Fremtidens matproduksjon Trenger vi genteknologi? av Hanne S. Finstad

Steinalderen og i dag Før jordbruket ble oppfunnet for ca. 10.000 år siden, var det kun 4 millioner mennesker på jorda. De levde som jegere og samlere. I dag er vi 6 milliarder mennesker som er helt avhengig av vår landbruksteknologi for å oveleve. Med dagens befolkningsvekst, vil vi være 9 milliarder mennesker i 2050.

Effekten av den industrielle revolusjon på jordbruket For 200 år siden trengte man 20 000 m2 jord for å fø et menneske. I dag er det nok med 2000 m2. Den økte produktiviteten skyldes maskiner, kunstig vanning, kunstgjødsel, sprøytemidler og systematisk avl av husdyr. Fra 1950 og frem til i dag ble jordas befolkning fordoblet. I løpet av denne perioden har man allikevel ikke hatt behov for å øke arealet med dyrket land fordi jordbruket stadig har blitt mer produktivt.

Kunstgjødsel Det globale forbruket av nitrogenholdig gjødsel var syv ganger høyere i 1995 enn i 1960. Rundt 30-50% av denne gjødselen kommer ikke plantene til gode, men forsvinner ut i miljøet. Hvis ikke jordbruket klarer å utnytte disse næringsstoffene bedre i årene som kommer, vil forbruket av nitrogengjødsel øke med ytterligere 300% innen 2050.

Dagens matsituasjon I dag produseres det nok mat til å mette alle på jorda. Allikevel lider 800 milloner mennesker under sult. Maten er ujevnt fordelt og når ikke frem til alle som trenger den. Overvekt blir et stadig med omfattende problem. USA ligger i fronten. Der er 64% av alle voksne og 13% av alle barn overvektige. WHO, verdens helseorganisasjon, sliter med å få de store matvareprodusentene til å produsere sunnere mat som blant annet inneholder mindre sukker.

Fremtidens matproduksjon For øyeblikket benytter vi halvparten av jordas dyrkbare areale. Resten befinner seg under tropisk skog. For å ikke måtte ta mer jord i bruk i fremtiden, må vi øke eksisterende produksjon ved hjelp av ny teknologi og kunnskap.

Løsninger Kunnskap blir avgjørende Vi trenger altså planter som gir større avlinger enn i dag uten at vi samtidig får flere negative miljøeffekter. Vi må altså få plantene til å utnytte næringsstoffer og vann mer effektivt samtidig som de trenger mindre sprøytemidler. Vi bør ikke ytterligere øke utslipp av nitrogen og fosfat fra landbruket. Vi kan også bedre fordelingen av matvarer på jorda og produsere sunnere og mindre enerigrik mat.

Mange mener genmodifiserte planter kan bidra til å løse problemet Slike planter har allerede vist evne til å gi større avlinger og mer fiber enn tradisjonelle vekster. Samtidig har de redusert bruken av sprøytemidler.

Et eksempel fra Kina Den kinesiske stat har satset lenge og systematisk på å utvikle nye genmodifiserte planter for å bedre kunne brødfø sin store befolkning. Fattige bønder har allerede tatt i bruk genmodifisert bomull som produserer sin egen insektsgift. Med disse plantene har bøndene fått økte inntekter samtidig som de har redusert bruken av sprøytemidler med 75%.

Genmodifiserte planter og utviklingsland Allerede nyter rundt 5.5 millioner bønder i utviklingsland godt av å ha tatt i bruk genmodifiserte planter som soya, bomull og mais. De fleste av disse plantene er genmodifisert slik at de lager egen innsektsgift, er motstandsdyktige mot sprøytemidler, eller begge deler. Bøndene sparer tid, får større avlinger og reduserte kostnader. Med unntak av Kina, er disse plantene i all hovedsak produsert av selskapet Monsanto, et stort multinasjonalt selskap med base i USA.

Genmodifiserte planter og industriland USA ligger lengst fremme i å utvikle og ta i bruk genmodifiserte planter. Amerikanere har lenge spist matvarer med genmodifisert soya og mais uten å bekymre seg noe særlig for det. Man har heller ikke observert noen bivirkninger. I Europa er skepsisen meget stor når det gjelder genmodifiserte planter.

Millioner hektar dyrket med genmodifiserte planter i ulike land

Kilder Nature insight, Food & the future, vol 418, 2002 Nature, vol 425, s 655, 2003 The Lancet, vol 363, s 339, 2004