Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008

Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser): Foreløpig risikokartlegging Detaljkartlegging Vannregionvise forvaltningsplaner for flom Flomforvaltningen i Norge, i lys av direktivets føringer Helhetlig flomforvaltning Fra kilde til utløp Alle ledd i ”forvaltningssyklusen” Planprosessen. Fra nasjonal via regional til lokal planlegging Flomdirektivet – veien videre Kort oppsummering

Å leve med flom INTERESSEVEKKER (til tema: Å leve med flom – link til avslutningen ”og with the flow”) Menneskets tilpasning til flom i uendelig tid (han bygget båt). Manns minne er kort, et til to år, flom er en returnerbar hendelse. En flom av skadekarakter vil komme igjen. Historiske data. Statistikk gir kunnskap om flommens gjentaksintervall. Dvs. dagens 50-årsflom er ikke nødvendigvis fremtidens 50årsflom dersom nye store flommer rokker ved dagens statistikk. Menneskets tilpasning til flom i et historisk perspektiv

EUs flomdirektiv Bakgrunn Store flommer i Europa de siste år med: økonomiske konsekvenser tap av menneskeliv og forurensning Gjelder hele EU nasjonale og internasjonale vassdrag internasjonalt samarbeid

EUs flomdirektiv – hovedmål Redusere skadevirkningene ved flom for: mennesker, miljø, kulturarv og økonomi

EUs flomdirektiv Om flom: Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt Dekke alle varianter av flom uavhengig av årsak Valgfritt unntak: Flom fra avløpsnettet (”sewage systems”)

Flomdirektivet, tre hovedelementer 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (innen 2011) Identifisere de vassdrag (deler) med flomrisiko av betydning 2. Flomrisikokartlegging (innen 2013) Kartlegge områder med risiko av betydning, tre flommer Farekart (inkludert areal, vanndyp og når relevant hastighet) Konsekvenskart (ulike tema – innbyggere, økonomi, etc.) 3. Vannregionvise forvaltningsplaner for flom (innen 2015) For alle vassdrag med flomrisiko av betydning. Definere mål, tiltak og tema med fokus på forebygging, sikring og varsling/ beredskap (helhetlig forvaltning) Klimaendring skal gå inn i vurderingene av framtidig risiko De første konsekvensene av direktivet! Gir frister til levering. Gir produkter (verktøy) som kan brukes i forvaltningen. Verktøy både som kart og planer Fristene er forutsatt at direktivet vedtas i år. For oss i EØS-området vil fristene avhenge av når direktivet blir vedtatt for EØS. Direktivet er ansett ”EØS-relevant”, det anses derfor ikke som noen opsjon for Norge ikke å implementere direktivet. På EU-nivå knyttes implementeringen opp mot Rammedirektivsarbeidet. En egen arbeidsgruppe F rapporterer til de samme organ (SCG og ”Water Directors”). Norge er med i denne (HBE ) I Kommisjonen sorterer arbeidet under DG Environment.

Foreløpig flomrisikoanalyse (del 1) Ansvar: NVE Risiko: Produkt av fare (sannsynlighet) og konsekvens (verdier) Identifisere de vassdrag (deler) med flomrisiko av noen betydning Vurdering basert på tilgjengelig eller enkelt avledet materiale Minimum analyse: Kart over vannregion med nedbørfelt, topografi, arealbruk. Beskrivelse av historiske skadeflommer

Foreløpig flomrisikoanalyse (del 1) Bidrag fra kartlegging i NVE Flomsonekart - detaljerte faresoner (sannsynlighet) Nå – kartlegger også potensiell flomfare på landsbasis, etablering av en flomdatabase (historiske flomhendelser) Aktsomhetskart – potensielt flomutsatte områder: Flate flomutsatte områder, inkl. potensiell vannstandsstigning ”Flomskred” – små, bratte masseførende vassdrag

Foreløpig flomrisikoanalyse (del 1) Kartlegging av risiko (risikoanalyse) Sannsynlighet: Oversiktskartleggingen (potensielt flomutsatt) Konsekvenser: Utsatte verdier må vektes Resultat fra risikoanalyse (GIS) Kart som viser potensielle flomområder ut fra grad av risiko (f.eks lav / betydelig risiko) Områder som framkommer med potensiell risiko av betydning skal i prinsippet kartlegges mer detaljert (del 2)

Fare og risikokartlegging (del 2) Ansvar: NVE Farekart (flomsonekart) Tre flommer: Lav, middels og når relevant høy sannsynlighet Skal vise flomareal og vanndybde/ vannivå Hastighet hvis relevant Konsekvenskart Antall innbyggere berørt (mennesker) Type økonomisk aktivitet som berøres (økonomi) Kilder til alvorlig akutt forurensning (miljø) Verneområder, jf Rammedirektivet (kulturarv)

