Psykisk helse i skolen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Advertisements

Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
”Psykisk helse i skolen –Noe å snakke om -Noen å snakke med?"
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
RÅDGIVERROLLEN Refleksjon over rådgivers roller og funksjoner.
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Haugaland og Karmøy Distriktspsykiatriske Senter (DPS)
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Konsultasjonsteam for skolevegring
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Gjennomføring av prosjektet Unge & Rus ved Skjervøy ungdomsskole
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Bakgrunn for satsingen  Oppstart 2004  Opplæringsloven § 9A  Samarbeid mellom Barne –og familiedepartementet, Sosial og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Vi som jobber i skolesatsningen Psykisk Helse i Skolen er veldig glade for å bli invitert med på denne dialogkonferansen med ungdom og psykisk helse som.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Bakgrunn for satsingen
VIP Introduksjon til nye kontaktlærere. Undersøkelser viser at Unge ønsker mer kunnskap om psykisk helse og at opplæringen skal foregå på skolen. Elever.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Hovedmålsetninger:  Forebygge psykiske problem hos ungdom  Utfordre unges holdninger og deres fordommer overfor psykisk helse og psykiske problemer.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Mosjøen 4.mai 09 Kjell Amundsen 1 Kommunikasjon og Sosial kompetanse Dialogkonferanse Mosjøen Kjell Amundsen.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
Undervisning i gruppe for ungdom med psykisk utviklingshemming
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Tidlig innsats i matematikk
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Skap et godt idrettsmiljø. Innhold i modulen Innledning – Hensikt og mål med modulen – Miljø- og personfaktorer For utøverne – Metoder for et utøvermøte.
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Et samarbeidsprosjekt mellom: Norges Basketballforbund Norges Svømmeforbund Norges Rugbyforbund.
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Velkommen til et nytt skoleår!
Drop-In metoden i skolen
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
SMIL – styrket mestring i livet
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
 Unge & Rus eies og driftes av KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge  Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom −KoRus-Nord −Høgskolen i Bergen.
 Utfordringer skoleåret 2014/ Flere elever enn tidligere allerede i systemet (BUP, psykisk helsesøster, UPA ) - Økende tendens med selvskading –
Skolehelsetjenesten Nadderud vgs. Helsesøster Kari Andrine Bondø Skolehelsetjenesten Nadderud videregående skole.
PSYKISK HELSE & OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLEN Skolehelsetjenesten i Stavanger.
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Voldsforebyggende opplæring
Velkommen til foreldremøte om
Utskrift av presentasjonen:

Psykisk helse i skolen

Psykisk helse i skolen Psykisk helse i skolen er en fellessatsning fra Sosial- og helsedirektoratet, Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen psykiatrisk opplysning, Voksne for barn og Mental helse Norge. Inkludert i satsningen er: Alle har en psykisk helse venn1.no STEP – ungdom møter ungdom Hva er det med Monica? Alle programmene er evaluert av eksterne uavhengige organer. Programmene ”Alle har en psykisk helse”, ”venn1.no” og ”STEP – ungdom møter ungdom”, bygger på mestring som mulighet og gir elevene egenkompetanse i forhold til psykisk helse.

Sekretariatet er forankret i strategiene; i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 – 2008) ”….sammen om psykisk helse..” i Regjeringens strategiplan for barn og unge fra 2003

Psykisk helse i skolen Jo mer kunnskap vi har om psykisk helse, jo større sjanse er det for at vi klarer å ivareta vår egen psykiske helse. Vi skal ikke sykeliggjøre det friske! Psykisk helse handler også om dagligdagse følelser. Hva kan du selv gjøre – for å beholde din gode psykiske helse? Hva kan du gjøre for å bidra til at andre ikke utvikler en dårlig psykisk helse?

