Samarbeid med foreldre om dåpsopplæringen Med bakgrunn i foreldreundersøkelsen Fra Bjørgvin høsten 2003

Hvert årskull i Hordaland og Sogn og Fjordane er ca barn. Hvert år blir det døpt 6500 – 7000 barn i Bjørgvin bispedømme. Stortinget vedtok våren 2003 en reform for dåpsopplæringen i Den norske kirke. Denne opplæringen omfatter barn fram til de er 18 år. Det vil fullt utbygd bety at dåpsopplæringen omfatter ca barn. Bakgrunnsopplysninger fra Bjørgvin

 Det døpte barnets rettighet er å bli opplært i den kristne forsakelse og tro  Dåpsliturgien presiserer  Å bli bedt for  Å lære å be  Å lære å bruke Guds ord  Å lære å bruke Herrens nattverd  Slik at det kan bli hos Kristus når det vokser opp Oppgaven – etter dåpsliturgien

En kristen oppdragelse  20 % Av foreldrene forteller at de fikk en kristen oppdragelse  55% svarte at de fikk en ”litt kristelig oppdragelse”.  Resten svarte at de fikk en religiøst nøytral oppdragelse.  Er det 20% eller 75% som har fått en oppdragelse de som døpte har krav på?

En ”kristelig oppdragelse”  Foreldrene er hovedpersonene og de gir uttrykk for en kristen tro  Begge foreldre blir oftest omtalt som kristne  Det er et mangfold av”kristne moment”i oppdragelsen  De kristne aktivitetene er varige og jevnlige  Barna blir ”tatt med” eller sendt.

Mamma og pappa er kristne. Har alltid blitt tatt med på møter, søndagskole, bibellesing, ungdomsmøter/kor. Lest i kristne bøker, høyrt på kristen musikk Den typiske kommentaren om ”Den kristne oppdragelse”

En ”litt kristelig” oppdragelse  Andre personer enn foreldrene kan spille en viktig rolle.  Oftere bare en av foreldrene kristne  Det må ikke være kristne aktiviteter hjemme  Skolen er en faktor  De kristne aktivitetene kan være sporadiske  Barna deltar av egen vilje

Fikk innblikk i den kristne tro av besteforeldre og ved å gå på søndagskole. Ble bedt aftenbønn for. Mor tror på Gud. Hadde kristendomsundervisning på skolen. Gikk på søndagskole, men ble aldri presset til å tro. Fikk velge selv. Kommentarer om ”Den litt kristelige” oppdragelse

Menighetens muligheter  Uten foreldrenes aktive medvirkning kan vi gi barna en ”litt kristelig” oppvekst.  Med foreldrenes aktive medvirkning kan vi styrke opplevelsen av at barna har en kristen oppdragelse.

Betydningen av oppdragelsen Kristen oppdragelse Litt kristelig oppdragelse Religiøst nøytral oppdragelse

HVEM TROR?  Jesus er min frelser som døde for mine synder

HVEM TROR? Bibelen er Guds ord som lærer oss det vi kan vite om Gud

HVEM TROR? Det viktigste i forhold til Gud er å gjøre så godt en kan!

Er dette en umulig oppgave?  Ja, hvis det er menighetens ansatte som skal løse den alene.  Ja, hvis det er menighetens ansatte og frivillige som skal løse den alene.  Ja, hvis det er menighetene og organisasjonenes oppgave alene

Er oppgaven umulig?  Nei, oppgaven er mulig hvis –Foreldrene ønsker oppgaven løst! –Foreldrene er villige til å gjøre sin del –Foreldrene kan få den støtten de trenger. Faddere Menigheten Organisasjonene Skolen/barnehagen

Mulighetene for samarbeid

Hva vil foreldre ikke ha!  Krav fra kirkens side. –Bare 12% mener kirken kan kreve at dåpsbarna får en kristen oppdragelse. –Bare 17% av dem som kaller seg kristne. –Husk at 75% oppgir at dåpen forplikter.  Foreldre er redde for å legge noe press på barna.

Hvem er foreldrenes viktigste partnere i den kristne oppdragelsen?  Fadderne17%  Menigheten?30%  Organisasjonene23%  Skolen62%  Andre (naboer, venner etc) 13%  Vi har ingen7%

Hva vil foreldrene?  De vil det beste for barna!  De døper barna fordi de mener det er det beste for dem!  De aller fleste mener at en kristen oppdragelse er en del av det de velger når de døper barna (Over 70% sier at dåpen forplikter)

Hvorfor velger foreldre dåp?  Hyppigst forekommende begrunnelse er : Fordi det er tradisjon!  Et flertall ( %) begrunner dåpen med dens åndelige innhold.  Omtrent like mange begrunner dåpen med at det gir barnet frihet til å velge senere i livet.

Foreldrene vil en kristen oppdragelse!  83% vil markere høytidene  73% vil at barna skal få lære om kristendom på skolen  47% håper barna skal få gå på søndagskole  49% vil snakke om kristen tro  44% håper å be aftenbønn  43% håper barna vil være med i barnekor  42% vil lære budene  27% håper at barna får være med på gudstjenester  21% håper barna får være med på leir  5% håper å få til samlingsstunder  10% vil ikke ha noe kristent innhold

Det er forskjeller  Foreldre i Bergens og omegn er mer opptatt av det som skjer hjemme.  Foreldre i landkommunene vil oftere ha søndagsskole og tiltak i felleskapet. –Snakke om kr. Tro Byen – 54% land-33% –Søndagskole Byen – 38% Land – 69% –LeirByen 16% Land – 30% –Samlingsstund (11 av 15 fra Bergen)

Hva foreldre setter pris på.  Barnekor 70% 12% negative  Søndagskoler i nærmiljøet 44% 26% neg.  Søndagskole unger gudstj. 42% 30% neg.  Kontakt skole – kirke 42% 27% neg  Kontakt skole – barneh.39% 30% neg  Dåpsundervisning utenfor skoletid 7% 62%neg

Er det forskjell på hva foreldre vil ha, og det menigheter ønsker å gi  Foreldre vil først og fremst ha tiltak som ikke involverer dem selv.  Foreldre ønsker en oppdragelse som ligner den de selv hadde.

Innledningen til samarbeidet: Dåpssamtalen  Dåpssamtalen er et godt møte  Vi er flinkest til å gjennomgå det praktiske omkring dåpen.  Vi er svakere på menighetens dåpsplan og hva en kristen oppdragelse er

Hva med fadderne  Foreldrene venter omtanke fra fadderne, men lite kristen.  15% oppgir at de tenker på kristen påvirkning når de velger faddere.  10% forventer at fadderne ber for barnet  15% av fadderne vil be jevnlig for barnet.