Tilsyn som hjelpetiltak Elisabeth Gording Stang HiO, 9. April 2010

1. Barnevernloven av 1992 Senket terskel for frivillige hjelpetiltak Loven av 1953: forebyggende tiltak kunne ikke iverksettes uten at det forelå en omsorgssviktsituasjon (NOU 1085:18, s. 147) Ønske om å nå ’de samme’ barna på et tidligere tidspunkt, ikke å utvide den totale gruppen barn med barneverntiltak

2. Barn med hjelpetiltak Barn med tiltak i løpet av året 1992 2008 15 641 36 290 Omsorgstiltak 8 199 7 877 Totalt 23 840 44 167

3. Mest brukte hjelpetiltak 2008 Besøkesjem/avlastningshjem: 11 071 Økonomisk stønad: 11 179 Råd og veiledning: 9 544 Barnehage: 5 445 SFO: 4 965 Fritidsaktiviteter: 4 976 Støttekontakt: 4 176 Tilsyn: 2 363 (hvorfor ikke oftere brukt?)

4. Tilsyn som eget tiltak foreslått opphevet ’Begrepet tilsynsfører er antakelig etter hvert blitt noe belastet. Det kan ha sammenheng med den tvang som er knyttet til ordningen. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at sosialtjenesten i mange kommuner i stedet oppnevner støttekontakt. Noen ganger er støttekontaktens rolle neppe klargjort, og ’støttekontakt’ er blitt en betegnelse for tilsynsfører (…). Spørsmålet er om det er ønskelig å opprettholde tilsynsordningen (…). Utvalget mener det er overflødig med en slik bestemmelse.’ (NOU 1985:18, s. 153)

5. Frivillig tilsyn – bvl. § 4-4 andre ledd ’Kan … sette hjemmet under tilsyn’ Vilkår: at barnet har ’et særlig behov for hjelp’ pga ’forholdene i hjemmet’ eller av ’andre grunner’ ’Forholdene i hjemmet’: tolkes vidt, omfatter alle situasjoner eller tilstander som påvirker barnets livssituasjon Hele det fysiske, psykiske og sosiale miljø Bvt. har i utg.pkt. en plikt til å iverksette hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp

6. Hva er ’særlig behov’? Åpent og skjønnsmessig. Ikke drøftet i lovens forarbeider. Innebærer behov ut over det som er vanlig for de fleste andre barn på samme alder § 4-4.2 må tolkes i samsvar med hjelpetiltakenes formål: forebygging av atferdsvansker og omsorgssvikt Momenter i vurderingen: svake sosiale ferdigheter hos barnet, tilpasningsvansker i skole/barnehage eller hjemme, psykiske problemer, atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, manglende tilhørighet, manglende nettverk, emosjonelle problemer.

7. Barnets beste Bvl. § 4-1: Barnets beste et vilkår for alle tiltak etter kap. 4 Men: også lovens øvrige vilkår må være oppfylt Ved valg av tiltak skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet Stabil og god voksenkontakt Kontinuitet i omsorgen Det minste inngreps prinsipp: andre, mindre inngripende tiltak skal vurderes ift. om disse vil ivareta hensynet til barnets beste bedre eller godt nok Tilsyn skal begrunnes i barnets behov

8. Samtykke Hvem skal samtykke? Den som barnet bor fast hos Barn over 15 år må samtykke Barn under 15 år bør samtykke og har rett til å bli informert og uttale seg fra fylte 7 år, bvl. § 6-3 Samtykket skal være ’informert’ Informasjon om tiltakets innhold, kontrollaspektene, alternativer, rett til å trekke samtykket tilbake Personlige forutsetninger Hvis ikke samtykke: vilkårene for pålegg i § 4-4 fjerde ledd må være oppfylt for at tilsyn skal iverksettes

9. Er ’frivillig tvang’ lov? Er valgfriheten reell? Barnevernets tvangspotensial i seg selv begrensende på valgfriheten Avhengighetsforhold bruker - barnevern Riset bak speilet Barneverntjenesten informerer om at saken vil gå til nemndbehandling hvis den ikke får samtykke i hjelpetiltak Men: slik informasjon er riktig og nødvendig der situasjonen tilsier det. Selv om samtykke under et visst press: ikke ugyldig (Stang 2007 kap. 6, Norges Barnevern nr.2/2008)

10. Et kontrolltiltak Barnevernets mest utpregede kontrolltiltak, tydeliggjør ’Janus-ansiktet’ til barnevernet Det mest inngripende av hjelpetiltakene Tilsynsfører skal kontrollere at barnets omsorgssituasjon er tilfredsstillende v/hjemmebesøk I tillegg: veilede, gi råd, støtte og hjelp, bidra til å følge opp andre hj.tiltak

11. Hvilke barn får tilsyn? Barn i risikosonen, barn det knytter seg alvorlig bekymring til (Stang 2007) Meldingsgrunnlaget i disse sakene: Forholdene i hjemmet Omsorgssvikt Mishandling/overgrep Foreldres rusmiddelmisbruk Foreldres psykiske problemer Barnets atferdsproblemer

