Skadedata og risikoanalyser

Presentasjon om: "Skadedata og risikoanalyser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skadedata og risikoanalyser
Hallvard Berg Skred og vassdragsavdelingen Pilotprosjekt FNO 3. juni 2014

2 NVEs oppdrag Forebygge skader ved å: Kartlegge og informere
om fareområder Følge opp kommunal arealplanlegging Varsle flom- og skredfare Planlegge og gjennomføre sikringstiltak Gi faglig bistand under beredskaps- og krisesituasjoner Samme logikk i arbeidet som for flomarbeidet. Helhetlig måte å jobbe med forebyggende arbeid I tillegg til disse punktene jobber vi mye med kunnskapsformidling – 2012, 76 kommuner i 5 fylker kurs og informasjon 10. des. 2018

3 Nytte av skaderegistreringer
Overordnet risikobilde Prioriteringer, forvaltningsplaner Detaljerte analyser Samfunnsøkonomisk kost-nytte Observasjoner til modeller Kritiske skadenivåer God stedfesting er viktig! Med kobling til fareparametre øker verdien vesentlig! Overordnete prioriteringer: Kartleggingsplan Sikringstiltak Varsling? Beredskapsinnsats – prioritering mellom områder Vi bruker mye ressurser på kartlegging av sannsynlighet Konsekvens: mye ”slump”

4 Stortingsmelding 15 «Registreringer som gjøres i tilknytning til skade-erstatninger bør inneholde informasjon som muliggjør senere analyser knyttet til flom- og skredrisiko, og samles i databaser på en form som gjør dataene tilgjengelige for allmenn bruk.»

5 Overordnet risikobilde Skade på privat eiendom 1980 – 2013
Materielle skader 1980 – 2010: erstatninger til private 6,1 Mrd kroner 2011: erstatninger private ca 700 mill kr For 2011: ca 710 mill kr erstatning til private + offentlig infrastruktur Kommunene: 130 mill (meldt til KRD) Fylkeskommuner: 190 mill + Statens vegvesen og Jernbaneverket Totalt: mer enn 1,1 MRD.

6 Overordnet risikobilde - prioritering Foreløpig risikoanalyse flom
3) Simple Examples from PFRA pilot studies from the European mainland gives an overall picture of very complex assessments using a wide range of indicator with different weight ratios to describe the risk on a receptor group. This is logical considering the scale and severity of flood events. In most cases the effects of floods in Norway are of a completely different size. Being sparsely populated as it is, most of the flood event will “only” affect a handful of houses. This on one hand will be reflected in what is considered “significant”. But it should also be affected in the effort undertaken to do the preliminary flood risk assessment.

7 200-årsflom i Drammenselva

8 Stedfesting - detaljerte analyser Flom 2015?
Vannstand, kote 54,0 Vannstand, kote 5,05 Vannstand, kote 5,35 Vannstand, kote 5,20 Vannstand, kote 5,10

9 Sikring mot flom og skred – god samfunnsøkonomi
Bilde fra Finna i Vågåmo Vi holder oppe takten. Har fått ca 50% økning av sikringsbudsjettet de senere år. Mye krise og hastetiltak i tillegg Videre kartlegging og hendelser vil avdekke større behov. Vi er overbevist om at sikring er god samfunnsøkonomi. 2012: 139 sikringstiltak , 103 flomsikring og 36 skred

10 Samfunnsøkonomi - kostnytte

11 Flomregistreringer 2013 – kobling til flomparametre

12 Skadefunksjoner

13 Skaderegistrering og flomparametre

14

15 Visjon Systematisk innsamling av skadedata God stedfesting!
Bygninger: Forsikring Infrastruktur: Eierne (SVV, JBV, kommuner m.v.) Annet: Naturskadefondet God stedfesting! Kobling til fare-parametre Tilgang til alle relevante data for analyse Standardisert format Avklare mht sensitivitet i data