Vannregionvise forvaltningsplaner for flom Art. 7 (1): …skal utarbeide flomforvaltningsplaner på vannregionnivå (river basin district), inkl. kystområdene Art. 7 (2): …skal etablere “høvelige” mål for forvaltning av flom i vannregioner… med fokus på reduksjon av potensielle konsekvenser ved flom for: Menneskeliv og helse Kulturminner Miljø Økonomisk aktivitet Art 7 (3): ...flomforvaltningsplanene skal inneholde tiltak (virkemidler) for å nå hovedmålene

Vannregionvise forvaltningsplaner for flom For alle vassdrag (deler) med flomrisiko av betydning Bygger på kartleggingen i del 1 og 2 Definere mål for reduksjon av flomrisiko – etablere relevante sikkerhetsnivå Tiltak og prioriteringer for å nå målet I hele ”flomforvaltnings-syklusen”, med fokus på forebygging sikring varsling/ beredskap Utnytte naturlig flomdemping. Styre oversvømmelse i flomsituasjoner? Ikke øke flomrisikoen i andre deler av vassdraget, med mindre dette er koordinert og avtalt mellom de involverte partene (oppstrøms/nedstrøms) Det vektlegges bevaring av vassdragenes naturlige flomdempende funksjon ved å identifisere områder med slik effekt og se etter muligheter for økt (oppstrøms) tilbakeholdelse av vann i flomsituasjoner. Videre er det mest oppmerksomhet om forebygging, sikring og beredskap; mindre på selve krisehåndteringen under flom og reparasjon etter flomskade. Valg av sikkerhetsnivå, valg av tiltak og timeplan for gjennomføring av disse er overlatt det enkelte land, evt det enkelte vassdrag. Dog må det skje en koordinert planlegging innenfor samme nedbørfelt, slik at ikke tiltak for flomsikring i ett område forverrer forholdene i et annet (med mindre det er enighet om dette). I internasjonale vassdrag skal en tilstrebe å lage en felles plan, evt et sett med planer som er koordinert på internasjonalt nivå.

Helhetlig flomforvaltning (i hele flomsyklusen) Sikring Tiltak for å redusere sannsynligheten for flom og/eller flommens innvirkning Forebygging Unngå eller minimalisere flomfare i fremtiden Varsling/ beredskap Flomvarsling, økt bevissthet om flom, kommunikasjon, informasjon Gjenoppretting Assistanse og samarbeid Evaluering Erfaringer fra flomhendelser inn i flomforvaltningsplanene Krisehåndtering Koordinering under hendelsen – tiltak for å begrense skade. Fokus på flommens innvirkning på innbyggere, infrastruktur, eiendom og miljø. Forebygging kan typisk være styring av arealbruk/ utbygging gjennom arealplanlegging, men også utbygging på en måte som medfører minimal skade (flytende hus, flomsikre materialer etc). Sikring kan dels være tradisjonelle vassdragstekniske tiltak eller tiltak på bygninger, dels tiltak for å bevare (evt øke) naturlig flomdemping.

Spesifikt for Norge - tilpasning Noen punkter om Norges utfordringer: EØS medlem Få internasjonale vassdrag (grensevassdrag) Mange vassdrag fra kilde til utløp innenfor egen landegrense Topografi Koordinering med vanndirektivet (= ni vannregionvise planer) Klimaendringene Større fokus mot små, bratte elver og overvannsflommer Mindre endringer i større vassdrag

Flomdirektivet – veien videre Nasjonal organisering av direktivet Direktoratsgruppe Link til Vanndirektivet Opprette en arbeidsgruppe Hva er innholdet i en vannregionvis flomforvaltningsplan? Fleksibelt direktiv - tilpasning Nytteverdi/bruk Detaljeringsgrad Starte pilotprosjekt/er Tilegne oss kunnskap og erfaring ”Best practice” – internasjonale prosjekter Nasjonal organisering av direktivet Direktoratsgruppe Link til Vanndirektivet Opprette en arbeidsgruppe Hva er en flomforvaltningsplan? Hvilke tema, mål og tiltak er aktuelle i slike planer? Fleksibelt direktiv. Tilpasning til våre behov - prioritering Nytteverdi/bruk. Hva ønsker vi? Detaljeringsgrad (vannregion – vassdrag (deler) med flomrisiko av betydning) Data. Eksisterende data og fiktive risikoanalyser? Starte pilotprosjekt/er Tilegne oss kunnskap og erfaring – ’best practice’

Spørsmål: marm@nve.no