Psykisk helse i skolen I 2004/2005 er satsningsfylkene Buskerud Oppland Telemark Deretter vil det være nasjonal spredning av programmene www.psykiskhelseiskolen.no

Psykisk helse på dagsorden blant ungdom

Målsetting Forebygge psykiske problemer hos ungdom Utfordre de unges holdninger og deres fordommer overfor psykisk helse og psykiske lidelser Skape større åpenhet og trygghet slik at de unge tør å snakke om psykisk helse og følelser Økt kunnskap om hjelpeapparatet og hvor de kan få hjelp

Skolen som arena for forebyggende arbeid 1. Allerede en arena for helseforebyggende arbeid Gir mulighet for bred behandling av temaet over tid Samhandling som metode

En opplevelse av sammenheng Kunne forstå situasjonen Ha tro på at vi kan finne fram til løsninger Finne god mening i å forsøke å finne løsninger

Undervisningspermen Teoretisk ståsted Bruksanvisning Forslag til prosjektarbeider for de tre klassetrinnene Lærerveiledning Kort presentasjon av begreper og diagnoser

Lærerens rolle Igangsetter Grensesetter Inspirator Tilrettelegger Mål: Elevene jobber med prosjektarbeid i et mestringsperspektiv

Temaer for prosjektene Selvopplevelse og identitet Annerledeshet Frykt for det ukjente Fra stram struktur og mindre oppgaver til større frihet og selvstyring

STEP – ungdom møter ungdom Aktivitetsfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert og hovedmålet er å utnytte og utvikle ungdoms egne ressurser. Gjennom tiltak hvor ungdommene er aktive søkes det å styrke beskyttelsesfaktorer og håndtere risikofaktorer

TO HOVEDTILTAK Samtaletjeneste Grupper Andre psykososiale tiltak Trivselsundersøkelser Arrangere trivselsdager Fadderordning Invitere personer fra ulike deler av hjelpeapparatet til foredrag på skolen

MÅLSETTINGER Øke unges innsikt, kunnskaper og muligheter til å mestre sin egen livssituasjon og utvikling Ivareta ungdoms ønske om å engasjere seg i eget skolemiljø og i forhold til egen og medelevers situasjon Gi økt kunnskap om lokalsamfunnets offentlige tjenester Synliggjøre ungdoms behov og ønsker

ORGANISERING Kickoff - foredrag for jenter, gutter og foreldre Skoleledelsen involvert fra begynnelsen Rådgiver/lærer hovedansvar for STEP Etablere nettverk – helsesøster, PPT (avd.psykisk helse, BUP, ungdomskontakt…) Workshop med voksne ressurspersoner i STEP

ERFARINGER I STEP Mange ungdommer rapporterer at de har vært støtte for venner i perioder Har ingen personer (lærere) de ønsker å ta opp personlige problemer med Snakkes lite om disse temaene i skolen Flere temaer de heller snakker med jevnaldrende om enn med voksne

HVA SNAKKER DU HELLER MED VENNER OM ENN MED VOKSNE? Problemer hjemme/familie Underkommunisert i voksenverden? Kjærlighetssorg Rusmisbruk Seksualitet, graviditet Spiseforstyrrelser Få nevner: depresjon/selvmordstanker, sorg, ensomhet, lav selvfølelse/selvtillit

OPPLÆRINGEN I STEP Kurs i kommunikasjon – og samtaleteknikk Kurs for å bli ledere for grupper Det lokale hjelpeapparatet Andre aktuelle temaer: Mestring Relasjoner og vennskap Spiseforstyrrelser Rus Seksualitet Sorg

JENTE- OG GUTTEGRUPPER Ungdom som gruppeledere for yngre ungdommer Erfaringer fra ”Systerskap”, Ungdommsmottagningen i Partille i Gøteborg Opplæring Veiledning Ressursorienterte temaer Tydelig struktur

venn1.no

venn1.no Flere lærere ga uttrykk for at undervisningsopplegget hadde fungert overraskende bra. Det var viktig at det var mye konkret og virkelig og lite teoretisk.

venn1.no venn1.no setter psykisk helse på timeplanen gjennom "utradisjonelle pedagogiske" metoder brukererfaring, hvor ungdom møter ungdom venn1.no tilbys vederlagsfritt til skolene Venn1.no ledes av lærer og/eller helsesøster ved skolen Det er utarbeidet ”en veileder og kokebok for deg som skal gjennomføre prosessen” og et ungdomshefte knyttet til venn1.no

