Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 217 og Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene.

Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
utnytte ledg rom/medløpspasning
«Strykebrettcover og stativ»
Klikk Aktiver redigering i meldingsfeltet.
Astrofysikk & Strålingslovene
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Knight, Kap.23 Refleksjonsloven: qi qr Brytningsindeks, definisjon:
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Velkommen til EKG-seminar
Forelesning 4, Geo 212  Konoskopiske undersøkelser  Bestemmelse av optisk fortegn  Bestemmelse av optisk vinkel  Bestemmelse av lengdehastighet Kjell.
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Kapittel Z Kjernekjemi.
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Naturens former – og formler
MR-teori og medisinsk diagnostikk
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Leksjon 12 - mekanikk - s.297–353 Bøyning av bjelker
Kap.10 Oksidasjon og reduksjon
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Regneark II IN 102 Forelesning 4.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Potensiell energi og Energibevaring
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Mekanikk – kap. 16 Bøyning av bjelker
Fra kap. 2 - Resultanten til krefter
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Kap 15 Superposisjon og normale moder
Algebra Koordinatsystem.
Forarbeid til Newton-besøk
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Ch 4 INTEGRASJON Integrasjon innebærer å finne alle funksjoner F som har f derivert. Disse funksjoner kalles antiderivert av f og formelen for de er det.
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.
Formelmagi 35-1 (35.3) Forskyvingsstrøm (displacement current)
Knight, Kap.35 Polarisering, generelt:
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Av Dan Christian og Stein Jørgen
To krefter angriper i samme punkt
INF 4130 Eksamen 2008 Gjennomgang.
Mandag Excel.
Klikk for å gå videre!.
Forelesning 3 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Regresjonsanalyse Del 2
Kontekstfri grammatikk Endelig mengde T av terminal(symbol)er Endelig mengde V av ikke-terminal(symbol)er Startsymbol S Endelig mengde P av produksjoner.
Laplace Invers transformasjon. Laplace Invers Laplace transformasjon Laplace transformasjon Invers Laplace transformasjon Ved invers Laplace transformasjon.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Regresjon Petter Mostad
Celsius til Fahrenheit
Korteste vei. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Ofte står en overfor ønsket om å finne korteste kjørerute fra et gitt utgangspunkt til et ønsket bestemmelsessted.
A 4 / 5 / 6 B 8 / 10 / 13 C 9 / 12 / 16 D 7 / 8 / 9 E 5 / 6 / 8 Når vi skal beregne et PERT-nettverk tar vi utgangspunkt i forventet varighet for alle.
Øysteins ultrakorte kurs i bruk av regneark IKT for 4A på Sagdalen Strømmen, © 2007 Øystein Gran Larsen,
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Funksjoner Kapittel 2.
Funksjonar i dagleglivet
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
Forarbeid til Newton-besøk
Hva er funksjoner og når bruker vi det?
Regne på bølgelengde, periodetid, frekvens og bølgehastighet Bølger er langsbølger eller tversbølger. Tversbølge (vannbølger, lysbølger) Langsbølge (lydbølger)