Brukermedvirkning i boligsosialt arbeid Boligkonferansen 2011 Torsdag 5. mai Ulf R. Hansen, Tromsø kommune

Agenda Å hoppe etter Cathrine…  Hva er brukermedvirkning Nivå på brukermedvirkning Hvorfor Hvordan Utfordringer Erfaringer fra Tromsø Resultater fra Tromsø Anbefalinger Mål med innlegget:

Hva er Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren i større eller mindre grad har innflytelse. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak. Medvirkning lar også brukeren få lov til å ha ansvar for eget liv og ta egne valg.

Nivå på brukermedvirkning Brukermedvirkning skjer på to nivåer: Individnivå Samarbeid mellom den enkelte bruker og fagpersoner og forvaltning. Brukeren er den som vet best om sin egen livssituasjon. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre. Brukeren kan utvikle en individuell plan sammen med fagpersonell, eller på annen måte ta del i egen situasjon. Systemnivå Brukerorganisasjonene er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer, og med basis i brukerkompetansen, bidra til å utvikle gode tjenester. Dette kan skje gjennom møter, høringer og prosjekter. Individnivå: Ansvar for eget liv, delaktighet i beslutninger ad eget liv, følelsen av respekt og menneskeverd…

Hvorfor brukermedvirkning Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: ” … brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. ” ”Hensikten med brukermedvirkning er å tilføre forvaltningen kompetanse som brukerne har, og å utvikle forslag til endringer som bedrer tilbudet til brukerne.” Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister og skape bedre tjenester. Brukerens verdighet

Hvorfor brukermedvirkning ”Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet.” Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Mestring er en sentral verdi i psykisk helsearbeid, og det er en overordnet målsetting at Opptrappingsplanen skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Selvhjelp kan bidra til at den enkelte mestrer sitt eget liv bedre. Nasjonal plan for selvhjelp (SHdir, Rapport IS 1212) legger grunnlaget for en systematisk oppbygging og styrking av selvhjelpsfeltet. Selvhjelp er en måte å synliggjøre og formidle erfaringsbasert kunnskap på og et «verktøy» for styrket brukermedvirkning. Selvhjelp er en prosess som kan benyttes av den enkelte, alene eller i gruppe. Å delta i en selvhjelpsgruppe kan også bidra til å styrke mulighetene til å nyttiggjøre seg profesjonell bistand. Kommunene bør legge til rette for slik virksomhet.  Sparer kommunale ressurser

Hvordan oppnå Brukemedvirkning http://www.helsedirektoratet.no/psykisk_helse_tjenesten/for_kommunen/brukermedvirkning/brukerkompetanse_36523 For at brukermedvirkning skal bli en realitet, er det nødvendig at brukerne og deres organisasjoner tilføres kompetanse og ressurser. Brukermedvirkning forutsetter at brukeren har kompetanse og ressurser og vet en del om «hva som hjelper». En del brukere trenger mye informasjon for å klare å tematisere sine hjelpebehov. Mange kommuner gir eksempelvis ennå ikke økonomisk eller annen støtte til lokal- eller fylkeslag av bruker- eller pårørendeorganisasjoner. HOLDNINGER / INNSTILLING hos de som møter (eller burde møte) brukerne og deres organisasjoner Troen på at brukeren har rettigheter. Troen på at brukeren evner å ta vare på egne interesser – Uten å bli naive: På ”sitt” nivå. Og troen på at man kan bidra til å utvikle disse evnene

Utfordringer i brukermedvirkning Boligsosial samhandling Holdninger hos byråkraten Maktbalansen Forskjellig språk og kompetanse Forskjellige mål Praktiske. Brukernes muligheter til å delta… Boligsosial samhandling! : Krever stor innsikt, og utholdenhet, hos brukeren Holdninger hos byråkraten? : Hvordan møter vi brukeren? Maktbalansen? : Hvilken rolle spiller brukeren? Tilpasser brukeren seg ut fra behovet for å oppnå noe? Forskjellig språk? : Vi har våre (forskjellige) fagspråk… Forskjellige mål? : Motsetningsforhold

Brukermedvirkning i Tromsø ”Boligsosial handlingsplan 2009-2014” ”Boligsosialt brukerråd”  Brukerpanel Brukerrepresentanter i alle boligsosiale arbeidsgrupper (jobber med 6 av strategiene i BSHP) Brukerstyring: Brukerbasen På individnivå ”Boligsosial handlingsplan 2009-2014” : Ikke del av prosjektgruppa. Brukerutvalg – informasjons/dialogmøter. Konsensus - De må ha følt innflytelse..? Boligsosialt brukerråd : Temadag om Boligsosiale virkemidler nov. 2010 Brukerrepresentanter i alle boligsosiale utvalg (Utvalg basert på 6 strategier i BSHP) : På fange Brukerstyring: Brukerbasen Weronika Årst, leder av Brukerrådet og medlem i noen av arbeidsgruppene: ”Å være med i en gruppe som dette her, oppleves som virkelig brukermedvirkning”

Resultater i Tromsø Samhandling i stedet for konflikter Brukerorganisasjonene er kanaler til politikerne Tilførte ressurser Økt kvalitet i beslutningene For kommunen For brukeren Økt selvstendiggjøring av brukerne Samhandling i stedet for ….: Slipper å bruke tid på negativ dialog Tilførte ressurser: Særlig brukerorganisasjonene har høy kompetanse Økt kvalitet i beslutningene For kommunen For brukeren

Anbefalinger La brukeren være med å utforme eget tjenestetilbud. Bedre boligsosial samhandling! Gjør brukerorganisasjonene i stand til å ivareta brukernes interesser Bruk ressursen brukerorganisasjonene representerer Det å være med å utforme eget tjenestetilbud er viktig for de fleste brukere. Behandlere bør også inkludere pårørende i de deler av prosessene som angår dem og bruker.