Professor Thomas Nordahl Lillehammer 17.08.07 Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Lillehammer 17.08.07

Hva er tilpasset opplæring? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (Formålsparagrafen i opplæringsloven) Det innbærer at opplæringen skal tilpasset den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn, individuelle vansker og skader, hjemmeforhold o.l. Tilpasset opplæring er en overordnet rettighet som gjelder alle elever i grunnopplæringen og som dermed angår alle lærere. Tilpasset opplæring omfatter både elevenes faglige læring i alle skolefag og skolens og lærerens ansvar for elevenes personlig og sosiale utvikling.

Tilpasset opplæring – funn i evaluering av Reform 97 Flere grupper av elever står overfor en skole som ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres utgangspunkt og bakgrunn Gutter Barn av foreldre med lavt utdanningsnivå Minoritetsspråklige Skolen er ikke i god nok stand til å møte den variasjon som finnes i elevgruppen. Tilpasset opplæring realiseres ikke på en tilfredsstillende måte.

Individualisering Svært mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i tilpasset opplæring kan knyttes til dette perspektivet Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. Individperspektivet representerer en smal tilnærming til tilpasset opplæring Evalueringen av Reform 97 viser at noen former for individualisert undervisning ikke fungerer like bra for alle elevgrupper.

Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)

Kollektiv og kontekstuell tilnærming til tilpasset opplæring Vektlegging av deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet for alle elever. Fokus rettes ikke bare på eleven, men også på hvilken sammenheng det er mellom elevens handlinger og og undervisningen og læringsmiljøet i skolen. Denne vektleggingen av det kollektive og kontekstuelle representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring Det eksisterer i dag forskningsresultater som viser at mange elevgrupper har gode læringsresultater gjennom disse formene for pedagogisk praksis.

Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Differensiering (org.) Spesialundervisning Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring. Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. 85 % av lærerne fortolker TPO smalt Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av sosiale felleskap og relasjoner. Generelle del og fagmål Læreplanens fagmål

Tre prinsipielle utfordringer tilknyttet tilpasset opplæring Forholdet mellom allmenne pedagogiske tiltak (ordinær opplæring) og behovet for individuelle tilnærminger og tiltak (f.eks. spesialundervisning). Forholdet mellom fellesskapets og enkeltelevers behov og interesser. Skal f.eks. fellesskapet beskyttes mot elever som hemmer andres læring og lærerens undervisning? Forholdet mellom læring av faglig individuell kompetanse og utvikling av sosial/personlig kompetanse. Hva styrer skolen og hva er viktigst for barn og unge i et livsperspektiv?

Spesialundervisning – noen forskningsresultater Skala Forskjell i prosent Arbeidsinnsats og motivasjon (lærervurdert) 40 % dårligere enn andre elever Sosial kompetanse (lærervurdert) Utsatt for mobbing (elevvurdert) 25 % mer utsatt enn andre elever Atferdsproblem (elevvurdert) 30 % mer atferdsproblemer

Motivasjon og arbeidsinnsats

Kjønnsforskjeller Skala Signifikant forskjell gutt/jente Motivasjon og arbeidsinnsats + jenter Sosial kompetanse Relasjon til lærer Trivsel Relasjon til medelever Skolefaglige prestasjoner

Mulige forklaringer på de store variasjonene mellom elevgruppene Individperspektivet anvendes for lett og dermed blir det elevene som framstår som problematiske. Slik slipper skolen å se kritisk på sin egen praksis, tradisjonene opprettholdes og enkelte pedagogiske tiltak fungerer som avlastningsordninger. Enkelte elevgrupper har ikke vært tjent med en dreining mot mer individualiserte og”frie” arbeidsmåter. Den praktiske pedagogikken har i for liten grad vært basert på kunnskap om hvilken type opplæring som gir ønskede resultater.

Behov for en kunnskapsbasert praksis En kunnskapsbasert praksis innebærer at det til grunn for et pedagogisk tiltak skal eksistere forskning som viser at under et sett av betingelser gir tiltakene i stor grad ønskede resultater. Dette øker sannsynligheten for å oppnå de resultater vi ønsker. Det kan betraktes som etisk uforsvarlig å ikke stille spørsmål om det vi gjør gir ønskede resultater.

Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Realisering av tilpasset opplæring Det er mulig at begrepet tilpasset opplæring skulle bli erstattet med og egentlig handler om kvalitativt god undervisning. Tilpasset opplæring handler om en balanse mellom en individuelt og kollektivt orientert undervisning. Erfaringer i fellesskapet er nødvendig for alle elever. Dette innebærer at tilpasset opplæring må være inkluderende og innebære en rommelig skole. Tilpasset opplæring som kvalitativt god undervisning vil måtte vektlegge en kunnskapsbasert praksis.

Innsatser i skolen og læringsutbytte Undervisning Klasseledelse Elevforutsetninger Læringsutbytte Læringsmiljø (Relasjoner, verdier, normer) Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, læreplan o.l.)

Kjennetegn ved klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Klasse- og gruppeledelse må utøves av den voksenpersonen som er tilstede blant elevene. Lederen skal ha kontroll og være en tydelig voksenperson. Struktur (oppstart, overganger, avslutning) Forutsigbar og til å stole på Premiere og oppmuntre læringsaktiviteter I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

Relasjoner mellom lærere og elever Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer .60 -.44 .31 En lærer som har en god relasjon til elevene kan stille krav til dem (ytre motivasjon). Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer, anerkjennelse og opplevelse av å bli sett.

Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende

Oppgave- og/eller elevsentring orientering Kompis Lagspiller Balanse- kunstner Maktesløs Autoritær Fag/oppgave- orientering

Tiltakspyramide Sparsomt Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Raushet Relasjoner til elever og foreldre, involvere, lytte, empati