Basispakken: et tretimersopplegg Basispakken er grunnpakken i venn1.no og alle gjennomføringer starter med denne. Klassen kan få besøk av en ungdom fra Mental Helse, som selv har bruker-erfaring og som holder foredrag. Ved gjennomføringen av Basispakken kartlegges både kjennskap, kunnskap og behov gjennom enkle og ufarlige praktiske øvelser. Basispakken avsluttes rolleavklaring; markere og synliggjøre grenseskillet mellom vennskap og profesjonelle tilbud

Firkløver: fagtimer med tilpasset opplegg Firkløver bygger på Basispakken. Inkluderer undervisningen i engelsk, kroppsøving, samfunnslære og norsk. De faglige oppleggene er utarbeidet for å gi de respektive faglærere anledning til å vinkle tema "psykisk helse" opp mot andre områder enn der vi kanskje tradisjonelt opplever at dette tema hører hjemme.

A til Å-pakke: et tre til fem dages prosjekt A til Å pakke er et prosjekt-basert opplegg som er lagt opp slik at flere klasser eller eventuelt alle elevene på skolen jobber på tvers i ulike grupper. Prosjektet er basert på de fire elementene: undersøkelse, basispakke, prosjekt og foreldremøte.

Firkløver og A til Å-pakke I etterkant av Firkløver og A til Å-pakken arrangeres det et foreldremøte, hvor elevene presenterer det de har arbeidet med i løpet av prosjektet.

Pilotskoler Pilotskoler høsten 2003: Pilotskoler juni 2003: Asphaugen videregående Bardufoss videregående Sjøvegan videregående Gjermundsnes vidaregåande Kristiansund videregående Namdals folkehøgskole Ringerike videregående Steinerskolen Hedemarken Gerhard Schønnings Skole Pilotskole februar 2004: Fræna vidaregåande Pilotskoler juni 2003: Adolf Øiens skole Sjøvegan videregående Asphaugen videregående Porsgrunn videregående

Hva er det med Monica?

Hva er det med Monica? For lærere og andre yrkesgrupper er det utarbeidet et kurstilbud som skal gjøre voksne tryggere i møte med barn og unge som sliter Monicasatningens første fase er nå over - totalt 2000 lærere i alle landets fylker har deltatt på kursene (2001-2004).

Kurset skal bidra til å: øke kunnskap og forståelse blant lærere om psykiske vansker hos ungdom styrke lærerrollen generelt og kontaktlærer/klassestyrer spesielt i møte med elever som sliter psykisk gi et verktøy til å implementere kunnskap om psykisk helse og psykiatri i undervisningen

Gode lærere Gir innsikt og skaper trygghet Forsøker å se bak underlig atferd Tar ikke avvisning personlig

Reform 94 Det hele mennesket…. Hvordan vite at Monica og Per Inge går i min klasse? Medisinere skal oppøve et klinisk blikk Pedagoger skal oppøve et pedagogisk blikk Er vi ikke lærere, og er ikke det mer enn nok?

Skolens rolle i psykiatrien Identifisere elever med psykiske lidelser og rusproblemer på et tidlig tidspunkt Være en samarbeidspartner under behandlingsforløp Gi spesielle og tilrettelagte opplæringstilbud

Det er forsatt åpent for. skoler/fylkesskolekontorer etc. å Det er forsatt åpent for skoler/fylkesskolekontorer etc. å bestille Monica kurs - kurs for l ærere i videregående skole og ungdomsskolen. Kursene kan gå over 1 - 2 dager og tilpasses ut fra eventuelle spesielle ønsker om tema/foredragsholdere.

Kontakt Mental Helse Norge post@mentalhelse.no Organisasjonen Voksne for barn Nina Grindheim fagkoordinator nina@vfb.no Rådet for psykisk helse Hege Helene Johnsen rådgiver hege.johnsen@psykiskhelse.no Stiftelsen psykiatrisk opplysning Per A. Thorbjørnsen daglig leder per@psykopp.no Sekretariatet Psykisk helse i skolen Tove Brimsøe Bjelland pedagogisk veileder tove@psykiskhelseiskolen.no Unni Lill Borg Sekretariatsleder unni@psykiskhelseiskolen.no www.psykiskhelseiskolen.no post@psykiskhelseiskolen.no Telefon 51 89 29 50 Telefaks 51 89 29 51