12. Formålet med tilsyn i praksis Lovens forarbeider: Bedre foreldrenes omsorgsevne gjennom kontroll, støtte og veiledning – slik at tilsynet på sikt kan oppheves Materialet (30 saker, 10 om tilsyn): A) forberedelse til omsorgsovertakelse + kontroll med barnets oms.situasjon i mellomtiden B) hjelpe mor over en krise C) gi nybakt mor en sjanse til tross for alvorlig bekymring om oms.evne (typisk ved rusmisbruk i svangerskapet eller mor tidl. mistet omsorg for barn)

13. Tilsyn ikke alltid nok Tilsyn i hjemmet kan aldri beskytte barn mot overgrep og mishandling. Det er også utenfor formålet med tilsynet. I slike tilfeller har barnet en rett til beskyttelse i form av å komme i sikkerhet Følger ikke direkte av barnevernloven, men av menneskerettspraksis og barnekonvensjonen I stedet for å kritisere antall akuttvedtak: heller ønske økningen velkommen mens man funderer videre på hvordan komme tidligere inn med planlagte tiltak!

14. Pålegg om tilsyn, § 4-4 fjerde ledd Fylkesnemnda vedtar tilsyn ved pålegg – ’tvangssak’ Strengere vilkår: også vilkårene for omsorgsovertakelse må foreligge, jf. § 4-12. Liten veiledning i lovens forarbeider for når eller hvorfor man bør velge tilsyn framfor omsorgsovertakelse Praktisk problem: ikke adgang til å be om politibistand for å komme inn i hjemmet, jf. bvl. § 6-8 Vanskelig å forstå hvorfor vilkårene skal være de samme: kommer i samme situasjon som etter 1953-loven: for sent å forebygge via hjelpetiltak Utg.pkt: omsorgsovertakelse vil i disse situasjonene være best for barnet, forutsatt et relevant plass.alternativ

15. Når benyttes pålagt tilsyn? A) fylkesnemnda er usikker å om en omsorgsovertakelse er til barnets beste, for eksempel fordi det mangler et adekvat plasseringsalternativ B) fylkesnemnda anser ikke grunnlaget for og/eller konsekvensene av en omsorgsovertakelse for godt nok opplyst C) fylkesnemnda ser foreldrenes forbedringspotensial som reelt på relativt kort sikt, selv om barnets oms.sit. i dag ikke er god nok (typisk foreldre i behandlingsopplegg for rusmisbruk) D) brukes som ’sikkerhetsnett’ ved at bvt. holdes løpende orientert via tilsynsfører, slik at det kan treffes vedtak etter § 4-6 andre ledd dersom sit. blir akutt, mens man samtidig forbereder ordinær sak etter § 4-12 (Stang 2007)

16. Pålagt tilsyn lite brukt i praksis ’Tror ikke barnet kan få hjelp ved tvungent tilsyn. Det blir mer å holde familien under oppsyn, at vi går og venter på å gripe inn. (…). Vanskelig å finne en god tilsynsfører. Hvis man får igjennom tvungent tilsyn, er det en måte å holde foreldrene i sjakk på, en alarm, siste sjanse for dem.’

17. Metodisk umulig? ’Tvungent tilsyn blir aldri brukt. Har aldri opplevd det ved dette kontoret. Jeg hadde en sak som ikke gikk igjennom i nemnda. Men tvungent tilsyn kan ha noe for seg. Men vanskelig utgangspunkt for å jobbe. Kanskje metodisk umulig. (…). Vanskelig for tilsynsfører å være der når barna er der. Man føler at det man gjør går ut over barna. Hva gjør man egentlig av godt da?’

18. Barnet har ikke tid til å vente ’Tvungent tilsyn er resultat av at man ikke har tid til bearbeiding av problemene med foreldrene. Med intensivt arbeid kan man få de fleste foreldre til å ta imot tilsyn. (…). Man prøver alltid frivillighet først. Man bruker sin makt og autoritet til å oppnå samtykke. Man unngår nemnda hvis man kan. Når man har prøvd alt, har ikke barnet tid til å vente lenger. Tilsyn innebærer å vente. Bør heller få barnet ut av hjemmet da.’

19. Oppsummering Pålegg om tilsyn bør enten avskaffes eller terskelen bør senkes betydelig, ellers ingen hensikt I § 4-12-situasjoner: å sikre barnet må alltid komme foran hensynet til foreldrene! Ikke gi foreldrene stadig nye sjanser når utsiktene til endring er små og risikoen for barnet ved å forbli i hjemmet er stor Mitt inntrykk at frivillig tilsyn kan fungere bra sammen med andre hjelpetiltak under gitte betingelser: Godt samarbeid med foreldrene, viser evne til å nyttiggjøre seg tiltaket Kompetent fagperson som utfører tilsynet Ikke svært alvorlig omsorgssituasjon for barnet