Retten til tjenester der du bor, ulike boformer og husleieloven. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Sosialtjenesteloven § 1-1. Bokstav A) - fremme økonomisk og sosial trygghet - bedre levevilkårene for vanskeligstilte - bidra til økt likeverd og likestilling - forebygge sosiale problemer. Bokstav B) - Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Rett til tjenester der du bor. FN konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19 a. NOU 2004:18 s 70 pkt 8.6: Rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid s. 17 pkt. 4.5: Brev av 08.10.02 fra daværende sosialminister: Brev av 04.06.97 fra daværende Sosial- og helsedepartementet:

Retten til tjenester ved flytting Sosialtjenesteloven § 10-1 første ledd Kommunehelsetjenesteloven §§ 1-1 og 2-1 Rundskriv I-43/1999 Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner.

Rett til bolig etter sosialtjenesteloven? Sosialtjenesteloven § 3-4: ”Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.” ”medvirke til” = Planleggingsansvar Etablerer ikke rettskrav for den enkelte

”Bolig” – Variasjon i både tilbud og behov Det finnes ingen boform som passer spesielt for personer med utviklingshemning Varianter: *Eie (eneeie, borettslag, eieseksjon, sameie osv) *Leie (privat, kommunalt, herunder omsorgsbolig *Bolig som ledd i pleie- og omsorgstjenester.

Eie egen bolig St.meld.nr. 23 Om boligpolitikken.

Leie – privat eller kommunalt (omsorgsbolig) En bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg Rundskriv I-19/2000 Status for tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemning Omsorgsbolig – en veileder Rundskriv I-29/97, H-24/97 B

Omsorgsbolig forts. Omsorgsboliger må ikke forveksles med boliger/botilbud som er ledd i omsorgstjenester: - Sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie etter kommunehelsetjenesteloven - Bolig med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 d) – nærmere definert i forskrift av 04-12.92 nr 915, § 7-2 -aldershjem -barneboliger og avlastningsboliger -privat forpleining

Omsorgsboliger/”lovregulerte” boliger Tildeling ved enkeltvedtak Påklages til kommunen Beboerens private hjem, må søke tjenester Husleieloven Betaler husleie Lovregulerte boliger Tildeling ved enkeltvedtak Påklages til fylkesmann eller helsetilsyn Kommunen samlet ansvar for bolig og tjenester Visst vern mot omgjøring jf forvaltningsloven § 35 mv Betaler vederlag (ikke ved avlastning)

Tvang

Sosialtjenesteloven kapittel 4A Vilkår i kap 4A er forebygging, tilrettelegging, andre løsninger i forhold til tjenestemottakerens behov, livssituasjon og forutsetninger Bolig og boforhold er et sentralt vurderingstema - Tilpassninger i boforholdene eller ny tilrettelagt bolig kan gi positive resultater: *Økt trivsel *Vesentlig reduksjon i urolig eller skadelig atferd *Utvikling av ferdigheter

Hva innebærer dette? Kommunene har frihet med hensyn til organiseringen av tjenestene, men Det skal tas tilstrekkelige individuelle hensyn ved valg og utforming av bolig/botilbud Kommunene må være fleksible i enkeltsaker og i sin generelle planlegging

Husleieloven – sentrale bestemmelser § 1-1: Gjelder avtaler om bruksrett til husrom* mot vederlag (husleie) Omfatter også kommunen (som utleier) § 1-2: Husleieloven gjelder hvis ikke annet er avtalt. Loven kan fravikes til gunst for leietaker Husleieloven gir et vern for leietaker – Utleier kan ikke vilkårlig og ensidig bestemme at et leieforhold skal opphøre *Personalenheter, lager for utstyr/medisiner, fellesareal faller utenfor

Husleieloven – sentrale bestemmelser Husleien: - § 3-1 fastsettes til et bestemt beløp - Vaktmestertjenester/sosialtjenesteloven - Hovedregel kun betale for egne bolig rom. - Ved uenighet kan en gå til en takstnemnd jf § 12-2

Husleieloven – sentrale bestemmelser Varighet og opphør Tidsubestemte husleieavtaler etter husleieloven § 9-4 flg. gir leietaker oppsigelsesvern Leietaker kan si opp avtalen med 3 måneders varsel Utleier kan si opp avtalen ved vesentlig mislighold eller være saklig Oppsigelsen må oppfylle formkrav: - skriftlig og begrunnet - opplyse om retten til å protestere innen 1 mnd.§9-7 - utleier må gå til sak hvis protest § 9-8

Husleieloven – sentrale bestemmelser Varighet og opphør forts. - Tidsbestemte avtaler etter husleieloven jf §§ 9-2, 9-3 bortfaller uten oppsigelse ved avtalt tidspunkt. - Minstetid på 3 år

Husleieloven – sentrale bestemmelser Særregler i kapittel 11: - §§ 11-1 og 11-2 har bestemmelser om boliger for personer med spesielle boligbehov av både varig og midlertidig karakter - Boligen øremerkes for dette formålet gjennom klausulering - Reduserer leietakerens rettigheter (opptak av andre i husstanden og utleiers godkjenning ved fremleie) Utleier har opplysningsplikt om slike klausuler!