforming og om uforholdsmessighet Mange runder – kan ta tid - Uttalelse om BRUDD – IKKE BRUDD? Ikke juridisk bindende. Ombudet har ingen sanksjonsmulighet – en av partene kan klage inn saken til likestillings- og diskrimineringsnemnda –Nemnda kan kreve stansing, retting etc.

UNIVERSELL UTFORDRING – LARVIK KOMMUNE 59 Stor oppmerksomhet ”snakkis” Møte med ordfører, handelsstanden, media, råd for funksjonshemmede FOLKEMØTE Larvik i førersetet! – Look to Larvik.. Tenke helhetlig -

Norge universelt utformet 2025? Loven er lite kjent. (Røykeloven 2004) Dårlig eksponert i media. ”Rullestolloven” – Kostnader - ikke likestilling Hva er uu? Samme krav som til nye bygg? – Rundskriv fra Barne- likestilling og integreringsdepartementet (BLD) Norge uu 2025? 100 klagesaker i året på uu – 50 virksomheter hvert må sørge for kontrastfarger ved inngang, installere en rampe ell l virksomheter i Norge

Kontaktinformasjon: Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboesgate 13 OSLO Likestillings- og diskrimineringsombudet

IKT – Informasjons- kommunikasjonsteknologi Fristen for universell utforming av ny IKT VAR 2011, forutsatt at standarder da er på plass, og at det har gått ett år fra de var laget. For eksisterende IKT er fristen INGEN FORSKRIFTER – INGEN STANDARDER Lovhåndhever: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)

Likestillings- og diskrimineringsombudet Hamar

Andre bestemmelser IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Nye transportmidler – fra Eldre transportmidler – ingen tidsfrister Plan- og bygningsloven –Nye bygg –Eldre bygg Hamar